Er du negativ på andres vegne?

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Jeg begynte i ny jobb nå i januar og har derfor blitt kjent med veldig mange nye mennesker. Noe som har slått meg er at majoriteten er veldig negative/pessimistiske (eller hvordan jeg nå skal uttrykke det) på mine vegne når jeg forteller om meg selv. Jeg har også sett det ofte her inne. Det kan også være at jeg er det selv innimellom, så skal ikke klatre opp på noen høy hest her, men begynte å tenke litt over dette når jeg for en'te gang får nesten kliss like kommentarer. Egentlig er det jo utrolig tåpelig å være slik, man burde jo heller være positiv.

 

Eksempel på kommentar jeg har fått fra sikkert 25-30 stykk så langt på den nye arbeidsplassen: "Oi, har du 4 barn, og så jobber du fulltid? Blir ikke det veldig tungt da? Jeg hadde ikke orket det. Kanskje du burde søke om å få redusert til 80% eller noe sånt?" Ikke ordrett fra alle slik, men samme innholdet. Blir litt oppgitt jeg. Hva med å heller si noe sånt som "Det klarer du sikkert kjempefint!". Noen få har bare vært positive også altså, og de aller fleste er kjempehyggelige sånn ellers :-)

 

Dette var jo bare ett eksempel, men det finnes jo masse eksempler på hvordan folk svarer med å være negativt innstilt ovenfor andres valg (som ikke påvirker dem selv). Har dere tenkt over dette noen gang? Om dere er slik? I så fall, hvorfor?

[Anonym bruker]

Er det så negativt da?

 

Hadde tenkt det var et helt naturlig og helt"på sin plass" spørsmål. Det MÅ være mye jobb med 4 barn, tenker jeg. Jeg har ett og er temmelig utslitt til tider.

[Anonym bruker]

På mange måter kan det nok menes som et kompliment, som at "så tøff du er, det står det respekt av",

[Anonym bruker]

På mange måter kan det nok menes som et kompliment, som at "så tøff du er, det står det respekt av",

[Anonym bruker]

Du har ihvertfall tydeligvis ikke nok tid til å lære forskjellen mellom "ovenfor" og "overfor".

[Anonym bruker]

Du er så tøff, Alva Jeg er glad på dine vegne.

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Hehe... Bare mine sosiale antenner som kobler seg midlertidig ut altså? ;-) Kan godt være jeg misforstår dem, men jeg synes fortsatt at det er en rar ting å si for å være ærlig. Jeg hadde jo ikke valgt et slik om jeg ikke mente at jeg klarte det helt fint ;-)

 

Til du første Anonym. Det er ikke mye jobb å ha fire barn, det som er jobb/stress er når de ikke sover rundt enda, og når de er helt små. Jeg synes det er ti ganger mer slitsom å ha vesla på 17 mnd en dag hjemme, enn det er å ta med meg alle tre guttene på buss, ut å spise, og rundt om kring. Har ofte tenkt at når bare vesla begynner å sove rundt og har bikket ca 3 år, så blir det jo rene ferien. Jeg synes ikke det er noe jobb med de to eldste (8 år og 6 år), litt med han på 3,5 år, og MYE med vesla. Antagelig fordi jeg stortrives med store barn og liker å følge dem rundt på aktiviteter, følge opp lekser, bursdager, venner osv, og da blir det jo ikke "jobb" heller.

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Hehe.. Takk :-) Men tøff er jeg vel ikke akkurat ;-)

[Anonym bruker]

Ja, jeg er nok litt sånn. Mot de som har mange barn, de som har lang reisevei etc. Jeg er i utgangspunktet et litt negativt menneske har jeg funnet ut.