Orker ikke mannen min mer!!!

[Anonym bruker]

Er så møkkalei hele fyren. Det er mye som gjør at jeg er lei, men det har bare tatt helt kaka i det siste.

Han har vært sykemeldt over en lang periode pga depresjoner, og bare gått hjemme. Nå har han vært friskmeldt ett par måneder (det visste ikke jeg før nå nylig!!). Han gidder ikke å gå ut i jobb igjen, og sitter på ræva hjemme hver dag foran pcen og tven. Ikke gidder han å gjøre noe som helst hjemme heller, så ALT faller på meg.

Hadde medlidenhet med han først, han har jo vært deprimert, men nå er jeg bare lei... Økonomien vår kjøres rett i grøfta om ikke han får seg en inntekt ganske kjapt. Har jo sparepenger, men vil helst ikke bruke de fordi han ikke gidder å jobbe..

 

Vet ikke hva jeg skal gjøre, går ikke å snakke fornuft med han. Har mest lyst til å pakke sakene mine å reise, men har ingen steder og dra, og vil heller ikke pga barna våre

[Anonym bruker]

Visste ikke det før nylig?? Du må jo ha merket at han ikke har noe inntekt lengre...

[Anonym bruker]

Han fikk lønn i desember, for november. Merket det da han ikke fikk lønn nå i januar.

 

HI

[Gjest]

Hvis han bare sitter og stirrer i veggen høres det ikke ut som om han burde sluttet på pillen riktig enda for å være ærlig.

[Anonym bruker]

Det er lite du kan gjøre for å tvinge ham til å jobbe, men han må få en attest fra siste arbeidsplass om at han har jobbet der og har blitt sykmeldt. Dermed har han et relativt bra utgangspunkt for å søke uføretrygd, men da blir det å søke hos NAV... og de er ikke gode å overtale selv med et bra utgangspunkt.

 

Men dere må prøve det for han/du må jo ha en inntekt. Hvis han får innvilget tidsbegrenset uføretrygd (er vel det beste man kan håpe på), må det sendes inn meldekort med et visst intervall. Det er relativt enkelt, men det vanskelige er å huske når de skal sendes inn. Så det må nok du hjelpe ham med hvis du fortsatt står ved hans side.

Det er ikke umulig å komme seg igjen etter en depressiv reaksjon, husk at Bondevik og mange flere har hatt en slik. Men ut fra innlegget ditt virker du neppe tålmodig nok til å gi ham ett år å komme seg på.

[Anonym bruker]

Føler faktisk at jeg har vært ganske tålmodig jeg.. Han har vært sykemeldt nesten ett år. Jeg har tatt meg av det meste hjemme denne perioden. Ble bare så utrolig forbanna når jeg fant ut at han er friskmeldt, og han har vært det så lenge uten å si noe til meg. Har heller ikke sagt til han at jeg er forbanna, han ligger og sover, og jeg sitter her og er forbanna i fred....

Han har ikke en gang søkt om dagpenger, det hadde i det minste gjort situasjonen litt bedre da. Han er nødt for å ha en inntekt, jeg har ingen mulighet til å forsørge oss alene.

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg skjønner deg godt, HI!!!

 

 

[Anonym bruker]

Jeg også skjønner deg veldig godt!!

[Anonym bruker]

Selv om mannen din skulle få innvilget dagpenger, vil han nok miste dem så snart NAV stiller noen krav til ham. Dvs NAV forventer at de som mottar dagpenger er reelle arbeidssøkere, som kan innkalles til arbeidssøkerkurs hos dem, og som har samtaler med saksbehandler om hvilke jobber som er aktuelle å søke på, og de vil legge inn CVen hans i sin base slik at det kan komme forespørsler fra bedrifter o.l. Slike møter med NAV skjer ikke ofte, men ofte nok til at det vil avsløre grundig at han ikke er reell arbeidssøker.

 

Få heller en attest fra lege og arbeidsplass, og søk på midlertidig uføretrygd. Dere trenger jo det.

[Anonym bruker]

Hvis mannen får kreft eller må amputere et bein, da er det bare å skille seg da, uten å se seg tilbake?

