Anonym bruker Skrevet 17. januar 2011 #1 Skrevet 17. januar 2011 Eller som vurderer det? Jeg er 19 år, har ei jente på 2 år og lite nettverk, bor på et ganske stort sted, men vanskelig å bli kjent med noen likevel.. går på skole og kunne trengt noen helger til å sove, lese, være noe annet en bare mamma... meeeen tørr jeg plassere bort jenta mi hos fremmede? Også er det vel bv som ordner med dette, er litt redd for å si at jeg trenger " fri" fra jenta mi, hva tror dem da lissom? bf er ikke inni bildet...
Anonym bruker Skrevet 17. januar 2011 #2 Skrevet 17. januar 2011 Jeg har hatt det i mange år. Det nærmer seg vel 8 år nå. Helt supert Det er gjennom barnevernet, og de forstår faktisk at en trenger litt voksentid av og til. De ser på det som forebyggende tiltak, noe som er hovedoppgaven til barnevernet Det er så godt å vite at jeg har den ene helgen i måneden, som bare er min Men der er ikke mange hjem å ta av, og jeg har 2 med vansker og uten en far som stiller opp..... Men hør med dem
junijente fikk julijente Skrevet 17. januar 2011 #3 Skrevet 17. januar 2011 Jeg tror ganske sikkert bv ser en ung mor med selvinnsikt nok til å se at å ta vare på seg selv også er å ta vare på barna sine. Ved å få disse frihelgene får du muligheten til å hente deg inn litt, og dermed ta bedre vare på datteren din på sikt. Alle har behov for fri til å bare være seg selv innimellom og kunne gjøre det en selv vil. Og så må det vel være bedre å si i fra selv, enn at du blir så sliten og lei at andre blir bekymret... Jeg er ikke alenemor selv, men har jobbet som støttekontakt, noe som ga meg en veldig respekt for de menneskene (både alenemødre, -fedre og samboende foreldre) som erkjente at de ikke klarte gi barna sine det de trengte av opplevelser og input på fritiden - eller at de som voksne også hadde behov for, og rett på, de timene de fikk alene mens barna var med noen andre. I forhold til at dette blir fremmede mennesker for dere vet jeg ikke helt hvordan det gjøres med avlastningshjem, men jeg vil tro at dere møtes alle sammen noen ganger før barnet skal være der alene - man plasserer jo ikke en toåring alene hos noen fremmede. Og husk at dette er mennesker bv har ganske grundige samtaler med på forhånd, og oppfølging av underveis. Lønna er heller ikke så mye å skryte av, så de fleste som melder seg som avlastningshjem gjør det fordi de ønsker å bidra med noe. Og om du ikke synes det fungerer har du full rett til å si det, og be om et nytt avlastningshjem, eller avslutte ordningen. Ønsker deg masse lykke til!
Dancing Queen Skrevet 1. februar 2011 #4 Skrevet 1. februar 2011 Hei. jeg er en ganske ung alenemor selv og har hatt sønnen min i besøkshjem siden han var 1,5 år.. nå er han 3.. Det er som hun ene over her skriver at barnevernet ser på det som forebygning og de syns det er bare positivt hvis du ber om hjelp selv! Jeg gjorde det og jeg har aldri fått noen annet enn positive tilbakemeldinger fra dem.. Det er selvfølelig rart å gi fra seg ansvaret for det kjæreste man har til en familie eller noen mennesker som man ikke kjenner.. men barnevernet har hatt mange intervjuer med dem og de har gått nøye igjennom alle papirene dems.. og så til sist så er det faktisk du som bestemmer om du syns de passer til å ta seg av ditt barn en helg i måneden.. Hvis ikke du liker dem så må barnevernet se om de finner noen andre som du føler deg mere komfortabel med. Jeg er i hvertfal veldig fornøyd med besøkshjemmet vi fikk og har aldri angret på at jeg ba om hjelp
Anonym bruker Skrevet 2. februar 2011 #5 Skrevet 2. februar 2011 Hei du Ja det er bare og søke å du er heldig om du får... Jeg er en helt alenemamma med famile som bor 100 mil unna. Jeg søkte BV 3 ganger. Før jeg fikk besøkshjem,da hadde jeg vert til samtaler det hadde vert snørr og tårer fra min side for jeg følte et så inderlig behov for et lite puste rom. Men fikk til svar at NOPE du er for oppegående har fat jobb,ikke psykiskeproblemer eller rusproblemer så da kan vi ikke hjelpe. Etter di avslagene fikk jeg ei som jeg kjenner som er barnevernspedagog til og hjelpe meg og skrive en skriftlig søknad IGJEN da hadde jeg allerede funnet en familie som vill være besøkshjem. Etter maaaaange runder igjen fikk jeg det endelig innvilget. Ei helg i mnd. Men etter 1 år var det helt stopp da hadde jeg ikke behov for dette tilbudet lenger mente di. Så ja jippi!!! Tro ikke du trenger og være redd for og kontakte barnevernet... Men skjønner behovet ditt så inderlig vel. Sønnen min er nå 6 år og alt blir jo lettere men jeg har aldri fri..
Anonym bruker Skrevet 3. februar 2011 #6 Skrevet 3. februar 2011 Heisann. Hvor bor du?? Jeg er fra Drammen og vi er godkjent som avlastningshjem.. men er pt. ingen barn på ventelista for å få avlastningsfamilie.. Har selv en jente på 5 år.
mømø Skrevet 24. februar 2011 #7 Skrevet 24. februar 2011 Jeg lurer på dette veldig selv, men kjenner jeg er veldig skeptisk. Har en sønn på 4 år har vært alene i 3 år uten noe som helst avlastning. Har ingen familie som bor i nærheten eller har tid til noe særlig. Kjenner det hadde vært greit med litt tid for meg selv!Går skole og jobber og det blir ingen tid til å puste ut litt og bare være meg selv. Det jeg blir litt skeptisk til er hvis han skulle knytte seg til mennesker, og hva hvis de plutselig skulle finne ut at de ikke hadde mulighet lenger. Hvordan fungerer det? Føler liksom han sliter nok med at faren aldri stiller opp,så er litt redd for å la han "knytte" seg til fremmede som kanskje forsvinner de også :/
sviskeline Skrevet 1. november 2014 #8 Skrevet 1. november 2014 Hei jeg er ledig som avlastning g eller annet ved behov. Lang erfating med småbarn. Bor i Stavanger. Ta gjerne kontskt på mail. [email protected]
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå