Min Angst og tvangspreget hverdag...

[Anonym bruker]

Jeg er en jente på 23 år. Jeg har en datter på snart 4.

Jeg er en god mor men i di siste mnd har jeg fått mer og mer tvangstanker. Som har blitt etterfulgt av angst og skam.

 

Fikk sett et klipp på internett for mange år siden som jeg ikke helt skjønte hva var,men har i ettertid noen år etterpå er jeg blitt redd for at det kan ha vært noe ulovelig.

Det har ført til at jeg har fått fæle bilder i hodet mitt. Leser jeg om barn som blir drept og missbrukt, får jeg fæle tvangstanker om når det skjer osv. Jeg vil ikke ha disse tankene og prøver og riste dem vekk.

Men det har blitt så intenst at jeg har måttet begynne på antideppresiva og jeg går til psykolog.

Jeg klarer ikke lese om pedofili, og barn som har vært utsatt for overgrep etc, Blir psykisk dårlig og får bilder i hodet.

Det har gått så lang at jeg gruer meg til nyhetene begynner for jeg er redd for hva jeg kan få høre, sett osv.

Skal jeg i butikken dras blikket mitt mot framsiden av vg/dagbladet etc. Hvor det gjerne står noen fæle overskrifter.(Alvdal-saken f,eks)

Jeg har mareritt og drømmer fæle drømmer, og har et irrasjonell stor frykt for at jeg skal kunne bli pedofil osv. Jeg vet jo hva jeg er og hva jeg står for, men når tvangstankene og angsten står på som værst så tenker man ikke alltid klart.

Jeg leste en helse bok om pedofili at slike folk likte og kle av barnet, å da fikk jeg automatisk angst for å kle av og stelle min datter( noe jeg i bunn og grunn MÅ gjøre hver da for det er mitt ansvar som mor)

 

Jeg fikk angst for å ha min datter sovende ved siden av meg i sengen for tenkt vist jeg kunne skade henne i søvne mens jeg sov. Gikk så langt at jeg begynte og avhøre henne om jeg hadde voknet henne noe på natten osv. (stakkars jente:)

 

Store deler av problemet med tvangstanker er at man nesten til slutt begynner og tro man "er" tankene sine. Og begynner og holde seg borete fra ting. Jeg kan ikke være i nærheten av barn for jeg har jo slike tanker osv osv... Det er jo så slitsomt. Det er bare det siste halvåret jeg har hatt det slik med tankene. Har alltid hatt litt tvangstanker som å sjekke ting, komfyren, rettetang,strykejern osv. men dette som er nå er jo bissart. Går jo rundt og har dårlig samvittighet. Føler jeg kan bli bedre også neste dag kan jeg ta et skritt tilbake igjen.

 

Dette var litt om min hverdag. Håper på svar.

[Anonym bruker]

Hva med å ikke ta seg selv så seriøst?

Men jeg mener det burde vært en mer skjult avdeling for alle overgreps-nyhetene. Ikke før har en overgrepssak tatt slutt, før det kommer en ny.

Derfor burde de dempe ned disse nyhetene og ikke smøre referatene fra rettssakene overalt.

[Anonym bruker]

Hva inneholdt det klippet du så på nett for noen år siden? Er det roten til din angst?

Forstår jeg deg rett når jeg tolker det dit hen at du har pedofile tanker?

[Gjest Tale30]

Dette hørtes ikke godt ut!! Bra at du har tatt steget for å få hjelp.

 

Du har sikkert hørt dette fra psykologen din, men jeg sier det likevel. Frykten for å bli til et monster (drapsmann, pedofil osv), og frykten for å skulle skade de man er glad i (og andre) er heeeelt vanlig for dem som lever med tvangstanker. Dette har ingenting med virkeligheten å gjøre, det er heller slik at den som er så redd for å utføre slike ting er ekstra beskyttet mot å gjøre det. Man har jo en sterk frykt for å gjøre det, og det vil stoppe eventuelle impulshandlinger i raseri, i søvne osv. Også når man sover har man kontroll over det man gjør. Det er ytterst sjelden at noen utfører vold i søvne, og det skjer ikke når man har så sterke sperrer mot det å skade andre som personer med tvangstanker har.

 

Men det som KAN være skadelig i din situasjon er hvis du stenger datteren din ute fra all intimitet. Tenk på at denne nærkontakten med deg er helt naturlig - og viktig. Utfordre tvangstankene dine, og føl deg sikker på at du ikke kommer til å gjøre noe galt - for det gjør du ikke! Det å si at pedofile liker å kle av barna, vil jo si at de får en seksuell tenning av å se en naken barnekropp, ikke at de syns stellsituasjonen er en koselig tid.

[Anonym bruker]

Husker ikke helt hva det inneholdt. En mann som hadde sex med en person så det bare ovenfra(er så mange år siden) men har i ettertid fått litt angst over at det kan ha vært for noe. Var bare på en tilfeldig side.

 

Har ikke pedofile tanker , men har ufrivillige tanker. Skjønner ikke hva du mener med dette?

