Gå til innhold

Uke 11 - er jeg den eneste her inne som ikke har fortalt ennå?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg har to velskapte barn, har aldri mistet og er nå gravid i uke 11. Allikevel synes jeg det er så skummelt å fortelle det til noen...

Noen andre som har ventet til uke 11 - 12 eller lenger? Virker som mange forteller det tidlig (og det er selvfølgelig ingenting i veien med det!!!!).

 

Vet ikke helt hvorfor jeg er så nervøs...

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Hei!

Jeg har vært veldig i tvil når jeg skal fortelle det, er 6 uker på vei. Det blir nok snart, vanskelig å holde tett :) Men det blir bare de nærmeste i første omgang. Jeg synes egentlig 6 uker er veldig tidlig å fortelle, men vil dele gleden :)

Skrevet

Snart trenger du ikke fortelle noenting. Folk skjønner det nok av seg selv. Man vet hva som er på gang når en voksen kvinne bare legger på seg rundt magen.

Jeg fortalte det sent sist gang jeg var gravid, og ALLE hadde skjønt det lenge.

 

Skrevet

Jeg er 12 uker på vei og vi har ingen planer om å fortelle til noen enda. Dette er vår nr 3 også. Med nr 2 fortalte vi allerede i uke 10 etter å ha vært på UL, og det ble et laaangt svangerskap med mye mas, hehe. Har en veldig nyskjerrig familie som har en tendens til å bli veldig ivrig og graver og spør om alt mulig.

 

Skal på ordinær UL 10 mars og har tenkt å fortelle etter det. Da er jeg mellom 18-20 uker.

Skrevet

Jeg har fortalt det til de personene i livet mitt som jeg ville sagt det til om noe gikk galt...

 

Dvs, 4 venninner, lillesøster, pappa og en god kollega på jobb

( deler kontor og arb. oppgaver)

 

Tenker at om jeg likevel ville fortalt det til disse om jeg skal være uheldig å miste, så kan de like så godt dele gleden med meg nå :)

Skrevet

Jeg er i uke 11,3 og har kun fortalt det til noen få, en kollega på jobben og tre venninner. Sjefen på jobben får vite det etter ultralyd og svarene på duo testen, om to til tre uker:-)

Skrevet

Jeg er i min 10 uke nå,og har ikke sagt d t andre enn lillesøster og ett par gode venninner. Ingen i familien vet noe enda. Og skal nok vente enda noen uker med å si noe. Faller seg veldig bra å si det når jeg er 16-17 uker på vei,da har svigerfar bursdag :)Og da vil vi samtidig si det til resten av familien og min familie da :)

Gleder meg til å si det,føler magen er ekstra oppblåst nå ja :)

Fant hjertelyd to dager på rad med babywatcher også,så er forholdsvis roligere enn jeg var :)

Gleder meg til å fortelle det ja :D

 

Har også forresten sagt det til sjefen min,er vikar og sier ikke ja til fullt så mange vakter som jeg gjorde,bare slik at dem vet grunnen. Men de fikk også beskjed om ikke å si noe verken til medarbeidere el. andre. Pga vi vil vente lengre med å si noe... :)

Skrevet

Hei,

 

Jeg er nå i uke 10 og har ikke fortalt det til noen i familien enda. Dette er nesten det skumleste... uten at jeg aner hvorfor det skal være det. Har jo en helt fantastisk familie. Kanskje litt redd for at de skal bli lei seg viss jeg mister og at det bare gjøre det verre for meg. Har derimot fortalt det til ei veldig nær venninne (måtte ha en alliert i jula...) og noen på jobb av praktiske årsaker. Har en veldig hekstisk jobb og er bare nødt til å ta noen ekstra pauser for å komme meg helskinna gjennom dagen.

 

Men trur tida snart er inne for å fortelle mamma, pappa og søsters om det også.... grugleder meg.

 

Har forresten en god vnninne som har slitt veldig lenge med å bli gravid mens jeg ble gravid nesten før jeg prøvde... Noen tips for hvordan jeg kan fortelle det til henne uten at hun blir lei seg??!

Skrevet

Du er nok ikke alene nei:)

 

Jeg er 10 + 5 i dag og har ikke tenkt å si noe enda. Jeg har fått lit mage, men bruker som regel vide klær siden jeg ikke er helt slank;) Og på jobb har jeg uniform som skjuler det meste;)

 

Tror mor min mistenker noe, for de feiret jula her og eg drakk jo ikke hverken vin eller øl til maten;) hehe. Men hun har vett nok til ikke å spørre og mase;)

Er min nr tre og vår felles nr to, så synes magen kom plutselig denne uka.

