Jeg ville han skulle fri

[Anonym bruker]

Jeg trenger litt tilbakemeldinger, strenge som sympatiske. Jeg aner at jeg er en smule utenfor rimelighetens grenser. Noe grunnet hormonelle tilstander, annet grunnet den jeg er

 

Jeg har vært sammen med min samboer i snart 3 år. Han har fra dag en visst at om jeg skal få flere barn (har 2 fra før), så vil jeg være gift først. For han var det et ønske å få barn. Ikke hos meg i starten. Og for han var det helt opp til meg, han lot meg ta valget, han ville velge å være hos meg uansett sa han. Når jeg endelig tok avgjørelsen, på at jeg var klar for flere barn ble han selvfølgelig veldig glad. Vi skulle ikke begynne prøving sånn umiddelbart og i fjor sommer ble det tema om giftemål. Jeg ønsket å blir gravid før jul og påpekte igjen at jeg ønsker å være i det minste fridd til før graviditeten. Jeg vet jeg var lite smart der for egen del. Jeg ble gravid, og han hadde ikke fridd. Nå sitter jeg her med baby i magen og er helt knust.

 

Min samboer på sin side fastholder at han alltid vil være med meg, han vil gifte seg med meg. Han har planen klar, han venter bare på en spesiell dato. Dette har han sagt i dag etter at jeg igjen har grått mine tårer. Jeg tipper han sikter seg inn på årsdagen vår.

 

For meg blir det seendes ut som at for han var det den datoen som var viktig. Og ikke at det var VIKTIG for meg å være fridd til før graviditeten. Han sier: jeg visste ikke du ville bli gravid så fort. Jeg visste ikke du ville bli så lei deg.

 

Dette var VIKTIG og jeg har gjort det klart fra dag 1. Samtidig som at jeg gjorde det klart at jeg ville ikke fri.

 

Jeg er bare kjempe kjempe lei meg for dette. Noen dager går det fint og jeg tenker det ikke er så farlig. Andre dager er jeg helt knust omtrent. Dette er ikke første gang han drøyer med ting som er viktig for meg. Og jeg blir bare veldig lei meg.

 

Årsdagen vår er bare et par uker unna. Og jeg er redd for hva som vil skje da... Blir jeg glad? Eller blir jeg sånn passe "jaja" og er fortsatt egentlig bare skuffet. Jeg vet ikke hvordan å snu det. Når han frir ønsker jeg å være fra meg av glede, ikke tenke på at dette skulle han gjort før.

 

Jeg trenger noen som kan gi meg støtte og nye synsvinkler!

Eller bare kjeft fordi jeg er helt bak mål

[Gjest]

Jeg forstår at det er viktig for deg å bekrefte forholdet deres ved å være forlovet og etter hvert gift, og det virker jo absolutt som om samboeren din anerkjenner dette. Mest sannsynlig ønsker han å gjøre dette til en spesiell opplevelse for både deg og han, og han vil (av uviss grunn) vente til en spesiell dato ...

 

Kanskje du bør prøve å se dette fra hans side også? Det er jo ikke som om han nekter å gifte seg med deg - det ble bare ikke helt som du hadde sett for deg. Kan du ikke forsøke å senke skuldrene litt og glede deg til at han "når som helst nå" kommer til å prøve å overraske deg? Jeg synes det er fint at han ikke bare frir etter at dere har spist fiskeboller på torsdag - bare for å få det unnagjort! Han vil tydeligvis gjøre litt mer utav dette, og det bør du forsøke å sette pris på!

 

Slapp av, dette kommer til å ordne seg helt fint Når du stresser så mye med dette, så blir det antagelig vanskelig å nyte øyeblikket når det først kommer ...

 

Lykke til som snart forlovet, gravid superjente!

[Anonym bruker]

At du gråt og sa det var fordi han ikke hadde fridd i tide, skaper ikke noen god settting for å fri. Han vil vel ikke minnes frieriet med gråt og beskyldninger mot han. Man ønsker å fri fordi man vil skape noe positivt, ikke bare å avverge beskyldninger mot seg selv. Å bruke ord som "knust" vil vel gjøre at de fleste kan få piggene ut og at han svarer slik han gjør at han vil fri senere, sier at han er ganske storsinnet.

