Anonym bruker Skrevet 18. januar 2011 #1 Skrevet 18. januar 2011 Er i startfasen ennå, med mye usikkerthet og uvitenhet.. For nøyaktig 1 år siden fikk min mor opperert ut en svults i magen, men som viste seg å være godartet. Hun fikk også opperert ut underlivet (livmor,eggstokker...). Alt så ut som å gå godt. Mormor døde av kreft i ung alder, og min mor hadde bestemt seg for å være åpen om alt hele tiden. Nå viser det seg at mamma har godt med mistanke om kreft (kreftprøver som ikke var fine) siden før jul, og har valgt å ikke fortelle noe til barna sine. Hun fortalte litt til meg i går, men ikke noe som ga meg noen som helst bekymring. Men jeg fattet mistanke om at hun ikke var helt ærlig, og snakket litt med pappa. Han var ærlig og fortalte det mamma hadde "pakket fint inn". Om kreften er helbredelig, hvor alvorlig dette er osv er ikke det jeg bekymrer med mest over akkurat nå. Men å møte en mor som ikke ser fremtid, er deprimert, men legger på seg en maske, stenger seg inne osv er vanskelig. Jeg gråter, men har ingen å gråte til. Pappa sier også at han ikke får være med henne på sykehuset/legen. Så han kan heller ikke si med sikkerhet om hun er ærlig med han. Det kan se ut som om hun fornekter det som skjer, men alikevel tror jeg ikke hun gjør det, hun bare stenger alt inne i seg. Jeg kan tenke meg at det ble en for stor påkjenning forrige gang, når hun så hvordan familien hennes reagerte med sorg. Tenker at hun vil bære dette alene, og ikke gi oss andre bekymringer. Noen med erfaringer innenfor dette? Noe som jeg kan gjøre for å hjelpe/støtte osv...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå