Umulig unge

[Anonym bruker]

Hei..

 

Jeg ble fostermor for en stund tilbake. Barnet vi har fått er ufattelig krevende. Jeg var forberedt på at det skulle være en vanskelig unge, men jeg var og forberedt på at barnevernet skulle gi oss masse støtte i form av kurs og ikke minst avlastning.

Her står vi igjen alene. Vi har måtte sloss for absolutt alt vi har fått, sloss fortsatt for å få avlastning. Noe vi ble lovet da vi gikk inn i dette.

Nå er jeg så sliten at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Vi har tatt dette opp med barnevernet x-antall ganger, uten at de hjelper til.

Hjelp.. hva skal jeg gjøre??

[Anonym bruker]

Ikke gi opp. Be om mer hjelp. Fosterforeldre gir så veldig ofte opp fosterbarna.

[Anonym bruker]

Vi har bedt om hjelp. Mast ofte og lenge, men det er ingen hjelp å få. Vi har ikke vært fosterforeldre så lenge, men har allerede hatt 6 saksbehandlere. De får ingen oppdatering i saken og har ikke peiling på hva som skjer.

PPT og BUP har jeg måtte få tak i selv. Barnevernet lovet at de skulle ta tak i det for over 6 mnd siden, men ingenting skjer. Alt har jeg måtte gjort selv...

 

[Anonym bruker]

Dette er desverre ganske vanlig

Barnevernet lover gull og grønne skoger før en tar i mot barnet. Men med en gang barnet er kommet i hus, så "forsvinner" barnevernet og man står igjen "alene." Barnevernet har ikke kapasitet til å følge opp. Trist men sant.

 

Det er feil å si at mange fosterforeldre gir for fort opp. De strever og strever, men orker til slutt ikke mer. De blir tilslutt utslitt.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg har virkelig ikke lyst til å gi opp. Men hvor mye forventer de at jeg skal tole?

Nå har vi fått enda en ny saksbehandler, hun har mange gode tanker om hvor synd det er på de biologiske foreldrene. Hun vil også gi de mer frihet i forhold til barnet. Det fasinerende oppi det hele er at da vi gikk inn i dette ble vi virkelig frarådet om å slippe den biologiske familien inn på oss. Vi ble fortalt at det var ekstremt viktig å holde seg til det som ble avtalt. Men nå endrer altså barnevernet på dette. De motsier seg selv hele tiden.

Skjønner ikke hvordan jeg skal takle dette..

[Anonym bruker]

Det er flott at du ikke har lyst til å gi opp

Ungen trenger deg.

Men jammen forstår jeg at det er frustrerende for deg.

Går det ann å forlange ett møte med noen litt høyere opp i systemet enn saksbehandleren din? Det er jo ille når de går tilbake på ting som tidligere er blitt bestemt. Det er jo barnet som skal sikres her, ikke foreldrene. Og med nye saksbehandlere hele tiden, så er det jammen ikke lett.

 

Men som jeg nevnte i min tidligere post, så er dette ikke uvanlig altså. Det er ufattelig mye rot i barnevernet. Lite resurser og mye utskifting av folk hele tiden.

[Anonym bruker]

Har inntrykk av at hele barnevern kontoret er nede for tiden. Leder og nestleder er sykemeldt..

Vi blir heldigvis forsatt fulgt opp av fosterhjemsetaten eller hva det heter, men det hjelper jo ikke så mye det heller. De er på vår side og sier at vi skal ha avlastning.. men til syvende og sist så er det jo opp til kommunen

[Anonym bruker]

Har du tatt kontakt direkte med bufetat/bufdir? Det ville jeg gjort. Barnevernet kan bare ikke fortsette å gjøre en så ufattelig dårlig jobb.

[Anonym bruker]

Du må nesten true med å si fra deg ansvaret. Skriv brev, ring osv. Er du en tålmodig sjel gi ikke opp dette barnet. Men kjør hardt mot barnevern.

[Anonym bruker]

Vi har faktisk allerede truet med det. Og det er ikke tomme trusler. Dette går på helsen løs.. Sender sms, ringer og skriver mail. Er svært sjelden de svarer. Først sa de at de ikke alltid kunne svarer på mobil så vi måtte ringe resepsjonen, da skulle de ringe tilbake.. men de gjør ikke det...