 

Det du skriver om planlegging av graviditeten og hvem som først ville dere skulle bli gravide så blir jeg ganske forvirret av det du skriver. Uansett så er du blitt gravid og det har jo gått kjapt fra dere traff hverandre eller ble sammen, hvis det er det som er årsdagen som snart kommer. Jeg forstår ikke hva du skriver siden du også sier at dere har vært sammen i 3 år.

 

Kommunikasjon er ikke lett. Det handler heller ikke bare om klar tale, men også om å se den andres behov, og det må gå begge veier. Man har ikke rett til å få det akkurat slik man vil, andre har også tanker om ting. Og det kan være like viktig for han soom frieri før graviditet er for deg.

[bella1980]

Det første jeg vil si til deg er at jeg tror nok du hadde tenkt litt annerledes rundt dette hvis du ikke hadde vært hormonell og gravid akkurat nå. Skjønner at du tenker som du gjør, er i noenlunde samme situasjon selv, men at du føler deg knust over det tror jeg det i stor grad er hormonene som gjør.

 

Når samboeren din sier at han har planen klar og venter til en spesiell dato, så er det jo så enkelt som at han vet godt at et frieri er viktig for deg. Han ønsker å vente til en dato og en anledning som vil gjøre det spesielt og minneverdig for deg i steden for, som noen annen nevnte her, en torsdag etter fiskebollene... eller enda verre, tenk om han hadde blitt lei mas og styr og hadde sånn halvhjertet fridd til deg etter en sånn diskusjon bare for å bli ferdig med saken? Han vet at det er viktig for deg, men tenk om han også skulle begynne å analysere og gruble over ting og da spurte seg selv: "hvorfor er dette så viktig for henne? Er det å være gift viktigere enn den hun gifter seg med?"

 

Det at han har lagt en plan er bare et bevis på at han vet at det er viktig for deg. Prøv å stresse ned litt, slik at du lar han slippe til med å overraske deg. Eller så risikerer du at frieriet blir ødelagt av negative følelser og unødvendig krangling. Det kan jo for øvrig også tenkes at han planlegger å fri akkurat når fødselen er overstått eller noe sånt? Bare sånn i tilfelle årsdagen skulle komme og gå uten at noe skjer...

 

[Anonym bruker]

Takk for svar damer. Og dere har helt rett. Jeg trengte å få satt ting litt i perspektiv. Hormonene mine styrer på. I dag, og som de fleste andre dager, går det helt fint at han ikke har fridd før graviditeten. Det endrer ikke hvordan jeg føler for han. Og på hormonelle dager virker det som den største tragedie i mitt lille hode

 

Jeg er heldig som har en type som holder ut mine hormonelle dager. Gravide hormoner som pms hormoner.

 

Og til deg som tok opp om det er viktigere å være gift enn den jeg er gift med. Nei Som sagt har jeg to barn fra før. Det er derfor det er så viktig nå. Jeg var yngre da og tok feile valg. Jeg fikk barn med en jeg ikke hadde planer om å slå opp med og vi hadde lyst på barn. Men inni meg visste jeg at jeg ikke ville gifte meg med han. Jeg forsto ikke den gang hva det betydde. Jeg trodde det betydde jeg var en person som ikke synes giftemål er viktig. Det var feil. Det betydde at jeg på et plan visste jeg ikke ville dele hele mitt liv med han. I dag er jeg med en mann jeg vil gifte meg med, vil dele livet mitt med. Og selv om jeg vet dette ville jeg ikke igjen bli gravid uten å vite at jeg hadde sagt "ja".

 

Å lage barn er enkelt å gjøre selv om de rette følelsene ikke er der.

Denne gang ville jeg være sikker på at jeg hadde forpliktet meg på det forholdsbaserte planet før vi lagde et barn til.

 

Inni meg vet jeg forskjellen og forpliktelsen er her allerede. Men likevel ønsker jeg det symbolske. Og det er derfor dette er viktig for meg. Og dette har min samboer visst i snart 3 år.

 

Takk for innspillene deres