Har lyst å bli fosterhjem for et barn... men...

[Anonym bruker]

Er det stor sannsynlighett for at barnet blir hos oss til det er myndig?

Er så redd barnet og vi blir veldig knyttet, så blir det revet fra oss...

 

Det er det eneste som holder oss igjen.

 

Noen med erfaringer, historier? pos og neg?

 

Hilsen en med mye å gi

 

 

[Anonym bruker]

Vet litt om dette, men ikke personlig erfaring. Kan dessverre ikke komme med personlige detaljer om det jeg vet, annet enn at de jeg kjenner har full omsorg for et barn som er blitt deres, og som jeg aldri i verden tror vil tas fra dem. En solskinnshistorie.

 

Det er veldig ulikt fra situasjon til situasjon, men dere kan komme med deres ønsker, og ingen kan tvinge dere til å ta imot et barn hvis dette ikke føles riktig. De vil kanskje forsøke å finne et barn som det er stor sannsynlighet ikke vil kunne komme tilbake til foreldrene. Dette har barnevernet erfaring med.

 

Det du kan tenke på, er at de barna som er i en situasjon hvor kanskje det kan føres tilbake, har like mye behov for omsorg og et hjem der de føler trygghet. Om det blir sånn at det kan komme tilbake til de biologiske, ja så har dere gjort en uendelig god jobb for det barnet i den perioden! De som gjør dette, vet nok også at dette kan skje, og innstiller seg på det. Det er ikke slik at man lures på noen måte, det er full åpenhet hele veien. Men viktig at dere tenker gjennom hva dere ønsker. Kanskje adopsjon er mer aktuelt, for eksempel?

 

Ta kontakt med forsterhjemsforeningen, eller hva det nå heter, og prat med dem. De er vant til akkurat slike tanker du har.

[Anonym bruker]

Altså, du vil at barnet skal være der til det blir mynig, ja? Ikke omvendt? For da er det vel lite vits.

 

Det negative for dere, er jo at det kanskje kommer til å oppstå problemer mellom dere og ungen. Ungen vil ha mamma eller pappa, så er ikke dere det.

 

Det er masse positivitet i å være fosterforelder! Man hjelper noen som har det vanskelig. Og i noen tilfeller, redder du barnet fra et veldig dårlig miljø.

[Anonym bruker]

Takk for svar!

 

Tenkter på at barnet er hos oss fulltid til det blir 18 ( og kan velge selv). Det må gjerne bli lenger også.

 

Tenker f.eks på om vi får en 10åring inn. Barnet blir knyttet og veldig glad i oss og vår familie, så får mor/far barnet tilbake, og til de omgivelsene som barnet kom fra og måtte ut fra i begynnelsen. Klart det er positivt for barnet å ha hatt en fin tid sammen med oss, OG får mor og far tilbake. Men det barnet blir jo også såret av å måtte reise bort fra oss igjen. Huff, sikkert dårlig formulert dette men...

 

Men ja, dette er av egoistiske grunner. Vi har flere barn selv og ønsker en stabil tilværelse, ikke mange fosterbarn ut og inn.

 

Vi er veldig klare til å ta imot et barn, hva det enn fører med seg. Men vi vil ha dette barnet så lenge som mulig. Håper fosterhjemstjenesten kan hjelpe oss med det

 

HI

[Anonym bruker]

Hadde sjekket med barnevernet.

 

Finnes nok noen tilfeller som er på permanent basis, men vet at mange er midlertidige også. Kommer vel an på hver enkelt barn det.

[Anonym bruker]

Takk for tips!

[Anonym bruker]

Det er mange motstridende interesser her.

Etter det jeg har lest om foreldre som går til rettssak for å få barna sine tilbake, får de ofte høre at barnet nå har vent seg til en tilværelse i fosterhjemmet. Ei skrev at hun fikk høre det enda barnet hadde vært borte fra henne i bare ett år! Så da får man ikke følelsen av at det biologiske prinsipp teller så mye.

 

Må bare si at jeg syns det er et dårlig karaktertrekk hos fosterforeldre å håpe at barna ikke blir tilbakeført til foreldrene. Fosterforeldre får tross alt betalt for å være det, nettopp fordi de ellers ikke kunne forventes å ta seg av barna.

 

Og så er det et problem at hvis barna husker sine foreldre godt og vil tilbake til dem, kan de bli rasende og ukontrollerte etter samvær med foreldrene. Leste om en fosterfamilie der de etter hvert krevde at barna fikk mindre samvær med sine foreldre, ellers klarte de ikke å ha dem lengre. Så det er mye ekkelt her...

Foreldre har krav på samvær etter loven.