 

Skal på UL om noen dager, så vi får se om de nærmeste får vite noe etter det. Vil forsikre meg om at alt er ok selv om jeg faktisk er overbevist om at det er det.

Skrevet

Fortalte til de nærmeste i familien og et par av mine nærmeste venninner/venner et par uker etter positiv test og tidlig UL i uke 6.

 

Av egen erfaring vet jeg at det som er ment to be vil skje uansett om man skjuler eller ei. Når en vending skjer på slutten av sv.skapet er det umulig å få skjult en tragedie.

 

Denne gangen blir ikke så hemmelig for de nærmeste, men skal holde det skjult så lenge jeg kan på jobben:)

Skrevet

Jeg er 10+3.

 

Har født to barn tidligere og har aldri abortert.

 

Valgte å fortelle det til mamma og pappa da jeg var 4 uker på vei (dagen etter positiv test). Forteller mamma alt uansett.

 

Og så vet en venninne det samt fem vennepar av oss. Jeg orker nemlig ikke å lyve på meg diverse antibiotikakurer fordi jeg ikke drikker vin under sosiale settinger etc. I tillegg vet tre av mine nærmeste kollegaer det. Synes det er greit de vet siden jeg har vært ganske dårlig og sliten og sykmeldt 20 %.

 

Skal til UL på mandag (11 uker), og om alt ser bra ut da, skal jeg fortelle det til "verden" en uke senere, når jeg er 12 uker på vei...

Skrevet

Jeg er 8+4 idag og har ikke fortalt det til noen.

Kun jeg og gubben som vet det.

Tenkte å vente med å si det til uke 12 iværtfall...

Skrevet

Jeg er 8+4 idag og har ikke fortalt det til noen.

Kun jeg og gubben som vet det.

Tenkte å vente med å si det til uke 12 iværtfall...

Skrevet

Uke 11-1. Ikke sagt det til noen enda, men kommer til å si det til svigers og foreldrene mine i morgen. Gruer meg fordi svigers er så opphengt i barn og blir helt hysterisk og dette blir det 1 barnebarnet. Mannen tar seg av informasjon og sier i fra at jeg ikke synes det er så kjekt å gå gravid samt at det er ikke sikkert om det blir noe enda. Ultralyd neste uke for å se om det er levedyktig...så bra ut i uke 7. Her er det bare å stålsette seg og kle på seg i teltklær hver gang en er hos svigers så dem kan ha fokus på annet en magen

Skrevet

Jeg er og i uke 11 og har ikke sagt noe enda. Eneste er at jeg var hjemme hos foreldrene mine i jula og fikk blødninger og fikk tatt en ultralyd.De fikk vite det da. Ellers har jeg sagt det til sjefen på jobb siden jeg jobber i risikoyrke. Gjør fortsatt min vanlige jobb men syns det er greit at de veit hvorfor jeg trekker meg unna situasjoner og at de kan legge opp et opplegg for meg fremover.

 

Har jo fått litt mage så jeg er redd noen har mistanker...På jobb går jeg i uniform så der går det greit:)skal på ny ul om en uke så regner med vi sier det etter det:) spennende

 

 

Skrevet

Jeg mista to ganger i høst og hadde ikke fortalt det til noen.Syns det var veldig kjipt at min stesvigerfar satt og sa at jeg måtte jo være gravid og satt og rekna mnd på fingrene den dagen jeg mista sist :(

Da jeg mista var jeg 5 uker på vei og 7 uker..Derfor bestemte jeg meg for å si det tidlig denne gangen og ba om at jeg ikke ville ha noe stress rundt det...Altså masing..Og de har klart og holde tett... Til jeg fortalte det selv :)

Er 11+0 idag!! :) Ei uke siden vi offentliggjorde det på fb :)

Skrevet

Jeg er 10 uker i dag og har kun fortalt det til mamma/pappa og mine to beste venniner:)

 

Måtte foresten også si det til lederen min på jobb fordi jeg jobber i et risiko-yrke.

Skal på ultralyd dagen før jeg er 12 uker og skal si det til "resten" da!

