Har du sluppet unna store kriser i livet?

[Anonym bruker]

Jeg har det. Har sluppet unna mobbing, alvorlig sykdom og tragiske dødsfall i familien... Jeg har jobbet middels hardt gjennom skole og utdanning og fått gode karakterer, hatt litt ungdommelig kjærlighetssorg og kommet meg fint gjennom tider med trang økonomi... Alt har vært så greit, liksom. Er jeg heldig? Eller gjør mangel på motgang mennsker pregløse? Ingen livskriser på 35 år... Hva med deg?

[Anonym bruker]

Sånn er det med meg også.

Har faktisk tenkt endel på det i det siste, pga alt det jævlige som er på nyhetene. Ikke ble jeg mobbet, ikke har jeg blitt misbrukt på noe vis, jeg har vidunderlige foreldre som har hjulpet meg på alle vis, jeg er lykkelig gift, har 2 nydelige barn som er friske, jeg har god jobb og ok økonomi, ikke opplevd sykdom eller dødsfall i nær familie (utenom forventet pga alderdom).

Det verste jeg har opplevd i livet er nok å bli bedratt av eksen min, som samtidig satt meg i litt kjedelig inkassogjeld. Det ga meg litt kjærlighetssorg en periode, men jeg innså fort at det var en lykkesak at han forsvant. Og det sier vel sitt om hvilket "beskyttet" liv jeg har vært så heldig å leve

[Tante Blås Squaw]

Dette var koselig lesning ) Unner dere alt godt!

[Anonym bruker]

Jeg er 33, vil ikke si jeg har sluppet helt billig. Har opplevd noe mobbing, alvorlig sykdom selv, alvorlig sykdom i nær familie over mange år, et samlivsbrudd som jeg tok tungt, to spontanaborter .. Det spørs hva man skal regne som store kriser.

Ja jeg vil si du er heldig som har sluppet unna, jeg så for meg at de fleste på vår alder hadde opplevd litt av hvert.

Men om mangel på motgang gjør mennesker pregløse? Du har sikkert ditt eget preg uansett ? Du skal være glad så lenge du slipper unna. Det kommer tidsnok.

En lærer mye av motgang, men det er temmelig slitsomt når det står på og særlig når det skjer flere uheldige ting etter hverandre.

[Moonfreckle]

Jeg har hatt min del av 'kriser'.

Men hvis jeg skal sammenligne med diverse saker man leser om i tabloidene o.l. så har jeg jammen vært heldig likevel.

 

 

 

[Anonym bruker]

Har hatt litt motgang, men kom meg gjennom det. Mobbing, spiseforstyrrelser, selvmordsforsøk, selvskading, seksuelle overgep (veldig mange negative handlinger starter på s, merkelig nok), depresjoner og fattigdom. Da jeg var liten og vokste opp hos min narkomane mor, så var det ikke mye penger og materielle goder. Dere kan jo tenke dere hvorfor!

 

Men i dag er jeg lykkelig gift med far til mine tre barn, vi har en ok økonomi, friske barn, fint hus, jeg har høyskoleutdanning og i tillegg har vi en skammelig flott kattepus! :-)

[Anonym bruker]

Kan vel tenkes at man opplever de samme tingene forskjellig også? Jeg hadde altså fryktelig lite penger en periode i livet (28.000 i året da jeg bodde på hybel på VGS) og fikk ikke hjelp fra foreldrene mine med unntak av mat i helgene og skolebøker... Jeg måtte pent finne meg i å disponere pengene klokt, men søren det vart hardt... Ser likevel på det som en svært nyttig erfaring. Og jeg er stolt over å ha klart meg uten hjelp! Andre ville kanskje endt opp som bitre fordi foreldrene ikke ville hjelpe?

[Anonym bruker]

Stikk motsatt.

Er fortsatt bare tenåring, men er midt i en krise nå, i tillegg til at jeg har vært svært syk i flere år nå.

Ble mamma alt for ung, og har mye styr innad familien.

 

Heldigvis har jeg aldri blitt mobbet, får bare 6'ere på skolen, og har det greit økonomisk. Har fantastiske venner, og gode tilbakemeldinger på skolen - både faglig og sosialt, og det som går på det intelligente.

[Anonym bruker]

Jeg tenker også mye på dette.. Jeg ble mobbet da jeg var yngre, men ikke noe som har satt sine spor. Jeg vil påstå at jeg er en "tøff" jente, som ikke lar meg pille på nesen. Og det har jeg alltid vært, så mobbing har liksom ikke gått innpå meg..

 

MEN jeg har aldri opplevd overgrep, dødsfall i nær familie, svikt.. Ingenting.

 

Har gode foreldre, fått masse hjelp opp igjennom tidene, har en trofast og snill samboer.. Vi er begge friske, ingen av oss har vært i noen alvorlige ulykker.. osvosv...

 

Jeg går liksom å venter på at noe fælt skal skje snart..:s For hvorfor skal vi ha det så greit, mens andre har det helt jævlig..?

