Små unger og sukker.

[Mamma-til-Sander&Sofie]

Gutten min fyller 1 år om noen mnder, og vi har ingen planer om å gi han kake på dagen sin. Så lenge han ikke ber om det selv, så ser vi ikke noen grunn til å gi han det. Men det skjønner ikke familien min. I hvert selskap vi har vært i, så er det sååå synd på han fordi han ikke får kake o.l.

Noen som har en samme situasjon? Og noen tips til hvordan man kan få stoppa kjeften dems? Er så dritt lei av å måtte forsvare mine valg hele tiden!

[Full house]

Er det så innmari problem da? Er vel bare å si at han ikke skal ha kake, vel. Ikke at jeg forstår hvorfor en ettåring ikke får smake på kake på bursdagen sin, fanatisme er farlig, vet du. Kan jo være det familien din reagerer på.

 

Mine barn får heller ikke mye sukker, men jeg friker da ikke ut over litt.

[lille sprelle]

Er det så krise om han får litt kake? Behøver jo ikke stappe i ham et helt kakestykke!

Hvis det er krise, så får du bare stå på dine valg og ta konsekvensene av det sosialt.

[Gjest Sekretøsa]

Nei, du trenger ikke forsvarer dine valg. Og velger du å ikke gi han kake på 1årsdagen, så velger du det. Hva andre mener spiller jo ingen rolle!

 

Og utover det vil jeg bare si; han dæver ikke av litt kake

[Mamma-til-Sander&Sofie]

Det er jo det jeg gjør og! Står for mitt valg når det gjelder å gi han det, og jeg gir ikke ungen min kake for å please de andre i familien. Eneste grunnen til at vi, som er voksne syns at ungen skal ha, er fordi vi veit at det er godt. Ungen er fornøyd med rosiner, hvis han får det. Unger vil jo ha alt dem kommer over, fordi de er nysgjerrige.

Men dem som ikke deler samme syn som meg, skjønner det jo heller ikke.

[Kortslutning]

Vet du, jeg forstår deg godt jeg! Vi var også slik da vår unge ble 1 år, men det var ikke mange som forsto/respekterte det. Vi ønsket ikke å gi ungen kake siden hun ikke var opptatt av det eller viste hvordan det smakte. Men noen av familiemedlemmene kommenterte ofte at det var så synd i jenta som måtte spise frukt, og ikke fikk kake.. I bursdagen endte det opp med at hun fikk en skje eller to, men hun skjønte ikke at det var noe godt. Hun var glad hun fikk mat hun.

 

Jeg føler fortsatt at jeg må passe på noen av familiemedlemmene som hele tiden skal la henne smake på kaker og sjokolade. Vi har bestemt at vi ønsker ikke at hun skal få så mye søtt, det kommer tidlig nok! Vi ønsker at hun skal få et normalt forhold til kaker/sjokolade, og ikke bli helt hysterisk fordi det er en skål med sjokolade på bordet. Hun får smake, men minimalt! Og nei, vi er ikke hysteriske. Det er et valg vi har tatt, og jeg respekterer de som velger å gi barna mer søtt enn det vi gjør. Det er deres valg..

 

Må legge til at hun elsker frukt! Hun fikk frukt fra hun var liten og har alltid vært veldig glad i det. Så da velger vi heller å gi henne noe hun liker som er sunt!

 

Nå er vi trygge på valget vårt om at hun skal få lite søt-saker, og svarer bare at; Nei, hun skal ikke ha slik. Så får de mumle det de vil. Si det rett ur, vi ønsker ikke at hun skal få. Ikke diskuter det, de skjønner det vel til slutt..

[2søtesmåh]

Det er jo bevist at "Ulovlig" mat og drikke er mye mer populært enn det som er "vanlig/lovlig"...

 

Jeg har aldri vært fan av sukkerhysteriet, men det er ikke dermed sagt at jeg putter i barna mine brus, boller og kjeks dagen lang, men jeg oppfører meg heller ikke som om det er jul, påska, bursdag og bryllup SAMTIDIG hver gang barna får et kinderegg, vi kjøper en bolle eller det blir satt frem ei skål med smågodt.

 

Jeg selv er vandt til lørdagsgodt, og KUN det..Hadde ALDRI godt i huset utenom det..Jeg greier ikke beherske meg om vi har en ÅPEN pose med noe godt (ikke åpnet, ikke noe problem)...Jeg er den som spiser opp sjokopålegg (gjerne med skje!) og som "må ha" dessert i helgene......Slik vil jeg ikke ungene mine skal ha det. Og jeg føler vi har lyktes.