[Anonym bruker]

HVor gammel er barnet da? PÅ hvilken måte er han/hun "umulig?

 

Husk at oppførselen nok er symptomer på alt det som har vært vondt/er vondt i barnets liv, og ikke barnets egen feil. Kanskje hun eller han underbevisst tester dere for å sjekke om noen virkelig bryr seg, eller om ingen er nok glad i det til å orke.

Gir dere opp, beviser det for barnet at det ikke er verd å å elske.

 

Har dere vært fosterforeldre lenge?

[Anonym bruker]

Hvordan blir man avlaster for et fosterhjem da? Jeg kunne ikke tenke meg å være fosterhjem- har hverken kapasitet eller bakgrunnen som trengs- men vi kunne nok vært et fint avlastningshjem for noen. Kanskje det er lettere å rekruttere avlastningshjem enn fosterforeldre? Og jeg ville da ønsket å være avlastningshjem for kun fosterforeldre, ikke biologiske foreldre, orker ikke forholde meg til et hjem som er "vanskelig".

[Anonym bruker]

Barnet er 4. Umulig ja... vanskelig å forklare. Krever en enorm tolmodighet, krever forutsigbarhet, utagerer dersom ting ikke går som det skal, veldig viljesterk og skal alltid ha viljen sin. All denne oppførselen er ikke barnets feil, det er nok pga alt det tragiske barnet har opplevd i sitt tidligere liv. Vi blir testet hele tiden på om vi bryr oss og om vi virkelig i glad i barnet.. Jeg vet at barnet får bevist sine misstanker om vi gir opp, det har skjedd flere ganger før.

Problemet er at jeg ikke vet om jeg klarer å stå i dette lenger. Føler vi kjemper en kamp mot alt og alle.... Som sagt så ble vi lovet avlastning og det mente de var MEGET viktig i denne saken

 

Har vært det i snart 7 mnd

[Anonym bruker]

Fra fosterhjem.no

 

Det finnes to hovedtyper avlastningshjem/besøkshjem som blir formidlet under hvert sitt lovverk.

 

1.Familier som har store utfordringer i forhold til funksjonshemminger hos barn kan få et avlastningshjem slik at de får noen pustepauser i en ellers slitsom hverdag. Tjenesten som formidler dette har litt forskjellig navn, i noen kommuner heter det habiliteringstjenesten for barn og unge.

2.Det kan være sosiale utfordringer i familien som gjør at barna trenger å få andre impulser og andre erfaringer enn de opplever hjemme. Dette blir formidlet av barneverntjenesten.

Når et barn har avlastningshjem bor det i hovedsak hos sine foreldre, og er i avlastningshjemmet en helg f.eks. hver fjerde uke.

 

Det er litt forskjellige satser på hvilken godtgjøring et avlastningshjem får, alt etter hvilken tjeneste man har oppdrag fra og hvor stor problematikken hos barnet er.

 

Hvis du lurer på å bli avlastningshjem/besøkshjem kontakter du barneverntjenesten eller habiliteringstjenesten i den kommunen du ønsker oppdrag fra (alt etter hva slags type problematikk du ønsker å jobbe med). Du vil da bli veiledet videre av dem

 

 

[Anonym bruker]

Men et umulig barn kan også være et barn med lærevansker osv. Hvis jeg var deg ville jeg fått i gang en utredning gjennom barnehabiliteringen. De har en helt annen kompetanse enn barnevernet og vil også kunne sørge for at dere får avlastning. Ta barnet til fastlegen, forklar problemene og få sendt henvisning til sykehuset dere sogner til

 

Hilsen mamma til en "umulig unge".

[Anonym bruker]

Bli heller fosterfamilie gjennom det private,aleris ungplan for eksempel. Da får du god og jevn oppfølging, avlastning etter behov og jevnlige kurs. (I tillegg til bedre betalt)

Det offentlige er overarbeidet, har for lite midler til ordentlig oppfølging,og forbereder ikke familiene på jobben som kommer...