Noen som har skumle barnehagehistorier å fortelle?

[Anonym bruker]

Bare sånt som har gått bra da! Har barnet ditt kommet bort noen gang osv?

[Anonym bruker]

Datteren min kom vekk for de ansatte på en tur. Hun hadde funnet en sykkel, og syklet avgårde. Dem hadde lett etter henne både ansatte og foreldre. Dette var på en tur i en dyrepark som var for alle som hadde mulighet til å bli med. Hun hadde vært borte såpass lenge at styrerinnen hadde begynt å gråte av redsel, da det var noen store bekker, og bratte skråninger utenfor området der. Heldigvis gikk det bra, men jeg kjente jeg ble rimelig skjelven (hønemor på snart 37 år ) når dem fortalte dette når jeg hentet henne. Dem var utrolig lei seg, og det skal sies at dette er eneste hendelsen på 2 år. Jeg er super fantastisk fornøyd med barnehagen, og kan ikke få rost dem nok. Det er desverre så fort gjort sånne ting, men det skal jo ikke skje. Datteren min hadde ikke sykkel hjemme enda. Vi kjøpte det til 2 års dagen hennes som var 1,5 mnd senere. Hun var rimelig ivrig på å sykle, og hadde kommet seg fort avgårde.

 

I tilegg var datteren min døv på dette tidspunktet, så det var ikke enkelt å forklare at dette ikke var lov å gjøre/at det var farlig :/

I dag har hun full hørsel etter operasjon, og jeg merker stor forskjell på sånne ting, pluss at hun selvfølgelig har blitt eldre

[Anonym bruker]

Skulle hente lille knotten på 2 år, men de fant han ikke. Lette overalt! Var ca 4 barn igjen på avdelingen og de hadde ikke sett han på lenge. De to som var på vakt spurte om vi var helt sikker på vi ikke hadde henta han fra før av... både jeg og pappaen var med og henta den dagen...Tror vi hadde huska det hvis vi hadde henta han fra før av liksom...

 

Fikk mer og mer panikk!! Til slutt fant vi han i et område litt bortenfor barnehagen. Heldigvis inngjerda!! Han sto å hylte og hadde heeelt panikk!! Uff får helt vondt i magen av å tenke på det! Tenk om de var på tur en annen plass da? De var jo ofte nede med vannet 20 minutter fra barnehagen! Tenk hvis de hadde glemt han der... :S

[Willy Wonka]

Herregud så grusomt. Hva sa barnehagen?? Fikk det noen følger?

[Anonym bruker]

Samboeren min skjelte ut de to assistentene på vakt. Jeg var så sint og redd (og full av gravidhormoner:p) at jeg bare gråt.. De kom med alle mulige dumme unnskyldninger og prøvde å le det bort!! De fikk advarsel fra styrer, og hun ene jobber der ikke lenger, men vet ikke om det var pga dette, eller hun hadde planer om å slutte..

 

 

[Anonym bruker]

Jeg har en, som barnehageansatt.

 

Jeg hadde seinvakt, og all avdelingene var ute, for det var sommer og fint vær. Jeg måtte følge et av barna på do, så jeg sa fra til de andre som da så til barna fra min avdeling. Da jeg kom ut igjen så manglet et av barna fra avdelingen. Jeg spurte om hun var hentet, men det hadde ikke vært noen foreldre der i mellomtida. Vi lette overalt, inne og ute, og fant ikke jenta noe sted. Vi samlet resten av barna inne på et rom slik at to av oss ansatte kunne løpe langs veiene. Vi kunne ikke skjønne at hun skulle ha kommet seg ut av barnehagen, men borte var hun jo, så vi lette og lette.

 

Tilslutt måtte jeg ringe mor og si fra. Hun ble helt fra seg og skulle komme med en gang. Kort tid etter ringte hun tilbake. Hun hadde ringt far, som hadde kommet for å hente jenta, hadde sett henne på uteplassen til barnehagen, løftet jenta over gjerdet og dro uten å si det til noen!

