Hva sier man til en venn som har fått et barn med Downs?

[Anonym bruker]

Jeg er så dårlig med ord selv og synes ofte det jeg sier blir så klønete, håper dere kan hjelpe meg.

Jeg har nettopp fått beskjed om at en venn har fått et barn med Downs. De visste ikke om dette før barnet ble født.

Jeg regner med at jeg får snakket med den nybakte moren på telefon senere i dag. Jeg gruer meg litt for det er liksom ikke bare lykke oppi dette lengre... uff.. Jeg synes liksom ikke jeg kan si at jeg synes synd på dem eller noe slikt heller. Dette er dritvanskelig. hjelp meg!

[Anonym bruker]

Gratulerer! :-)

[Anonym bruker]

'gratulerer med den nye solstrålen"

snakk som om det skulle være et "vanlig" barn. Spør om lengde, vekt etc som du ville gjort ellers.

La foreldrene ta det første skrittet når det gjelder selve downs delen.

[Anonym bruker]

Si det som det er, at du synes det er vanskelig å vite hva du skal si! Si at du tenker mye på dem, tilby deg å hjelpe hvis du har mulighet, evnt lage noen middager, støvsuge hos dem, et eller annet..

Da jeg fikk et funksjonshemmet barn, likte jeg ikke at andre gratulerte meg...jeg synes det var fryktelig vondt, spesielt den første tiden vi bodde på sykehuset, det verste jeg hørte var Gratulerer. Med hva da liksom..et barn som er sykt og kan dø, jeg trengte heller kondolerer. Etterhvert gikk den følelsen over, det var spesielt i begynnelsen.

Ikke sikkert dette gjelder alle, men du kan kanskje vente med å gratulere. Spør hvordan hun har det, hvordan det er med babyen, spør om fødselen gikk fint, hvor stor babyen var...man trenger ikke kun å snakke om Downs.

Hun er nok i sjokk, ikke godt å si hvordan hun takler nyheten enda.. Lykke til!

[Anonym bruker]

Hei!

 

Jeg synes du skal ringe å si som du ville gjort uansett til en nybakt mor, nemlig "Gratulerer med den lille jenta/gutten!"

Så får du se hvordan hun reagerer på det, og vri resten av samtalen deretter.

 

Sannsynligvis er hun sjokkert over å ha fått et barn med Downs (siden de var helt uforberedt på det), og da kan du selvsagt fortsette samtalen med noe sånt som; "Jeg har hørt at den lille har Downs, ble det et stort sjokk for deg?" eller noe sånt. Det kan få henne til å prate om hva hun føler, og du svarer henne - slik at du ikke trenger å tenke så mye på hva du skal si. Hun leder an samtalen, for å si det sånn.

 

Nå vet jo ikke jeg hvor nær denne venninnen er for deg, og hvorvidt dere vanligvis prater mye om følelser o.s.v. Men noe slikt hadde jeg sagt hvis det var min venninne som var i samme situasjon tror jeg.

 

 

[Anonym bruker]

delvis enig med 15,47 over her.

"Spør hvordan hun har det, hvordan det er med babyen, spør om fødselen gikk fint, hvor stor babyen var."

og evt vent med å gratulere.

føl ann samtalen litt, og evt si at du syns det er vanskelig for deg å vite hva du skal si, da du ikke vet hva de selv tenker om dette

[Himmel og hav]

Du sier selvfølgelig: gratulerer med den skjønne lille barnet!

 

En baby med downs syndrom er først og fremst en nyfødt liten baby. Ja, den er født med noe som kan gjøre oppveksten vanskeligere, men det er et lite, nyfødt vakkert barn som alle andre. Hvorfor skal du fokusere på den ene feilen barnet er født med? ille du gjort det med et barn som var født med klumpfot eller en misdannet arm?

 

Ikke alle mødre som får barn med downs eller andre syndromer er i sjokk eller sorg, så ikke gå ut fra at hun er det.

[Anonym bruker]

Tror ikke jeg ville spurt om det ble et stort sjokk..! Selvfølgelig må det ha blitt et stort sjokk! De visste jo ikke om det i utgangspungtet.. var selv først enig med de som ville startet med gratulerer, men etter å ha lest inlegget til hun som har opplevd dette tror jeg nok det er lurere å avvente litt.. Spør hvordan de har det på sykehuset, om fødslen gikk greit, virker hun glad og fornøyd så gratuler, virker hun lei så fortell at du gjerne stiller opp om de trenger det (det kan du jo forsåvidt si uansett..)

Det blir jo ikke slik de hadde "sett for seg" og man vet aldri hvordan man vil reagere på en slik situajon før man er i den selv, så det er veldig vanskelig å vite hva man skal si. Men være åpen om usikkerheten din, og støtt henne så godt du kan. Du klarer deg nok helt fint

[Anonym bruker]

Jeg ville ABSOLUTT sagt gratulerer!

Synes det er bedre at hun kanskje føler at det ikke passer helt, om hun er i sjokk, enn at hun blir såret over at du ikke sier det.

Jeg ville blitt veldig såret om jeg fikk et barn med Downs, og ingen gratulerte meg med min nydelige baby.

 

Spør hvordan det går med henne, hvordan det går med babyen, og så kan du høre hvordan ståa er.

Dersom hun ikke virket helt satt ut, kan du jo si det du skriver her, at du var litt usikker på hva du skulle si. Men at samme hvilken diagnose barnet har fått, er det jo en fantastisk ting som har skjedd.

[Tante Blås Squaw]

"Gratulerer med baby! Så skjønn!" )

 

Det gjør ingenting om du ikke sier de "riktige" tingene - det som betyr noe er at du fortsatt er venninna hennes )

[Topo]

Spør hvordan det går med henne først du )

Jeg hatet å bli gratulert da jeg fikk min gutt med DS, følte folk var spydig og frekk (det samme gjelder for min mann). Føl deg frem, du kjenner vennen din og merker vel fort hvordan hun tar det....

Det beste jeg hørte var at vennene og familien var der for meg )

[Anonym bruker]

Jeg tror jeg hadde valgt å høre på dem som snakker fra erfaring her jeg! Og så kan du heller gratulere hvis hun virker glad og det passer seg :-)

 

Fortell hvordan samtalen gikk da ;-)

[Anonym bruker]

Dytter jeg..hvordan gikk samtalen? Jeg har også en med DS...