Når regnes man ikke lengre som "alenemor"?

[Anonym bruker]

Jeg er alenemor, og bor alene med barnet mitt. Betaler alle utgifter til barnet, ting det trenger osv..

 

Nå har jeg og barnefar kanskje funnet tilbake til hverandre. Vi har begynt å "holde på" igjen - å teste ut om vi kan få det til å fungere, men er ikke offentlig sammen enda(fortsatt hemmelig tilogmed fremfor venner og familie, vi vil være sikre om vi blir sammen igjen). Vi bor altså ikke sammen og han har ikke noe mer samvær(alene) enn normalt, men han er en del på besøk.

 

Når må jeg gi beskjed om at jeg ikke lengre er alenemor, til NAV osv? Til han evt flytter inn eller til vi er i et offentlig forhold eller .. ? vet jo ikke enda OM jeg kommer til å fortsette å være alenemor eller om vi blir sammen igjen...

[Anonym bruker]

Her syns jeg du bør snakke med nav å være ærlig.

Vanligvis kan en være samboer i ett år før en mister stønader som alenemor, men når det gjelder barnefar er det mye strengere. Noe som bare er rett og rimelig!

 

Når en søker om os, stønad til barnetilsyn osv må en opplyse om en tilbringer mye tid sammen(husker ikke ordlyden eksakt), og siden det her har skjedd en endring bør du informere om det. Det er veldig mye fokus på dette, og det pågår kampanjer hele tiden for å få tatt de som urettmessig mottar stønader. Sjansen er stor for at noen kan se at han er mye på besøk, og melde dere.

 

Ta en prat med nav å hør hva de sier. Når dere er blitt et par igjen mister du støadene, har ingenting å si om dere er samboere eller ikke.

[Anonym bruker]

Så lenge dere er kjærester og har sex er dere sammen og du er ikke alenemor.

Det er det samme om det er bare dere eller hele byen som vet det.

[Anonym bruker]

Hvis BF ikke bidrar noe økonomisk og du har alle utgiftene med tanke på husleie og slikt selv, så bør du vel regnes som alenemor? Man kan jo ti og med være kjæreste med BF å regnes som alenemor med mindre BF bidrar økonomisk!

[Anonym bruker]

okei.

 

Det er det jeg og tenker, greit at det er kjekt med de pengene jeg får men jeg vil ikke være en typisk "snylter" - jeg vil jo være ærlig! Men enn så lenge er jo alt så usikkert, derfor vet jeg heller ikke hva jeg BØR gjøre, om jeg skal vente litt eller snakke med dem med en gang. Vi har hele tiden hatt mye kontakt, for vi har vært gode venner og det har vi vært ærlige om helt fra starten av, men fikk allikevel innvilget en del OS siden vi faktisk ikke var kjærester ELLER samboere. Noe vi fortsatt ikke er. Men han er ikke så veldig mye mer sammen med oss enn han har pleid å være, vi bare oppfører oss litt annerledes.

 

Men så er det også det; OM vi blir sammen igjen men venter med å flytte sammen, da har jeg fortsatt samme utgiftene men mister mye av inntekten. Skal jeg leve på kjæresten da..? Studerer fulltid så har ikke mulighet til å jobbe, og lånekassen gir ikke ekstra stipend med mindre man er samboer..? Baby er også veldig liten og krever mye mammatid - er ikke i bhg så jeg kombinerer baby med skole. HELDIGVIS har jeg en flink og snill og hjelpsom familie som stiller mye opp til barnepass om det trengs, hvis baby ikke kan være med på skolen

 

Men egentlig er det vel ingen her som har et helt "ordentlig" svar, sånn om hva som faktisk må gjøres, så får vel ta meg en tur ned på NAV en dag til uka ..

[Anonym bruker]

bf bidrar ikke økonomisk, jeg betaler alt selv og alt er som normalt - jeg får bidrag og betaler ellers alt selv.

 

vi bare snakker om å bli sammen igjen - vi har ikke noe kjærestelignende forhold enda og heller ikke sex

[Anonym bruker]

Feil 17:54

 

Sålenge en har et forhold med barnefar er en ikke alenemor. Hvor mye utgifter en har, om en er student eller jobber, har ikke betydning. Om han bidrar økonomisk har også lite å si, fins mange i forhold som sliter med fordeling av utgifter. At den andre parten ikke bidrar klassiferer ikke disse menneske som aleneforelder av den grunn.

 

HI,: nå påstår du plutselig dere ikke har noe særlig kontakt likevel?! At du er student har ingenting å si. Fins amnge som sliter når den ene velger å utdanne seg. Selv slet jeg som tusenvis av studenter gjør hvert år, dette var dog før jeg fikk barn og ble alene. Syns det er en uting at staten skal betale utdannelsen din, når du attpåtil synes å være i et forhold.

[Anonym bruker]

Så hva legger du i det at dere nå holder på igjen? Det du skrev i HI.