Gå til innhold

Uff...


Anbefalte innlegg

Skrevet

Passer en unge på ca ett år, og ungen er så ufattelig sutrete :(

Kjenner jeg blir het utslitt av det... Er ikke vant til sutrete unger jeg! Å guuud for en sutring! Jeg klarer ikke trøste ungen for alt heller. Jeg har jo to å passe på selv også liksom!

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Ungen er neppe trist og lei helt uten grunn. Finn ut hva det kan være og handle deretter.

Tenner på vei? Smør på Dentinox.

For lite søvn? Få skikkelige rutiner med nok søvn.

Sulten? Gi mer mat.

Trenger mer kos og oppmerksomhet? Gi mer av deg selv.

Skrevet

nå tenker jeg du får masse kjeft og beskjed om at stakkars lille ungen og det er din jobb og bla bla bla...men jeg må da bare si at jeg forstår deg også. Jeg går nå utifra at du gjør ditt beste for denne ungen og at du er sliten og oppgitt fordi den likevel bare sutrer.

Jeg har vært i din situasjon for noen år siden og det var helt forferdelig. Passet 3 barn og det ene barnet krevde å bli bært hele tiden, ellers bare sutret h*n. Dette barnet tålte heller ikke at de andre barna fikk oppmerksomhet eller sittet på fanget, dyttet bort de andre og skreik hele tiden. I starten tenkte jeg at dette går vel over etterhvert som h*n blir mer trygg osv. Men nei! Det ble bare verre og verre. Jeg prøvde virkelig ALT, prøvde å finne på koselige ting og avlede osv. Men denne ungen ville bare bæres og bæres og ha de andre barna BORT! Ikke var denne ungen glad i å være ute heller, verken på egne bein eller i barnevogna. Stakkars de to andre som måtte høre på grining hele tida.

Det er ikke så lett å gjøre noe med dette, noen barn er bare slik. Kanskje er ungen utrygg eller kanskje bare bortskjemt med å dulles og bæres hele tida. Løsningen for meg ble å bare gjøre det som skulle til for å gi de andre to en best mulig dag og et variert tilbud, nok omsorg. Stakk til sutrerungen smokken eller en kjeks for å få h*n stille litt i blant. Sikkert feil av meg, men når ingenting annet virker så....

Skrevet

Nettopp! Jeg er tilogmed glad i denne ungen da je alltid har kjent han, men denne ungen sitter på fanget med smokken i munnen og..... JA riktig: SUTRER!!!!

Nå fikk han akkurat mat og melk og ny bleie, og dumme meg som tenkte at nå, nå må han hvertfall bli fornøyd! Men neida... Sutrer enda!

Moren har skikkelig rutiner på leggetid, så kan desverre ikke bare legge han.

Jeg har som sagt to barn til her som krever sitt, og min ettåring skjønner jo ikke hvorfor hun ikke kan komme til mamma....

 

hi

 

Skrevet

Ikke hør på første anonym:)

Det er ikke nødvendigvis du som gjør noe feil her.

Jeg hadde en skikkelig sutrete baby selv. Sutret egentlig hele det første året. Men det var perioder der det var verre enn andre tider. Når det er på det verste, er det veldig slitsomt, og du blir rett og slett gåen av det.

Mye av sutringen var i den tiden før hun lærte seg å krabbe. Det roet seg litt når hun fikk mer bevegelsesfrihet.

Den andre perioden var en eller to mnd før hun begynte å gå.

Det løste seg da hun mestret det også.

Mistenker at hun var veldig frustrert fodi alle andre gikk, men ikke hun.

 

Hun er nesten sutrefri nå. Det er en liten mnd siden hun begynte å gå, og nå er hun smørblid stort sett hele dagen.

 

(Med unntak av når det kommer tenner, eller når hun kjeder seg;)

 

Går ett-åringen? Mistenker det er samme grunnen, nemlig:)

Skrevet

Hvpr lenge skal du passe den ungen da ? Er du dagmamma ?

Skrevet

godt mulig du har rett, han går nemlig ikke! Dessuten tror jeg han var trøtt... Dvs, jeg tror han begynner å sutre for noe men fortsetter pga noe helt anna!

Han var rimelig fornøyd i formiddag, så ble han mer og mer sutrete utover dagen. På slutten var det virkelig ille! Har fulgt alle måltider og leggetider og har kost å lekt med han, så jeg vet ikke...

Men men, nå sover han.. Puh :)

 

 

hi

Skrevet

Nei, skal passe han i to dager for min kusine. Hun er i en annen by i begravelse, så derfor jeg låner han litt. Hadde sett for meg at det skulle bli så koselig... hehe :)

 

 

hi

Skrevet

da er jo saken en helt annen synes jeg. Trodde du var dagmamma og passet han hver dag over en lengre periode jeg. Nei er det slik at du bare har han litt akkurat nå så er det bare om å gjøre å få det til å gå mest mulig knirkefritt. Da synes jeg du skal la han sove hvis han virker trett, sitte på armen så mye du har mulighet til, finne noe han synes er ekstra interessant å leke med eller gi han flaske/smokk/kjeks eller hva som må til for at dette skal bli en noenlunde positiv opplevelse for dere begge. Neste gang går det sikkert bedre, da er han mer kjent!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...