 

Mine barn sier nei til det meste av godsaker om de er mette. Noen gang står fredagsgodtet helt urørt, de har spist seg mett på taco, og da er de mett, magen er full, og da HAR de ikke plass til godterier...Så enkelt er det....Spør jeg om hva de vil ha på skiva (vi har nesten ALLID sjokopålegg av en type) så velger de vel sjoko en av ti ganger..Alt etter hva de har lyst på. De kaster seg aldri over skåler med godsaker, og er vi i bursdagsselskap er det ikke alltid de vil ha noe av kakene/godteriet som blir satt frem. Jeg mener, vi spiser ikke mat rett før om vi vet det blir servert pizza, gryterett, snitter eller annen MAT....Og det slår ALDRI feil..De VIL a MAT først,,også noen gang tar de en kake, eller en pinneis før vi drar hjem....

 

Jeg sier det ikke for å skryte av mine barn, men for å understreke at så lenge godsaker og søtsaker er lov så ER det ikke hverken like godt eller like moro. JEg har slitt med spiseforstyrrelser, og jeg anser meg for frisk, men VET jeg har perioder med "overspising" av kjeks, sjokolade osv, uten at jeg føler jeg "mister kontroll" på en måte..Jeg tar meg inn igjen...Jeg vil ikke dette for barna mine, og jeg TROR jeg har lyktes...

 

At de er ute, slår av TV og spill og LEKER er for meg MYE viktigere enn at de ikke får et glass saft når de er tørst på ettermiddagen. AKtivitet demper sukkersug, regulerer sult- og metthetsfølelse og gjør at man BLIR sunn, uten og tenke på det. FOr kroppen får LYS på SKIKKELIG mat..

 

Jeg synes det er helt greit at man holder unger unna sukker, men jeg synes at da bør man følge samme linje selv. Ungene mine har samme kosthold som oss voksne. Hver gang jeg tar meg noe i skapet, så spør jeg ungene om de vil ha (og ofte velger jeg da IKKE å t,for jeg VET vi ikke har godt av det), men det er faktisk slik at de sier "nei,takk" mange gang...Selv, greier jeg ikke la vær....Det hjelper ikke hvor lenge man holder unger unna sukker eller hvor sundt kosthold man "presser" i ungene om man ikke spiser det samme selv..MAn er og blir forbilder okke som. Man kanikke lære bort, noe man ikke kan selv rett og slett...

[trøndermamma]

Jeg er heller ikke av dem som putter i ungene søtt og godt, men de tar ikke skade av å smake! Jeg skjønner godt tankegangen deres, men pass dere så dere ikke bikker over å blir litt for strenge og hysteriske.

 

Vi har et vennepar med to gutter som kun får en liten skål med noe godt hver lørdag. Setter foreldrene fram en skål på bordet så får de en bit og ikke noe mer. Vel og bra dette, men disse guttene er helt forstyrra når de er i bursdager eller selskap og foreldrene ikke er der for å passe på. De kaster seg over alt som er søtt og godt er som gale! Det er om å gjør å stappe i seg mest mulig før foreldrene kommer og henter dem. De er rett og slett ikke vant til å få noe godt, og når de først får og har frie tøyler til å spise så trør de innpå.

 

Det er bedre å lære dem at de kan spise det som er søtt og godt, men alt med måte istede for å rasjonere i biter og nekte dem noe!

Men når det er sagt...en på 1 år har ikke så mye vett på dette enda, og om han ikke får kake så tar han ikke skade av det:) Besteforeldre og resten av slekta burde respektere det!

[Mamma-til-Sander&Sofie]

Jeg kommer fra en familie der man fråtser i alt, og vekta er der etter kan jeg jo si. Det eneste jeg vil er at min unge skal få ett normalt forhold til mat og godteri. Jeg vil jo ikke at han skal gå bananas hver gang han er i bursdager og sånn, noe han ikke kommer til gjøre heller siden han kommer til å få godteri i oppveksten han og som alle andre barn, men IKKE NÅ. Han er ikke 1 år engang, og han ikke peiling på hva det er engang.

Jeg fikk godteri som liten baby, samboer fikk ikke noe før han var 3 år. Og det er jeg som har godterisug hver dag, mens samboer klarer å styre unna og har lite av det godterisuget.

(Vi er begge normalvektige)

 

Alt til sin tid, og tiden er ikke inne for at han skal få noe form for sukker enda.

[Gjest]

Tankengangen "de vet ikke hva det er derfor skal de ikke få noe godt" er den merkeligste jeg hører. Jeg forstår den rett og slett ikke.

Gjelder det voksne også? Om jeg f.eks aldri hadde smakt sjokoladepudding, burde jeg unngå å spise det fordi det er godt?

 

Jeg forstår at du ikke vil pakke ungen full av sukker hele tiden (det forstår de fleste). Men at man ikke unner ungen sin en smak kake på bursdagen sin (Med begrunnelsen at de ikke får fordi det er *for* godt), se det klarer jeg ikke å begripe. Serverer du kake til de voksne den dagen da? Og holder ungen utenfor? Barnet blir den eneste på sin egen bursdag som ikke får smake det som er best? Jaja, det varer ikke lenge før ungen skjønner at den er den eneste som blir holdt utenfor ... og lykke til med å forklare det for en liten kropp!