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg hadde akkurat de tankene som deg for noen år tilbake. Jeg var hadde en enorm angst for at jeg skulle bli pedofil og skade barn. Jeg så for meg de rareste ting i hodet mitt og kunne knapt være sammen med barn uten at angsten kom. Det som utløste det til meg var en reportasje om pedofile jeg så på TV + at jeg på den tiden studerte psykologi og da leste om dette. Samtidig var jeg nedenfor på denne tiden, og da var det dette angsten "hengte" seg på. Som deg, hadde jeg også slitt en del med ansgt og depresjon mange år forut (hypokonder). Men disse tankene var desidert det verste jeg hadde hatt. Jeg var så deprimert og langt nede på denne tiden pga mine tanker, og trodde jeg var verdens dårligste person.

 

Men til slutt stod det så dårlig til med meg, at jeg måtte åpne meg for mine nærmeste + at jeg fikk profesjonell hjelp. Jeg klarte etterhvert å bli kvitt disse tankene, og innse at jeg ikke "var" tankene mine.

 

Jeg er sikker på at du også vil klare å komme deg gjennom dette og bli kvitt angsten. Vit at du ikke er alene om å ha hatt det slik som du har det nå. Jeg husker selv at noe av det verste var at jeg følte meg så alene med mine dystre tanker og angst. Men jeg vil anbefale deg å oppsøke hjelp - du trenger ikke å ha det så vanskelig som du har det nå. Og du føler sikkert at du er en dårlig person pga tankene dine, men det er du IKKE. Husk det.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Jeg har fæle tanker , men vil ikke si det rett i at det er "pedofilie tanker", Det syns jeg høres litt feil ut. 11:59.

 

For pedofil er jeg ikke.

[Anonym bruker]

Takk for fine svar. Det er helt forferdelig, og noe av den verste angsten jeg også har vært borti.

Jeg tror mye av roten til dette er det videoklippet jeg så,¨

(tror egentlig ikke det var noe alvorlig)

+ at jeg har en fantasi at min samboer er dominant i sengen "lekevoldtekt" noe som jeg vet er mellom meg og han. Det har vel egentlig bare blitt en feilkobling i hjernen min ved at dette er noe som er ekkelt og ulovelig. Også har det bare ballet på seg:/ om at jeg er en ekkel person osv.

[Anonym bruker]

Hei kjære deg, du er ikke alene om ha skremmende tanker! Det er faktisk ikke uvanlig å ha slike tanker når man sliter med angst og tvangstanker.

 

Det som er sikkert, er at du ikke kommer til å gjøre NOEN av tingene du med skrekk ser for deg at du plutselig skal gjøre. Det gjelder alle med tvangstanker. Du er livredd for å gjøre tingene, derfor får du angst av det. Det er noe helt annet enn at du holder på å miste kontrollen, eller har lyst til å gjøre de tingene.

 

Nå er ikke jeg noen psykolog, men jeg fikk bort noen av de verste tankene ved å konsentrere meg kjempehardt om andre ting når tankene kom. Kanskje du kan skrive en liste med temaer du kan gruble over, også tvinger du deg selv til å tenke på temaer fra listen når de skremmende tankene dine kommer?

 

Til slutt så "orket" ikke tvangstankene mine å komme, fordi de skjønte at jeg nektet de plass i hodet mitt. Høres kanskje rart ut, men det var en type kognitiv selvterapi som funket for meg

[Anonym bruker]

Hei hvordan går det med den som skrev her? Noen som vet hva som er anbefalt av terapi hvis man plages av fæle tvangstanker????

[Anonym bruker]

Hvilken profesjonell hjelp er best på dette området? Kan man bli helt kvitt tvangstanker? Turte dere å fortelle det til de nærmeste når det sto på?

[Anonym bruker]

Dytt

[Anonym bruker]

Kjære deg! Jeg har egentlig ikke tenkt til å si så veldig mye om angsten din og tvangslidelsene, men jeg har lyst til å kommentere på det du skrev noen innlegg ovenfor om at du fantaserer om at mannen din skal være dominant i senga og "liksom-voldta deg". Å ha sånne fantasier er ikke så uvanlige som du skulle tro - det fins til og med et navn for det: playrape. Playrape kan, for utenforstående, se ut som en grusom voldtekt, men hemmeligheten og magien i playrape ligger i at det som skjer er avtalt på forhånd, og at du har et "stoppord" du når som helst kan bruke dersom det er noe i veien. Spenningen ligger i at man føler seg hjelpesløs, men likevel trygg. Du må være trygg på deg selv, og på den som tar kontrollen. Slik du beskriver deg selv høres det ikke ut som det vil være noen god idé å leve ut fantasien din, men skulle du noen gang bli trygg nok på deg selv til at du kan legge deg selv i noen andres hender for en stund vil det garantert være en opplevelse som bringer deg og mannen din tettere sammen. Hvem vet - kanskje det kan være sunt for deg også? Å føle at noen tar kontroll, at du kan slippe deg selv helt og bare eksistere?