Abort

[Anonym bruker]

Vi ble gravide veldig raskt etter at vårt første barn kom til, og valgte å ta det nye livet bort.

Jeg tenker så mye på det, er det flere som har det som meg?

Er ikke interressert i å høre hvor dårlig person jeg er som har gjort dette. Vi gjorde det vi følte var riktig da.

 

Men jeg tenker så mye på det!

På hva slags kjønn det ville blitt, hvordan han ville sett ut osv.

nesten så jeg "kjenner" han i magen noen ganger.

han skulle egentlig ha kommet nå i februar.

Føler at jeg blir litt "gal" her...

Klarer liksom ikke å hjelpe meg selv med dette.

 

Er kjempeglad i den jeg har, og selvfølgelig tenker jeg også noen ganger på at det var et riktig valg vi tok.

Spesielt når jeg bærer rundt på mitt bittelille barn..

tenker "Hvordan skulle jeg klart å tatt meg av et spebarn samtidig?"

Eller om nettene, da det alltid er minst 5 turer inn tiol et hylende barn som har våknet.

[Anonym bruker]

Hvor gammel var barnet ditt når du tok abort?Jeg vurderer abort nå jenta mi er 8mnd men vet ikke hva jeg skal gjøre.Føler det er for tett og få et barn til så raskt men vet ikke om jeg klarer å ta det bort heller.Hvordan var prosessen når du tok det bort?hvor langt var du på vei?

[Anonym bruker]

Det var trist å lese, HI. Kan du ikke søke hjelp for å bearbeide sorgen ? Dette er et stort kapittel som må bli lest og bearbeidet. Det er ikke lett å legge dette bak seg på egenhånd. Vær så snill å finn noen du kan snakke med.

 

Til den andre som svarte : IKKE ta abort så sant du ikke VET at du kan leve med tapet. En abort kan faktisk ødelegge livet ditt. Det er veldig mange som har to tette og som ser mange fordeler med det. Det er 15 mnd mellom mine søstre (jeg er flere år eldre enn de). Og det båndet de har er uerstattelig. Jeg skulle noen ganger ønske at jeg var på deres alder

[Anonym bruker]

Barnet mitt var nesten 7 mnd og jeg var 2 mnd på veg.

Fullammet og syntes det bare ble uff....

 

Jeg tok medisinsk abort.

Dvs jeg fikk noen tabletter som jeg skulle ta.

Tok de på sykehuset etter at de hadde sjekka at jeg var gravid.

hadde samtale med dem,det var veldig ok.

Legen der syntes det var riktig, man skulle ta vare på den lille man allerede hadde i første omgang.

 

Jeg fikk velge om jeg ville ta aborten hjemme eller på sykehuset.

Siden jeg bor et stykke unna så valgte jeg hjemme.

Ville ikke være borte fra barnet mitt over natta.

Jeg ammet jo fremdeles også!

 

De første tablettene skulle svelges, og de skulle stoppe videre utvikling av graviditeten.

De andre skulle starte utdrivingen.

 

Jeg begynte å blø dagen etter de første, det var ikke helt normalt. Men ikke farlig på noen måte. Trodde faktisk jeg var ferdig. men det var jeg IKKE.

 

Etter 3 dager tok jeg de andre tablettene.

Anbefaler at du gjør ting klart på forhånd.

Finn MANGE bind, gjør klart mat, drikke, lesestoff, pc osv.

Tok 2 smertestillinde som jeg fikk, og putta 2 tabletter oppi kjeden.

 

Etter noen timer skjedde det.

jeg hadde ingen smerter i det hele tatt, sikkert fordi jeg nylig hadde født. Men det blødde sinnsykt mye, og det kom ut kjempestore klumper. Et råd, IKKE studer dette... Du kan faktisk se noe...

 

Har vel krav på sykemelding 3 dager, men jeg var helt fin dagen etterpå.

Men var hjemme, følte meg ikke helt stabil psykisk.

 

Til sjefen sa jeg at jeg hadde mista, syns jeg måtte si noe... Og ville ikke si sannheten... Fordi det føles så ille...

[Anonym bruker]

jeg veit liksom ikke hvem jeg skulle snakke med?

Syns det hele er så vanskelig.

For vi valgte jo å gjøre dette av egen fri vilje!!!

 

Og så er jeg liksom så redd for at det ikke skal komme fler...

For jeg ønsker meg jo flere barn!

[Anonym bruker]

Hei igjen,jeg som svarte og som vurderer abort selv.

Takk for at du ville dele historien din.Jeg får sånn dårlig samvittighet om jeg skal bære frem barnet for er så redd for at de to jeg har ikke skal få all den oppmerksomheten de trenger hvis jeg blir kjempedårlig under graviditeten.Tror ikke jeg kan leve med en abort heller så dette er ikke lett.

Vil bare si at jeg håper du kan få hjelp til å bearbeide tankene dine og at det blir bedre med tiden.

 

Klem

[Anonym bruker]

Det var akkurat derfor vi valgte som vi gjorde også.

Det går jo opp og ned, en stund følte jeg det var helt riktig, og jeg angret ikke.

Jeg koset med den jeghadde og hadde det bra!

 

Men nå som det nærmer seg tiden det skulle vært... Huff

[Anonym bruker]

Skjønner hvordan du har det. Jeg kom ikke helt over det før jeg ble planlagt gravid igjen. Og når jeg ser på prinsessen min på 2 år så tenker jeg at hadde jeg ikke tatt abort den gangen så hadde ikke hun vært til.

[Anonym bruker]

på et vis er det godt å dele det, skrive alt om det.

For dette er liksom ikke noen man snakker med noen om da...

Hvertfall ikke jeg.

[Anonym bruker]

ja, det er jo en fin tanke å ha!

For vi vil jo ha en til!

Og vi vil ikke vente såååå lenge heller.

takk for svar. :-D

[Anonym bruker]

Bruk prevensjon hvis dere ikke vil bli gravide. Amming er ikke prevensjon.