 

Det skjedde ikke flere ganger med dem, men jeg har opplevd flere ganger å ha leiteaksjon etter barn som har blitt hentet uten at foreldrene har sagt fra. Vi kan ikke se alle barna hele tiden, så når jeg står med ryggen til, og mor eller far bare vinker på ungen fra porten så er det fort gjort å utløse en leteaksjon.

[Anonym bruker]

Til 18:58: Dere som jobber der burde vel uansett sett at faren løftet henne over gjerdet? Hvem som helst kunne jo ha gjort det..

[Anonym bruker]

Helt enig, 19.44! Blir helt skremt av å høre dette.

[Anonym bruker]

Haha, tror nok jeg kunne plukket med meg mange unger over gjerdet rundt omkring. Ofte ikke voksne i nærheten. Kan jo hende barnet hyler om det er en fremmed... Men ellers tror jeg lett man kan plukke med et par.

[Anonym bruker]

Det har skjedd flere ganger ved henting at verken jeg eller de barnehageansatte ikke har funnet datteren min. De ler og spøker det bort hver gang. Vi har heldigvis funnet henne omsider hver gang også, vasende alene rundt i en eller annen utkant av arealet - uten tilsyn, og alltid i nærheten av gjerdene som er lett å klatre over.

Til slutt tok jeg det opp på foreldremøte. De ble bare sittende stumme med et underlig ansiktsuttrykk. Hørte verken "beklager", eller "dette skal vi snakke om" e.l.

[Anonym bruker]

Hvordan er det mulig for MAX 3 voksne å alltid ha øynene på 21 barn???

 

Det er HELT umulig å få alt med seg.

 

At foreldre er så komplett idioter at de ikke gir beskjed når de snapper ungene med seg er for meg helt uforsåelig!

[Anonym bruker]

Vi bor ti min å gå fra bhg. Det går en gangsti ved siden av en trafikkert vei, som man må følge og krysse for å komme til huset vårt. En dag i bhg så hadde min da (nylig fylte) to år gamle sønn blitt lei seg i bhg og kommet seg ut en port og gått hjemover. En dame hadde funnet han ca 500 m fra vårt hus på denne gangveien og ringt bhg og spurt om de savnet en liten gutt... Og levert han tilbake...

Skummelt om han hadde nådd å skulle krysse veien.

 

En far som hadde hentet sønnen sin fant datteren min på 1,5 år på parkeringsplassen utfor bhg i mørket på vinteren... Og gått inn med henne...

 

 

Heldigvis har det gått bra begge gangene, tenker med skrekk på hva som kunne skjedd.

 

Lurer også på om mine barn er litt glade i å stikke av ? Men det skal jeg bare understreke, at jeg er superfornøyd med bhg på alt utenom akkurat dette. For slike ting skal ikke skje.

[Anonym bruker]

Når jeg var lita, spiste bestevenninna mi, blader fra en kjempe giftig plante! Husker de som jobbet i barnehagen var helt fra seg når de oppdaget hva som hadde skjedd. og venninna mi ble hentet av legen i bygda.

 

det gikk bra! Hun fikk middel som å nøytralisere giften.

[Anonym bruker]

Helt enig! Noen foreldre tror vi skal klare å se alle barna heeeele tiden, og hvis noen faller så er vi dårlige som ikke så det.

Hos oss teller vi barna hvert kvarter eller oftere.

Skulle vi sett alle hele tida måtte alle lekt med det samme slik at de var rett rundt oss, og hvor kjekt er det for barna?!?

 

Det at barn kan være borte lenge før det merkes er forferdelig, men at de kan hentes uten at vi ser det hvis noen bare tar de med...ja, det kan nok dessverre skje.

[Anonym bruker]

Vel, da må dere forlange styrking av grunnbemanningen, for om jeg må bytte bleie på et barn og et annet slår seg og trenger trøst.... hva skal vi gjøre da om klokken er 16.00 og det er to på jobb? Ikke bytte bæsjebleie? Da blir dere jo rasende... Samle 10 barn som leker på hele uteområdet før en plukker opp og ser om den som har slått seg er alvorlig skadet?

