hvorfor så strenge på samsoving?

[Anonym bruker]

Jeg samsov med min lille fra hun var født og frem til cirka 8-9 mnd. Ønsket det fordi det var trygt og koselig og dessuten veldig lettvint i forhold til ammingen. Fikk høre mye om at jeg gjorde noe veldig dumt og at hun kom til å bli bortskjemt, umulig å legge i egen seng osv. Senere gikk vesla gradvis over til å sove i sin egen seng, uten noen særlige problemer.Hun er faktisk veldig trygg og kan sove hvor som helst enten det er på besøk, på hotell, hyttetur osv. Men av og til ønsker hun å ligge hos oss og da får hun selvsagt lov til det. Det er så mange som himler med øynene over det og synes det er så unødvendig og at store unger skal sove i egen seng. Min er 3 år og sover for det meste i sin egen seng. Hva er så galt i å la henne ligge hos oss de gangene hun ber om det? Synes bare det er koselig jeg. Kunne ikke falle meg inn og nekte en liten 3 åring å sove inntil mamman sin de nettene hun har behov for det. Hva er det folk er redde for liksom?

[Anonym bruker]

Er bare en håndfull mennesker her inne på dib som er strenge på det. Samsoving er helt klart det mest normale, nettopp fordi det er det mest praktiske og også fordi de aller fleste ser på det som det beste for barnet. Kjenner ingen som ikke samsover med barnet sitt. Synest det virker noe forvirdd å presse en ny baby fra fysisk kontakt, fordi de skal bli bortskjemte. Er en snål oppfatning, som sikkert henger igjen etter 70-80 tallet og rare ideer folk var indoktrinerte med den gang. Er jo helt unatrulig.