Hvordan forholde seg til at venninner av deg blir uvenner?

[Anonym bruker]

Jeg er så LEI. Har mange venninner. Men flere av de har bestemt seg for ikke å være venninner lenger men venninne med meg.

Så har jeg to gode venninne til som ikke kjenner hverandre godt. Så må hun ene gifte seg med eksmannen til hun andre og bli stemor til hennes barn. Bah!

Jeg blir så sliten av å å måtte tenke meg nøye om hvem, hva og hvor bare jeg skal på en kino eller ha noen på besøk.

Og ikke kom å si det er bare å si at man er dønn nøytral og dette er deres problem. Slik er det i teorien, men det er langt mer problematisk i virkeligheten Vi er ikke 20 heller. Alle er over 30..

 

Noen med lignende erfaring?

[Anonym bruker]

Hva med og informere dem om at du ikke har samme syn på saken og at du akter og være venner med den "andre" parten. Si at du ikke orker og forholde deg til deres personlige konflikter og at de ikke gidder og høre på baksnakking ol.

 

 

[Anonym bruker]

Det har jeg sagt. Men de blir sur når jeg er med den andre. De prøver å ikke vise det ikke men det stinker lang vei.

[Anonym bruker]

Mine to bestevenninner ble uvenner, eller "gled fra hverandre" som de sa. Vi var også over 30 og hadde vært venner siden ungdomsskolen. Begge er fantastiske kvinner: vakre, smarte, utrolige morsomme, snille og med høy utdannelse og gode jobber.

Likevel klarte de å bli fornærmet på hverandre og å fornærme hverandre slik at de til slutt ikke var venner lenger .

 

Jeg var UTROLIG lei meg for dette, for jeg var jo fortsatt like glad i og like god venn med begge. Ting vi alltid hadde gjort oss tre sammen, kunne jeg plutselig ikke gjøre lenger. Jeg sa fra til dem hvor dumme jeg mente de begge var, men begge mente den andre hadde gjort ting de ikke kunnne tilgi (bullshit), og dessuten hadde de ikke noe felles lenger (bullshit - de var akkurat de samme jentene som tidligere hadde elsket å le av hverandre og var kjempeglade i hverandre).

 

Men jeg fortsatte ihvertfall å be begge på ting de flere skulle komme (bursdager, restaurantbesøk med venninnegjengen osv). Da stilte de opp, men konverserte hverandre kun sånn overflatisk og høflig.

 

Og så vet jeg ikke egenltig hva som skjedde, men etter noen år, da den ene bodde i utlandet og venninnegjengen skulle på tur og besøke henne, ble den andre med, og da endte det med at alle bodde på hotell, bortsett fra jeg og henne, som bodde hjemme hos venninnen vår.

Og da var det som om de aldri hadde vært uvenner i det hele tatt. De "connected", som man sier på godt norsk, og det var full klaff.

Jeg var så glad at jeg kunne gråte!

Og nå er vi alle tilbake der vi var før, og de to har kontakt seg imellom, uavhengig av meg.

 

Jeg synes du skal prøve i ikek ta hensyn til at den og den ikke liker hverandre. Bare be dem alle på det du ellers hadde bedt dem på. Si gjerne fra at du synes de er dumme.

Lykke til!