Er så deppa!! Ingen jobb, ingen baby.... sorry, ble langt

[Anonym bruker]

Jenta vår blir 5 til sommeren. Vil så gjerne ha et barn til, og gjerne før hun begynner på skolen og JEG blir for gammel (er 36)! Men vil også gjerne ha en jobb før jeg går ut i ny permisjon.. og jeg får ikke samboeren med på å begynne å prøve før jeg har fått meg en ny jobb. Han vil ikke sette flere barn til verden uten at vi vet har penger til det.

Skjønner han veldig godt, og er forsåvidt enig. Jeg vil også ha en jobb jeg kan komme tilbake til etter endt permisjon. Vil slippe den bekymringen i permisjonen, vedr å ha jobb eller ikke etterpå. Slik var det forrige gang...

Jeg fikk meg en jobb etter permisjonen sist, men det var bare vikariat, og hadde jeg visst at jeg kom til å være der i 2 år, hadde vi begynt å prøve for lenge siden - men det var bare 3mnd av gangen.. tilslutt hadde de ikke bruk for meg lenger og de ordnet en halv stilling til meg et annet sted... her mistrives jeg veldig! Har nå søkt på jobber siden september i fjor. Har vært sykemeldt noen måneder nå, gikk på en smell på jobben, (det var en blanding av noe som skjedde på jobb og at det var tøft hjemme med en syk mann) og jeg får nå angstanfall ved tanken på å måtte dra tilbake. Så jeg søker og søker, men det er ikke lett å få napp noe sted. Er ikke kravstor. Er èn bydel jeg ikke kan ha jobb i, grunnet for lang reise tid, men er ellers åpen. Han har vært skikkelig utbrent og var sykemeldt i et år.. nå har han nettopp begynt i en ny jobb, som betyr at han må pendle - hjem hver/ hver annen helg. Så jeg er alene i uken.

 

Vet det ikke er en menneskerett å få barn. og vi er jo kjempe glad i hun vi allerede har. Er jo ikke sikkert vi KAN få flere barn. Blir bare så deprimert over alle rundt meg som er gravid. De er sikkert mer synlig for meg siden jeg er så babysyk selv.. Det er hele 6 stk bare på avdelingen til jenta som nettopp har fått eller snart får en bror eller søster. I tillegg er det jo mange flere i barnehagen som nettopp har fått eller skal ha.. at flere fikk førstmann ETTER oss gjør det ikke bedre.... Har alltid drømt om mange barn, og hvertfall tette.. blir ingenting av det, men ønsker ikke at hun skal bli enebarn. Jeg får jo ikke denne tiden igjen.. føler tiden bare er bortkastet.

 

Kjenner veldig på denne berømmelige klokken. Klarer nesten ikke glede meg over nyheten om en ny baby hos andre, fordi jeg vil det så gjerne selv!

 

Er så lei av at det hele tiden dukker opp noe som setter en stopper!

Kan jo ikke tvinge han til å gå med på det.. kan ikke skje uhell heller da jeg har spiral. Vil at vi skal være enig når vi skal ta den ut. Dvs jeg har sagt jeg ikke kommer til å sette inn en ny, må snart bytte den jeg har likevel. Han er med på at vi skal få en til, til meg sier han NÅR vi får en til, ikke HVIS. Venner og familie spør stadig om jenta vår ikke skal bli storesøster snart, det er påtide med en til.. osv... da blåser han vekk at det ikke er aktuelt. Det er så sårende alt sammen.

 

..blæh.. måtte bare lette hjertet litt... noen dager er bedre en andre, i dag er definitivt ikke av de gode.... i dag er alt gale..

 

[Anonym bruker]

Se lyst på livet - så vidt jeg skjønner er du frisk?

 

Jobb kan du få via vikarbyrå til å begynne med.

Søker du feil stillinger?

 

Jeg fikk min første da jeg var 37 år. Ikke noe problem det...

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Takk, er vanligvis veldig positiv...

Ja er er frisk, hvertfall fysisk.. eneste jeg sliter med er å måtte gå tilbake til den jobben.. Går til psykolog via nav og har nå en måned igjen på meg.. tidspress i tillegg!

Har meldt meg opp hos flere vikarbyråer, men har bare fått til kontakt med 2 av dem. Skal ta meg en ny runde i morgen..

 

Jeg søker på alt som kan passe til min lille utdannelse, men mye erfaring. Jeg søker også på stillinger som ikke krever særlig utdannelse...

 

Blir jammen deprimert av å få avslag på avslag også..

 

Nei 37 er vel ingen alder.. men det har vel med det at jeg trodde jeg skulle ha minimum 2 barn før jeg ble 35... og årene går....