 

Nei, jeg klarer ikke å ha øynene mine på hvert enkelt barn til en hver tid. Jeg klarer å vite på hvilken del av uteområdet de er, men jeg klarer ikke å observere hver bevegelse de tar. Jeg klarer heller ikke å garantere at de ikke blir kidnappet i barnehagetiden, bare at jeg vil oppdage det raskt om de er borte.

 

 

[Anonym bruker]

Når du har et stort uteareale med lekestativer, busker og hjørner og man på seinvakt er 4 voksne igjen til å passe på de barna som er igjen ( alt fra 40 - 0), så sier det seg selv at man ikke kan se alle på en gang.

 

Samtidig så kommer det foreldre som vil prate, unger slår seg eller må tisse osv. Det er derfor vi har høye gjerder, barnesikret port og barnesikring på alle ytterdører slik at barna ikke skal komme seg noe sted på egenhånd, lister til å krysse av etterhvert som barna går hjem, og rutiner for hvem som har oversikt over hvilken del av uteområdet. Men det hjelper lite når foreldrene ikke tenker lenger enn nesa er lang og løfter barn over gjerdet, lar porten stå ulåst osv. Da er det ikke rutinene våre som svikter, men foreldrene som ikke følger reglene.

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Det er bra naivt å tro at de ansatte i en barnehage skal ha 100 % kontroll på ALLE barna til ENHVER tid. De er ikke supermennesker ser du, og har som alle oss andre kun et par øyne. Hvor lang tid tror du det tar å lempe en unge over et gjerde?

Ja, vi skal forvente mye av de som passer på unga våre, men de bør da pokker meg kunne forvente et snev av fornuftig oppførsel fra oss foreldre også!

[Anonym bruker]

En gang da venninna mi skulle hente janta si på 15 mnd i barnehagen visste hun at hun kanskje fremdeles sov, så hun titte mot vognen på soveplassen ute og så at den var tom. Fint tenkte hun og gikk in for å hente henne, de fant henne ingen steder, men kunne se fra der de sto at vognen var tom. Lette over alt, men fant henne ikke.

Venninnen min fikk ikke fred på seg og gikk derfor helt bort til vognen for å se skikkelig... Der han jenta utenfor vognen, bevisstløs!

De hadde ikke strammet selen i vogene sikkelig så hun hadde kommet seg nesten utav og hang etter nakken i selen!!!

Tenk om hun hadde hengt andre veien!! Da hadde hun vært kvelt!

Venninnen min bare gråt da hun fikk henne løs og så at hun pustet og de ansatte måtte komme å ta begge to inn og tilkalle lege... Ingen skader, men hun hadde dvimt av fordi hun hadde kavet sånn for å komme løs...

 

Tenk så JÆVLIG!

[Anonym bruker]

Det var en gang en gutt med ganske så mye fantasi. En dag fortalte han at han hadde syklet til barnehagen, vi tenkte gjorde ikke så mye ut av det, for dagen før hadde han "tatt bussen " osv... Han var vel 5 år(muligens eldre, det var FØR de begynte på skole som 6 åringer) Han ville gjerne gå inn aleine, så det hadde han fått lov til noen ganger av mor...

Etter en stund så ringer en lettere fortvilt pappa, og lurte på om poden var i bhg`n, noe vi bekreftet.. Da fikk vi kjeft fordi vi ikke hadde gitt beskjed.. .. Utifra fantasi, tilfelle der han før hadde sagt andre "usanne" ting om hvordan han hadde komt seg til barnehagen så hadde vi ikke reagert..

Historien var, han hadde sittet på stuen og sett på tv, om morgenen, så hadde han blitt lei av å vente på at de skulle dra til barnehagen. (Hadde en baby i hus).. Så poden hadde tatt sykelen og syklet, et ganske langt stykke langs godt trafikkerte veier i Oslo, opp med Holmenkollveien/stasjonsveien.... Flaks at ikke noe gikk galt!!

[Anonym bruker]

Jeg var lærling i en barnehage for noen år siden.

