Uvisshet i parforhold.. (langt)

[Anonym bruker]

Case: oss i midten av tyveårene, vært sammen i 5 år.. Bodd sammen 4,5 år, kjøpte hus sammen for litt over 3 år siden.

 

Etter jul hadde vi en diskusjon at vi må gjøre noe med forholdet vårt. Gnisten er borte...?

Samboeren blir lett sur og irritert, har mye å gjøre med jobb, skole og hobbyer. Småting lager diskusjoner.. Ting SKAL gjøres på han sin måte og jeg 'glemmer' meg innimellom (eks: jeg har brukt en kost, men satt den på 'feil' måte slik at den dunker borti døren.. eks: jeg har glemt å lukke en dør, han har sagt dette mange ganger og blir irritert.. osv) Bagateller? Han blir som sagt fort sint, og alt er fordi jeg gjør noe eller sier noe. Jeg snakker sjelden tilbake, og tar bare ting til meg, og er enig (når han forklarer høres det jo helt logisk ut.. ) Litt kontrollerende føler jeg han er, men samtidig lever vi to ulike liv.. Vil jeg dra ut, gjør jeg det og mener ikke han er kontrollerende på den måten, men..

 

Etter diskusjonen etter jul er stemningen rar. Vi er kanskje ikke kjærestene som vi var i starten. Vi har kranglet mye siste året. Finner på lite sammen generelt, annet enn middager og sofakvelder. Sengeaktiviteten har vært 1-2 ggr i uken, men sjelden jeg har brennende lyst. Men jeg er en kosete person, og elsker å kose. Men sexlysten er laber pr dags dato..

 

Er tiden over for oss? Har vi sklidd mer over til venner?

 

Vi har det fint her vi bor, men jeg er usikker på om det er huset og stabiliteten som gjør at jeg vil bli. Siste dagene har jeg sett etter leilighet og tenkt over ting jeg kan kjøpe til ny bolig. Og det gleder meg å titte etter dette. Det er vel kanskje ikke positivt? Samtidig er jeg redd at hvis jeg flytter og sitter der - angrer jeg da? Angrer vi? Etter noen ukers pause, vil jeg savne HAN? En helg borte fra han nå savner jeg han egentlig ikke.. Jeg er redd for å tro at gresset er grønnere på den andre siden, også er jeg der og plutselig er det brunt!

 

Jeg er jo glad i han, men elske og ære for alltid? Vet ikke.

 

Det hjelper kanskje å skrive ned litt, for da kan jeg reflektere over tankene mine også. Hva tenker du?

 

[Anonym bruker]

P.s. Vi eier jo huset sammen, så evt måtte vi lagt det ut for salg eller han kjøpte til seg min part . Ikke lett heller.. Vi er midt i oppussing også.

[Anonym bruker]

tja.. i og med at dere er så unge og ikke har noen barn (høres det ut som) så vet jeg ikke helt... hvis dere har det sånn nå, hvordan vil dere da ha det når hverdagen med små barn og alt stress kommer? Stemningen pleier ikke å bli bedre av det.

 

På den annen side så kan det jo være en periode, men da må dere ta tak i forholdet. Og du kan like gjerne starte med det, som han. Helst begge selvsagt, men endrer du innstilling og oppførsel og innbyr til hyggelige samtaler og aktiviteter så kommer kanskje han etter? vi må alle ta ansvar for vår egen lykke, ikke legge den i hendene på andre.

Les deg litt opp på nett, gjerne på utenlandske sider, jeg har funnet masse bra ekteskapstips der, og se hva dere kan jobbe sammen mot. Lykke til.

 

[Anonym bruker]

Det er sånn jeg tenker også..

 

Men, på den andre siden; om det er en periode, det er noe vi har tatt opp i diskusjonene siste året. Vi prøver å "endre" oss - det vil si ta tak i det vi begge vet vi er dårlig på eller vet vi kan gjøre noe med.. Men det ser ikke ut til å hjelpe.. enda, isåfall.

 

Har du noen nettsider som du kan anbefale?

 

[Anonym bruker]

Les her feks.:

 

http://ezinearticles.com/?expert=Nancy_Wasson

 

http://savethemarriage.com/lee-baucom.html (noen ok tips her også)