Skrevet

Er i uke 11, tror vi skal vente til morsdagen med og informere, ser for meg at det hadde være en fin anledning. Håper jeg greier og vente så lenge, ikke så lett og skjule når formen er skikkelig ille :)

Skrevet

Uff, det der er kjipt altså.....en blir så avkledd på en måte!! Da jeg hadde utskrapning i uke 11 på forsommeren ringte min mann og fortalte foreldrene sine at jeg var gravid......da hørte jeg det brølet i telefonen ( svigermors jubel).....Jeg satt og grein og kjefta og sa til mannen min høylytt mens han hadde moren sin på tlf at det ikke blir noe baby i gården for jeg ventet på utskrapning samme dag. Tror du søren meg ikke hun ringte tilbake senere og hadde tatt frem barnestol og sa at det sikkert ble en jente.!!! Jeg har vært så oppgitt. Har veldig snille svigerforeldre, men har en svigermor som er alt for opphengt i barn og jeg føler meg ansvarlig for å gi henne barnebarn.

Som en avledning i høst fortalte vi dem begge to at vi har problemer med å få barn, det har vi på papir også ( dvs at det ikke er noen umulighet) men vi gjorde det på den måten for å slippe unna mas. 3 uker etter var jeg gravid, og min største frykt i dag er at svigermor tar helt av.....

Hadde en lang samtale med min mann i går og han skal ta moren sin for seg og si hvordan vi vil ha det og at hun skal tie still om dette til vi ønsker å gå ut offentlig med det. Som min mann sier, vi bestemmer og dem får forholde oss til hvordan vi vil ha det, hvis ikke får dem det vi bygda neste gang om dem ikke tier still eller klarer å begrense seg. Høres sikkert litt strengt ut, men vi har fått nok!!

Zoia, jeg kjenner så igjen den følelsen når svigerfar sitter og teller på fingrene, det er søren meg ikke noe gøy.

Ser du ligger en dag etter meg, termin 13.08.11 eller?

Skrevet

Takk for svar jenter! Ser det er litt forskjell på når en forteller blant oss. Jeg skjønner godt poenget med å dele nyheten med de en allikevel ville ha delt det med om noe skulle skje. Har gått over i uke 12 nå, og i dag fortalte jeg det til mine foreldre og min søster. Skal holde det hemmelig litt til for resten av verden.. Men det er jo som noen sa tidligere her inne, at snart klarer jeg ikke å holde det hemmelig lenger allikevel. Magen kom mye raskere med nummer 3, og det ser allerede ut som om jeg har forsynt meg godt av matfatet i det siste.. ;-)

 

Lykke til alle sammen!

Skrevet

Jeg har fortalt det til endel. Allerede med en gang jeg testet. Synes ikke det gjør noe om de vet om det viss jeg skulle miste. Skriver det ikke på FB akkurat, men det kommer jeg ikke til å gjøre seinere heller. Mannen min forteller det til ALLE. Sånn har han alltid vært.

Skrevet

Jeg fortalte det til jentungen min i dag så jeg regner med at snart vet hele verden det :) ! Men jeg er bare 7 uker på vei :) Jeg fortalte det fordi jeg sliter med bekkenet allerede og lange skiturer blir tøft! Hihi...men jeg syns det er godt å dele det med andre og syns jeg de maser for mye så gir jeg beskjed. Jo eldre man blir jo bedre tør man si fra hvor skapet skal stå.....!

 

Skrevet

Har fortalt det til foreldrene og brødrene mine og 2 venninner. Det er disse personene jeg ville fortalt det til om det hadde gått galt også.

Ingen andre som vet det ennå. Er 10 uker nå. Skal på UL om en drøy uke, og om alt ser bra ut da, så blir det ikke så lenge før jeg sier det til sjefen. Greit for jobben og vite i god tid at jeg blir borte.

 

Med forrige så var det en del på jobben som hadde gjettet det før det ble 'offisielt' da. La litt godt på meg tidlig (ca 5 kg opp allerede rundt uke 10 - 12). Men nå har jeg ikke lagt på meg noen ting (i kg) ennå. Men magen buler godt, spesielt om kvelden.

Skrevet

Er kun i uke 5 nå og er bare mannen og jeg som vet det. Planlegger å holde på hemmeligheten til uke 12 uansett. Tror nok grunnen til det er at vi har mistet 2 ganger tidligere. Den første gangen i uke 11. Da hadde vi allerede fortalt det til mine foreldre, svigers + noen av mine venninner. Var spes hardt å skulle fortelle de vordende besteforeldrene at det hadde gått galt... Vet det er vanskelig å ikke si noe når man nærmest er sprekkeferdig av glede og fortellerlyst, men denne gangen tror jeg nok jeg skal klare å holde meg. Fint å ha det som en hemmelighet som bare vi vet om også:)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...