 

Jeg mener at hvis barna vil tilbake til sine foreldre bør de få lov til det, da kan det tross alt ikke være så ille i foreldrehjemmet. Og det å ta barna bort fra foreldrene er en VELDIG drastisk løsning, som langt fra er en dans på roser. Det er ikke gitt at fosterforeldrene er perfekte heller.

 

[Anonym bruker]

Vi hadde aldri i livet holdt et barn her som vil hjem og har mulighet til å komme hjem til sine biologiske foreldre. Jeg har utdanning innen barn, og har mye erfaringer med barn med spesielle behov. Jeg ser når jeg må snu pinnen for å si det slik.

 

Vi vil hjelpe et barn som sannsynligvis ikke kan komme hjem til sine foreldre igjen. Det er jo bedre at vi blir fosterforeldre til et slikt barn, enn at et slikt barn ikke får fosterhjemsplass. Jeg spurte om det finnes slike barn?

Noen som trenger plass livet ut.

 

Klart barna helst skal få være hos sine foreldre så lenge det lar seg gjøre. Har ikke noe med det å gjøre heller.

 

Vi vil bli fosterforeldre, men ikke til 10 barn ut og inn i flere år, men til ett. Er det urimelig da? Har en familie også å ta vare på, selv om vi har mye hjerterom til et barn til.

 

HI

[Anonym bruker]

Foreldrene kan fremme sak om å få tilbake omsorgen hvert eneste år. Det er selvfølgelig de tilfellene der man ser at det er lite sannsynlig, men en 100% trygg tilværelse blir det aldri, verken for dere eller barnet..

[Anonym bruker]

Foreldrene kan fremme sak om å få tilbake omsorgen hvert eneste år. Det er selvfølgelig de tilfellene der man ser at det er lite sannsynlig, men en 100% trygg tilværelse blir det aldri, verken for dere eller barnet..

[Anonym bruker]

Jeg som svarte deg først. Ja, det finnes tilfeller der det f.eks. er et lite barn, som med stor sannsynlighet ikke vil kunne føres tilbake til biologiske foreldre. Poenget er vel at dette ikke er adopsjon, men fosterhjem, og i dette ligger ingen 100% garanti. Men ut fra foreldresituasjonen kan man nok lese hvordan dette kan gå. Og jo lenger tiden går, jo mindre sannsynlig at barnet kommer tilbake vil jeg tro, og i noen tilfeller kan det faktisk bli mulig med adopsjon. Jeg forstår dine følelser rundt dette!

 

Men, barnets beste vil alltid komme først, og godt er det!

 

Jeg vil tro dere vil bli tatt imot med åpne armer, og de vil prøve å finne en match til dere, som sagt vil dere kunne velge selv om dette er noe som passer.

 

Synes det er flott dere vurderer å hjelpe et barn på denne måten!

 

 

[Anonym bruker]

...oi, ser de to over har skrevet omtrent det samme, men da fikk du ihverfall flere svar.

[Anonym bruker]

Det er bra at du ikke vil holde igjen et barn som vil hjem. Men selv om fosterforeldrene kjører et barn hjem til foreldrene vil barnet nokså snart bli etterlyst (av skolen) og hentet av politiet.

 

Barn som trenger plass livet ut? Det er vanlig med barn som har spesielle behov, der foreldrene er blitt bedømt som for ressurssvake til å ta seg av dem. Disse barna vil nok ikke bli tilbakeført til foreldrene. Og selvsagt ikke barn der foreldrene er døde.

 

Men hva med narkomane foreldre? Det er vel alltid en sjanse for rehabilitering. Men så må retten bedømme sjansen for tilbakefall osv... Og da har jo barnet oppholdt seg stadig lengre i fosterhjemmet.

[Anonym bruker]

 

Vi er fullt klar over at det aldri er 100 sikkert at et barn kan være hos oss for alltid, men vi ønsker iallefall å prøve å få et barn der det er stor sannsynlighet for dette. Det var vel det første spørsmålet mitt.

 

Har stor forståelse for at det er barnets beste som teller her. Ikke misforstå meg.

 

Gleder meg til prosessen kommer igang, og at vi kan få enda et lite menneske å ta oss av

 

Takk for mye hjelp!

[Anonym bruker]

Du virker fryktelig naiv i forhold til det å bli fosterforelder. At dere liksom skal gi dette barnet som f-eks. er 10 år et så godt hjem at det aldri vil reise fra dere igjen. Det kan jo tenkes at det vil skje, men fosterbarna så vel som andre ser gjerne på fosterfamilien som et midlertidig stopp, og ønsker seg hjem til sine foreldre, sin mor.

 

Som fosterforeldre møter du ofte barn med tilknytningsproblemer av ulik type og grad. Muligens fordi de har vært i mange fosterhjem, muligens fordi de har fått lite omsorg som liten, muligens fordi de vil hjem igjen.