Tenk om det hadde vært deg selv? Det går an å søke om hjemmehjelp og slikt.

[Anonym bruker]

Men han er jo friskmeldt! Får vel ikke uføretrygd og hjemmehjelp om man er friskmeldt vel?

 

HI

[Anonym bruker]

 

Det har du helt rett i!

 

Ikke rart mange reagerer på trygdede hvis de tror det er så lettvindt å få varig eller midlertidig uførestønad!!! For det er det ikke!

 

Nå er det ikke noe som heter midlertidig uførestønad lenger, men det var jo det for inntil et år siden. Det heter AAP nå, og det er 3 stønader som er slått sammen til 1.

 

Han er friskmeldt, og da har han ikke krav på noe. Han kunne hatt krav på AAP dersom han fortsatt var syk etter at sykepengeperioden gikk ut. Det er han ikke, så han må bare komme seg i jobb igjen.

 

Høres nesten ut som tenåringsfakter det der at han sitter bare hjemme som friskmeldt...det kan man jo ikke gjøre når man er voksen og har barn!

 

Hvordan er det med det arbeidsforholdet som han ble sykemeldt fra, er han fortsatt ansatt der? Hvis ikke så kan det hende han har krav på dagpenger.

 

 

[Anonym bruker]

Selv om han er friskmeldt, er det ikke sikkert han er frisk. Bruker han noe form for terapi?

 

Hvis han har vært hos legen har han vel fått time hos psykolog siden han har slitet med depresjon? Dette er ille ting og ta lett på, og det kan ta lang tid føf man blir frisk.

 

[Anonym bruker]

Jeg hadde seriøst klikka tror jeg.

Jeg har selv vært sykemeldt pga depresjoner, og for å bli frisk MÅ man faktisk etterhvert ta seg litt i nakken og ta ansvar for seg selv. Man blir på ingen måte bedre av å sitte å synes synd på seg selv. Han har sikkert gått på antidepressiva, og hvis han er friskmeldt så må han i hvert fall være godt på bedringens vei.

Ja det er synd på ham, men jeg får lite sympati med folk som bare setter seg ned og gir opp og syns synd på seg selv. Forlang at han tar tak i livet sitt, det er eneste måten han kan bli frisk på!

[Anonym bruker]

Idiot. Du skjønner ikke at han har depresjon enda da?!

[Anonym bruker]

Da må du snakke med lege og Nav. Han trenger vel mer hjelp. Dere må gå i terapi. Eller om du ikke gidder er det jo bare å dumpe han.

[Anonym bruker]

Vet du hva FRISKMELDT betyr, idioten??

 

[Anonym bruker]

Jeg ble "friskmeldt" selv om jeg ikke klarte å gå utenfor døra aleine p.g.a. angsten!!

 

Jeg kasta opp, dreit på meg, svette ut alle klærne jeg hadde på meg, og hadde sånn hjertebank at alt gikk rundt og jeg gikk på trynet i øst og vest... men frisk var jeg, sa legen!!

 

Har det falt seg inn HI, at legen sier alt er bra, også er det kanskje ikke det?? At han kanskje er langt nede i hullet enda, men ikke får til å formidle det skikkelig eller at legen ikke vil høre??

 

Han er nok livredd, tenker jeg, og bare venter på at du skal reise fra han, siden han er så udugelig. Og med sånne tanker kommer men INGEN VEI. Og sannsynligheten for at han forteller deg ALLE sine tanker og bekymringer, som f.eks at legen ikke tror på han, er ikke så høy.... Been there....

 

Men bare reis, om du er så lei av å ta vare på han. Det er ytterst sjelden at noen går fra depresjon til "gir faen og blir lat" holdning. Har man vært laaangt nede, så er det så fantastisk å kunne ta oppvasken eller dusje!! at latskap er ikke akkurat et symptom på at man er frisk!

 

Hadde mannen min reist fra meg, da legen ikke trodde på meg lengre, jeg mista jobben og orker ingen, verdens ting....da vet jeg ikke hva jeg hadde gjort...men positivt hadde det ikke endt! Han ble ved min side, støttet meg, tok seg av hus, kjæledyr og barn. I TO ÅR.

 

Ble bare litt over middels provosert av dette innlegget og svarene du har fått....!