En dag da jeg var ute sammen med barna måtte jeg på do.Jeg sa i fra til de andre å gikk inn. I gangen ser jeg 2 av de elste ungene ( som hadde fått lov til å være inne sammen med en ansatt) Hadde klart å dra ut barnesikring ut av kontakten å var i ferd med å stappe hver sin smale gjenstand i i hullene. Ekelt å tenke på hva som kunne ha skjedd hvis jeg ikke hadde måttet gå på do akkurat da.

[Anonym bruker]

Jeg jobbet i barnehage i utlandet og der var det flere barn per voksen enn det som er vanlig her hjemme. Det var kaskje 7-8 barn i alderen 2-6 år per ansatt. Vi var på tur til et slags badeland. Flere av de minste drev og koste seg i et lite badebasseng.

 

Plutselig oppdaget jeg at det ene barnet på en annen gruppe lå nede i vannet og de voksne så henne ikke fordi to andre barn satt oppå henne! Jeg sprang bort og fikk henne opp og fikk raskt jenta til å puste. Stakkars jenta var helt vettskremt og det kunne ha godt riktig galt om ikke jeg i det minste hadde fulgt med på barna (ikke bare min gruppe). Grøss. Jeg var ikke videre positiv til barnehager med 2-3 år gamle barn på badetur etter det!

[Anonym bruker]

Barnehagen vår ligger rett ved skogen. En periode drev gutten vår og klatret over gjerdet støtt for å finne blåbær. De ansatte fant ham heldigvis hver gang og etter første gangen satte de på ham en refleksvest så det var lett å se ham når han begynte å klatre over gjerdet. Jeg synes de ansatte taklet det fint.

[Anonym bruker]

Blir så sint, skuffet, irritert når jeg hører enkelte som jobber i barnehage si at " vi kan ikke holde øye med alle barna på en gang". Er det en unnskyldning når et barn er savnet?

Jeg leverer mine barn i barnehagen i god tro om at de blir passet godt på. Og at de ansatte vet til en hver tid hva ungene gjør. Jeg stoler faktisk på barnehagen og de ansatte. De får betalt for jobben.

 

Vet dere hvor skremmende det er å ikke finne ungen sin?

Vår datter på 3år kom hjem alene en dag før jul. Hun hadde sett at en av grindene sto oppe og hadde da sett muligheten for å gå hjem. Heldigvis var jeg hjemme! Jeg tok henne inn i varmen og hadde henne her i ca 25min før jeg gikk bort til barnehagen. Først da hadde de oppdaget at hun var borte. Det skremmer en mamma som leverer ungen sin i god tro på at hun blir passet på og fulgt opp. Jeg fikk vell sagt mitt til de ansatte og de la seg langflate. Ble også møte dagen etterpå med de ansatte + leder. Dette blir nå fulgt opp.

[Anonym bruker]

21:56

Det du forteller kan ikke sammenlignes med at en forelder henter barnet over gjerdet uten å si i fra.

 

Jeg klarer ikke å ha øynene mine på alle barna samtidig, men jeg klarer å oppdage om noen er borte. Enda har jeg ikke sett et uteområde i en barnehage hvor jeg hadde hatt mulighet til å se alt som skjer. Det betyr ikke at jeg ikke passer godt på barna, men vi er ikke én voksne pr. barn. Vi er ikke én voksen pr. seks barn hele dagen en gang.

 

Det er det man snakker om her i tråden, det er ingen som synes det du forteller er akseptabelt. Jeg har barn selv, og jeg kan lett sette meg inni hvordan noe slikt føles, men jeg er kun et menneske og det kommer med noen fysiske begrensinger som bare to hender og et par øyne.

 

 

[Anonym bruker]

Da barnet mitt var 1 år, ramlet hun ned fra stellebordet i barnehagen fordi den som stellet henne gikk ifra noen sekunder. Da hun var 2 år, knakk hun begge fortennene uten at noen i bhg oppdaget det... Begge hendelsene gikk jo bra, men ganske så kjedelig for oss.