 

 

[Cat.68]

Nei jeg har virkelig ikke sluppet unna, men synes det er godt å se at andre mennesker får slippe. Jeg ønsker jo ingen å måtte oppleve noe av det jeg vært igjennom.

 

[Teline]

Jeg har hatt min del av små og store kriser. Det er klart det har formet meg, bla annet har det gjort meg veldig bevisst på mine verdier og hva jeg vil ha i livet mitt.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg tenkte en lignende tanke senest i helgen som var - at ingen som har stått meg nær noengang har gått bort. Min oldemor lever til og med enda.

 

Men tidligere denne uken døde en av mine beste venninner.

Så fort kan livet snu...

 

Nå har livet mitt vært tubulent i følere år, da. Men aldri mistet noen så nær, før nå...

[Anonym bruker]

Vil si jeg har det ja:) Selvom jeg har en far som er narkoman og ble knivstukket av min onkel osv, så syns jeg at livet har vert ganske lett for meg:)

[Anonym bruker]

Et par store kriser har jeg opplevd, min mor døde for noen år siden og jeg har selv fått en meget alvorlig diagnose (som ser ut til å holdes i sjakk). Ikke mye i forhold til hva andre har gjennomgått, men likevel såpass at jeg håper vi har unnagjort litt slik at årene framover blir rolige.

[Anonym bruker]

Jeg har hatt min del av kriser, men har vel kommet velberget gjennom dem. Kriser er vonde, men min erfaring fra min egen del og andre som har opplevd kriser er at de gjør deg sterkere, mer reflektert og at man kanskje setter pris på livet på en annen måte og ikke tar ting som en selvfølge? Jeg ville gjerne vært foruten noe av det jeg har opplevde, men på den annen side er det de opplevelsene som har gjort meg til den jeg er i dag. Vi får bare gjøre det beste ut av livet vårt :-)

[Anonym bruker]

Det kommer jo litt an p[ hvordan man ser p[ det..

 

Det [ finne min mor i koma p[ sofaen med hjernebl;dning da jeg var 11 [r, og min far var laaaangt hjemmefra, var ikke spesielt festlig. Det var knallt;ft [ se sin mor s[ n'r d;den/ hun l[ i koma i en uke, og vi fikk beskjed om at vi kom til [ miste henne. Hun overlevde heldigvis uten men.

5 [r senere fikk hun hjerteinfarkt, noe som ogs[ var ganske t;ft.

 

Som 20/[ring m[tte jeg ringe etter ambulanse fordi min far falt og brakk ryggen.

 

Alle disse tingene har g[tt bra, og de lever i bese velg[ende enda, men det er klart det har preget meg.

 

Det var heller ikke s[ moro [ oppleve at eksen min var utro med b[de menn og kvinner.

 

Men totalt sett synes jeg at jeg har v'rt heldig, ting har g[tt bra, og jeg har et veldig godt liv/ med en fantastisk mann. Og det jeg har opplevd har jo gjort meg til dne jeg er idag, de hendelsene har f[tt meg til [ g[ ned den veien jeg har gjort. S[ jeg hadde nok ikke hatt det s[ bra idag hvis dette ikke hadde skjedd.

Men jeg har veldig respekt for livet, og for at ting kan endres fryktelig fort, og jeg er veldig bevisst p[ [ v're takknemlig for det jeg har.

[LillaGorilla♥♥]

Jeg skulle ikke v're anonym/ og for;vrig aner jeg ikke hvorfor jeg f[r s[ rare tegn i innlegget mitt....

[Anonym bruker]

Jeg var mobbeoffer med flere innleggelser pga skader etter kraftig juling. Psykisk mobbing var allikevel verst.

Vurderte å ta mitt eget liv. Jeg ble reddet i siste liten.

På en dag ble jeg overflyttet til ny skole. (5.kl)

De brukte lang tid på å bygge meg opp igjen. Fikk mye hjelp av en omsorgsfull lærer og medelever.

Etter det har mitt liv vært en eneste stor opptur.

Toppidrettsutøver, toppkarakterer, meget bra jobb, gift med en kjekk mann, nydelig barn, nytt og stort hus, god økonomi, mange og gode venner og en fantastisk famile.

Tror ting går så lett for meg nå fordi jeg har opplevd så stor motgang som barn. I dag føles alt så fantastisk og lett. Det er ingenting som kan knekke meg.

Veldig takknemlig for de som tok vare på meg da jeg trengte det som mest.

[Anonym bruker]

bank i bordet sier nå jeg

 

er 32 år og har vel gått greit igjennom. Litt småmobbing på barneskolen, men vil ikke si det er en stor krise. Ingen uventet dødsfall i familien, alle er friske og raske. Har aldri hatt kjærlighets sorg. Og vil ikke ha det heller

 

Har stort sett det ganske bra.

 

Hadde en liten nedtur i fjor når det gjelder meg og sambo, men det er jo bare barnemat i forhold til hva andre går igjennom

[Anonym bruker]

Klikk på keyboard symbolet nede til høyre på skjermen og endre keyboard språket tilbake til norsk. Skjer med meg hele tida, uten at jeg vet hvorfor.