[Anonym bruker]

Haha, er det virkelig så mange som tror når legen gir sykemelding for depresjon i ett år av gangen, så tar depresjonen slutt etter nøyaktig den tida - Pling!

Da kunne jo legen bare ha gitt ham sykemelding i fjorten dager, og så friskmeldt ham, og Pling! Han ville vært frisk og Staten ville spart maaange penger... Eller nei, fastlegen er ikke noen allmektig mann som kan bestemme slikt. Det finnes mengder av kroniske sykdommer som legene ikke greier å gjøre noe med.

[Anonym bruker]

Hei!

 

Det var da voldsomt på mangel på empati - både for deg og mannen din i disse svarene Er vanligvis bare en kikker på dib, men dette må jeg bare svare på.

 

For det første: Det er ikke rart at du er sliten og lei, og at du nå bare fokuserer på de dårlige egenskapene hans. Du er jo bare et menneske! Men forsøk å tenk tilbake; Den mannen du bor sammen med nå, var det han du ble forelska i? Hvordan var mannen din før han ble syk? Og da mener jeg ikke før han ble sykemeldt, han var antakeligvis syk lenge før det.

 

Sjansene er store for at han fremdeles er syk, men legen kan ikke sykemelde han lenger etter et år. Da må han over på AAP, og NAV må inn i bildet. Er han syk nok, er det store muligheter for at han ikke evner å ordne dette selv. Det er også mulig at han ikke har klart å forstå hva legen har forklart han - fordi han er syk.

 

 

Så da faller de neste skrittene desverre på deg - igjen. Du må bestille en time hos fastlegen hans. Forsøk å få han med deg, men klarer du ikke det, går du alene. Fastlegen har taushetsplikt overfor deg, men kan lytte på hva du forteller om hans atferd, for så å vurdere om han fremdeles fyller kriteriene for depresjon.

 

Du må også bestille en time hos NAV. Ring kundesenteret, og be om time hos saksbehandleren som har ansvaret for hans fødselsdato i din kommune. Igjen - forsøk å få han med deg. Du kan forberede deg ved å gå inn på www.nav.no og fylle ut følgende skjema for han så langt det lar seg gjøre (søknad om arbeidsavklaringspenger): https://www.nav.no/Om+NAV/Skjemaer/Privatpersoner/vedleggsveileder?key=229735&languagecode=53

 

Legen hans må levere legeerklæring der han støtter kravet, er du lur, får du legetimen før navtimen, slik at du har med deg denne legeerklæringen til nav. Husk å forsøke å tilbakedatere søknaden slik at dere får fra det tidspunktet sykmeldingen hans nådde maksdato. Be legen gjerne om en egen erklæring om dette.

 

Så tilbake til din situasjon:

Det er mye på deg, og det blir mye på deg fremover dersom mine teorier stemmer. Derfor håper jeg du har noen rundt deg som kan hjelpe. Hans foreldre? Dine foreldre? Søsken eller venner? Er det noen som kan hente i barnehagen en dag i uken, og dra hjem å lage middag til dere? Noen som kan avse to timer i uken til å vaske gulv for dere? Har han en kompis som kan ordne snømåking og annet velikehold? Har du en ok arbeidsgiver som kan gi deg velferdspermisjon med lønn til de avtalene du må følge mannen din på? Oppsøk gjerne din egen fastlege, slik at han/hun kan ta vare på deg opp i alt dette. Mannen din er syk, du trenger hjelp, og involver mennesker du stoler på som er med på å gi deg energi. De som er nyskjerrige og bare stjeler energi fra deg, må du sette grenser for. Forsøk å få barnevakt slik at du får gjort ting som gir deg energi - en treningstur, et kafèbesøk med en vennine eller en kino. Det er desverre lenge til han blir frisk, og du må ta vare på deg selv også. Planlegg ukene, planlegg middagene, send en vennine på butikken en gang i uken med en handleliste. Kanskje noen kan ordne litt klesvask for dere? Noen må ta vare på deg, slik at du kan ta vare på mann og barn.

 

Ønsker deg lykke til - jeg vet ikke om mine råd hjelper deg noe på vei.