 

Eneste løsningen slik jeg ser det er at du i bursdagsselskapet kun serverer ting du synes det er ok at bursdagsbarnet spiser. Så om det kun er frukt o.l. som er ok så får du lage en fruktsalat da ... så blir det ikke noe masing om hvem som spiser hva, og barnet slipper å bli holdt utenfor på sin egen bursdag.

 

Lykke til!

[Gjest]

"tiden er ikke inne for at han skal få noe form for sukker enda."

Håper du husker det i det daglige kostholdet også da ... f.eks at du bare gir hjemmebakt brød, at du for all del er kjempeforsiktig med frukt (for de inneholder ofte MASSE sukker) osv. Det er ikke bare godteri som er sukkerbomber!

[Odine!]

Hvis folk i slekta har mye problemer med vekta så synes jeg du skal bruke det som argument (selv om du er normalvektig) Nordmenn blir stadig tyngre, og jeg tror tilgang på godteri hele uka er en del av det problemet.

 

Fram til de er 1 år gamle så har mine barn ikke fått godteri og kaker. Nr 2 har nok fått lørdagsgodt litt raskere enn nr 1, men det er slik det er: man klarer å holde tilbake lenger med nr 1. Jeg tror det er lurt at de venner seg til andre smaker før de får kake, og de trenger heller ikke kake.

 

I bursdagen hans så synes jeg godt han kan få et par skjeier kake fra mammas eller pappas tallerken. Hvis han ikke skal få smake kake i bursdagen sin, så synes jeg ikke det trenger å være kake i bursdagen i det hele tatt.

 

Stå på ditt! At en baby ikke får kake og sjokolade er ikke sukkerhysteri, men et valg du har gjort fordi du tror det er best for barnet ditt.

[It's all about me]

Der må jeg faktisk signere hoppsidaaaaiiisy.

 

 

[2søtesmåh]

Det var en kjempeide hoppsidaiiisy...For å repetere meg selv, skal man holde ungen unna å bli "godterigal" så må man ikke være det selv....ENkelt og greit. Man lærer som man lever, og kan ikke 1-åringen smake på det du lager til HANS bursdag, så lag bare det du synes han kan spise, pluss kaffe til voksne. Server vann, frukt og grovbrød, slik at bursdagsbarnet kan spise det alle andre spiser...Dobbeltmoral er noe små barn ikke trenger få inne som småbarn.

 

Igjen, jeg synes det er helt ok og holde barn unna sukker, brus, og kaker,ER man vegetarianer, er det naturlig at man gir barna vegetarkost, men det er ikke naturlig at MIN barn får vegetarkost, siden JEG ikke er det...Det samme gjelder alle forbud i matveien....Jeg spiser sjokolade og drikker brus, derfor får barna det også...Det eneste jeg har i meg som barn ikke får er kaffe og alkohol, som jeg synes hører voksenlivet til, av den grunnat det er "gift" som kan sammenlignes med røyk. Det valget må barna ta når de blir voksne.. Hverdagsmat og drikke til grunnleggende behov, der følger de våre vaner fullt og helt...Så er det opp til OSS og leve så sundt og godt at barna får et best mulig utgangspunkt.

 

Du sier du fikk smake godteri fra du var liten, mulig dine foreldre gjorde for stort nummer ut av det da? Gjorde det EKSTRA spennende? Er dine FORELDRE glad i godteri, og spiser med dårlig samvittighet og kanskje litt for mye? SÅ kan du spørre samboeren din hvilket forhold HANS foreldre hadde til godt..Kan hende de ikke likte det særlig selv?Kan hende unnet de seg en sjokolade på en onsdag UTEN at det var kris, eller at det var for å FEIRE noe? FOreldre forhold til godteri/sukker og hvilke FORVENTINGER de skaper ovenfor barna når dette serveres tror jeg spiller inn MYE mer enn om barna får smake fra de er nyfødt av eller om man venter til de kan sitte fint og spørre pent selv......

 

Hold gjerne barna deres unna godt og kaker, men gjør det selv også. Det barnet ikke har godt av, har heller ikke DERE godt av. SÅ får man vurdere og spise med måte selv, sammen med barna, eller kutte ut alt helt......

[Gjest]

Ta med familien på tur den dagen, og feir bursdag uten dei som masar;)

[*Miziz* har smilende barn ;-)]

Stå på ditt og si at du kritiserer ikke kostholdet deres!!!

Ikke nøl eller vær svak men vis at det irriterer deg at de blander seg, da er nok sjansen størst for at de stopper med det.