 

Ja, det er mange barn som trenger den omsorgen et fosterhjem er, men det må være på dets egne premisser.

[Anonym bruker]

Har noen naboer som var fosterforeldre. De fikk ei jente på 8 år inn i hjemmet, og hun var der i 3 år. Hun syntes det var fryktelig å reise fra dem, pga at hun nå endelig hadde fått et stabilt liv med venner og familie. Hun var 11 da hun måtte tilbake til foreldrene. Vet at denne jenta nå ikke er hos foreldrene igjen. Naboene slutta å være fosterforeldre. Det ble for mye. De har noe kontakt med denne jenta som nå er 17. Hun ser tilbake på livet hos dem som veldig minneverdig, og hadde ikke vært den samme jenta uten de 3 årene, men skulle ønske hun kunne vært der til hun ble "stor".

 

Det er dette jeg tenker på da. Tenker på barnet også!

Vi kommer til å ta til oss et fosterban og behandle dette på lik linje som våre egne barn. Mulig det har tilknytningsproblemer, men dette vet vi jo ikke enda. Tror du har missforstått meg litt 12.00. Vil gjerne ha et barn som kan være hos oss en stund PGA at det ikke skal vandre fra plass til plass, og tilknytningsproblemene kan bli større..

 

Igjen: Vil barnet hjem, og får lov til det, stopper vi ingen.

 

HI

 

 

[Anonym bruker]

Så flott at du vurderer det! :-)

Du er klar over at det er fler alternativer? Beredskapshjem, besøkshjem.... Men velger dere å bli fosterforeldre, må dere gjennom noe som heter Pride kurs. Der blir dere "opplært" og i tillegg vurdert om dere er egnet, eller kan takle dette.

Når dere da får et barnet, er det aldri garanti for at det kommer til å være hos dere til det er myndig. Men som nevnt over, kan det være en meget stygg sak, og da er det jo liten sjanse for at barnet returnerer tilbake til biologiske foreldre. Men så har en ofte andre familiemedlemmer som også kan begynne å kjempe for barnet.. Og det kan selvfølgelig være en påkjenning å ha barnet mens dere vet det pågår rettsak og lignende. Men jeg synes det er flott at dere tenker på det, det trengs så absolutt!!!!!!!!! Og jeg tror de som er det, sjelden angrer. Dere blir fulgt opp av saksbehandleren til barnet, og får hjemmebesøk, og dere kan når som helst ta kontakt om dere lurer på noe. (slik skal det i alle fall være)

 

Lykke til!! :-)

[Anonym bruker]

Pride-kursene lærer at de foreldrene som fratas barna er gatenarkomane nesten alle sammen. Men hvis man tenker seg om litt... prosentvis er det ganske få gatenarkomane og prostituerte her i landet (sikkert flest i Oslo), og langt fra alle disse har barn.

[Anonym bruker]

hm har ingen erfaringer selv, men kjenner ei veninne der familien hennes var fosterhjem for to barn. En liten på 2 år og en på hm 17? De hadde da fra før 4 biologiske barn, og det endte med at deres egen yngste datter ble seksuelt utnyttet av han på 17.

 

Etter dette har jeg blitt litt skeptisk, men samtidig er nok dette et skjeldent tilfelle..

[Anonym bruker]

Jeg velger å ikke bry meg om ting som hører til sjeldenhetene.

Takker igjen for mange innspill. Vi har snakket om dette i lang tid, så vi er nok klare nå

 

HI

[Anonym bruker]

Hei HI:) Så fint at vi har sånne mennesker som deg. Har dere tenkt på muligheten å adoptere et barn ? Dere vil jo gjerne ha 1 barn til det blir myndig så da er det kanskje bedre?

[Anonym bruker]

Isåfall må det falle seg slik for fosterbarnet vårt. At vi får adoptere det. Vi hadde gjort det på flekken, hadde alle omstendigheter vært korekte! Adopsjon er en veldig lang prosess, og det er flere som er barnløse som vil adoptere.

Jeg har mine egne barn nå jeg, men vil gjerne hjelpe et barn til. Vil gjerne hjelpe et som er litt større Derfor har vi snakket en del år om å bli fosterforeldre.

Vi har begge alt for mye kjærlighet og erfaringer med barn, slik at en slik sjanse kan vi ikke gi slippl på, hverken for oss eller barnet som kommer til oss.

 

HI

[Anonym bruker]

Jo større barnet er jo vanskeligere er det vel å få adoptere det, men det er klart at i noen tilfeller har ikke barnet noe hjem å vende tilbake til.

[Anonym bruker]

Det er mange enslige mindreårige flyktninger som trenger et hjem. Kan det være noe?

[Anonym bruker]

Absolutt noe det 13.16

 

HI