Der kom tanta igjen og vi går over i den 19 pp:( :(

[Vi2+1?19 pp]

Nå har jeg faktisk gitt litt opp. Orker ikke flere skuffelser føler jeg. Har begynt å lese litt inne på adopsjonsforumet og det var ganske så nedslående. Nesten 3 års ventetid! Men jeg tror faktisk at jeg må slutte å tenke på sykluser, el, ikm, pergo, bisolvon, wild yam,folat og b-vitaminer o.l... Jeg vil gjerne beholde samboeren min midt oppi alt dette:)

Han vil jo også gjerne ha barn men jeg merker at jeg har forandret humør etter at prøverperiodene passerte nr 10.. Blir mer og mer deprimert for hver gang. Og jeg vil heller ha samboeren min og være barnløs, enn alene og barnløs ;-) Vi har det jo fint bare vi to også. =)

Men det var det ønskebarnet da.... huff :,-(

[Tigerlise&Anton prøver igjen]

Uff, så leit med enda en skuffelse. Skjønner så innmari godt hvordan du/dere har det! Kan være lurt å legge hele prosjektet på is en periode, ja. For oss ble det ikke klaff før en god stund etter at vi hadde gitt opp. Det gikk 5 år før spira satt, og da kan du tro overraskelsen - og gleden - var stor! Nå prøver vi på nr. 2, og håper på litt kjappere napp...

 

Masse lykke til!

[Tigerlise&Anton prøver igjen]

Uff, så leit med enda en skuffelse. Skjønner så innmari godt hvordan du/dere har det! Kan være lurt å legge hele prosjektet på is en periode, ja. For oss ble det ikke klaff før en god stund etter at vi hadde gitt opp. Det gikk 5 år før spira satt, og da kan du tro overraskelsen - og gleden - var stor! Nå prøver vi på nr. 2, og håper på litt kjappere napp...

 

Masse lykke til!

[Vi2+1?19 pp]

Tusen takk for oppmuntrende ord! Jeg tror nok at å kjøle ned prosjektet bittelitt kan være lurt. Jeg må huske å leve ved siden av;) Nå leste jeg akkurat om 'prøvende' som det også hadde klaffet for etter 5 år og det er så utrolig oppløftende å høre om sånne historier som deres! Så nå tenker jeg at om jeg slapper av så godt jeg kan, (og tar pergoen min i stillhet;) så kanskje det kan klaffe for oss etterhvert også. =)