Gruer meg så veldig til å ta abort om 9dager..

[Anonym bruker]

Jeg er i et forhold som er usikkert samboeren min vil ikke mer og mener jeg skal ta abort fordi han ikke vil ha et barn til.Han mener jeg bare tenker på meg selv om jeg beholder.Vi har to barn fra før og den minste er bare 7mnd.Jeg vet egentlig ikke om jeg et barn til nå som den minste er så liten,redd for at de to barna vi har blir litt glemt hvis det kommer en til,redd for å bli helt utslitt.

 

Samtidig så gleder jeg meg litt og føler ikke jeg kommer til å klare og ta abort men jeg VET det er det mest fornuftige nå.

 

Jeg har alltid ønsket meg 3 barn men siden det ikke fungerer med mannen jeg har nå så kanskje jeg bør vente og kanskje få et barn senere med en jeg skal dele livet med.

 

Huff for et dilemma.

Hva ville dere gjort?

[Anonym bruker]

kjenner jeg alltid får helt vondt i magen når folk spør her inne om ja eller nei på abort. det er et liv for faen!

 

Gjør det som er mest riktig for DEG

 

min personlige mening, jeg ville aldri tatt abort.

[Anonym bruker]

Jeg hadde aldri klart å leve med en abort i etterkant.

[Anonym bruker]

Ikke jeg heller!

[Anonym bruker]

Eg har vore i nesten samme situasjon. Eg vart gravid (ikkje planlagt), eg valgte å ta abort. (dette var i 2006)

Eg sliter framleis med valget eg tok. Det var IKKJE babyen sin "feil" at eg blei gravid, men det var den som måtte betale for det............

 

Eg angrar enno på valget eg tok Ser no at det ikkje var den rette løysinga for meg (sjøl om eg valgte det "frivillig") ...

 

Eg ventar no eit nytt barn, og har to flotte frå før, men kjem alltid til å ha eit for lite (

 

Vil ikkje ta valget for deg, men eg tar ikkje det samme valget opp igjen... Orkar ikkje gå gjennom det tapet, og tanken på at det var babyen som måtte bøte med livet for at eg hadde vore så "dum" å bli gravid (

 

Ønsker deg alt det beste og håpar det ordnar seg på beste måte - uansett kva valg du tar.

 

Stor klem og lukke til...

Helsing ei som har vore i samme knipa som deg....

[Anonym bruker]

Jeg har tatt abort og det gikk helt fint. Tenker aldri noe særlig på det og seg sørger ikke. Det passet ikke med barn da og slik var det med den saken.

Enkelt og greit.

[Anonym bruker]

Takk for svar.

anonym 15.15 er du fortsatt sammen med barnefar eller er du gravid med en ny?kommer nok til å angre seg også men å bli alene med 3 blir tøft.Fortsette dette forholde er liten vits,vi har lite følelser for hverandre og har kranglet i mange år.

[Anonym bruker]

Jeg klarer ikke tanken på abort. Jeg kan ikke forstå at noen mennesker kan leve med seg selv i etterkant.. Dersom du klarer å leve med det så er det jo greit - men siden du gruer deg så tyder vel det på at du er en av de som ikke tar lett på dette ? Innerst inne tror jeg du vil beholde barnet - så da er mitt råd å gjøre nettopp det. La barnet få leve

[Anonym bruker]

Går helt fint og ta abort om det er det du vil 100%, hjelper ikke om det er 99% altså. Når de verste periodene kommer kan du jo evnt oppsøke fastlege og få resept på antidepresiva.

[Anonym bruker]

Jeg ville aldri ha tatt abort derom jeg ikke var 100% sikker på at det var riktig for meg. Jeg har sett hva resultatet av å la andre presse en til å gjøre det valget kan føre til.

 

Kjenner en dame som ble presset til å ta abort av mannen sin for ca 35 år siden (dette var ikke i Norge). Siden fikk de tre barn, men hun har slitt masse med at hun tok den aborten. Til slutt valgte hun å få et barn til, da var hun langt over 40 år, da det virkelig ikke passet for henne, for å "bøte" på valget. Nå er det eldste barnet snart 20, men jeg vet at hun fremdeles sliter. Hun er religiøs, så det har muligens noe med saken å gjøre, men jeg ville aldri, aldri ha tatt sjansen på et liv i anger.

[Anonym bruker]

Eg er no gift på ny, og venter barn nr 2 med han. Men barnet som skulle vore født i 2007 kjem eg aldri til å gløyme...

[Anonym bruker]

Hvis du ikke er sikker i valget ditt så synes ikke jeg at du burde gjøre det. Men det er MIN mening.Du kan få det vondt etterpå og man vil aldri angre på ett barn man har født.

Jeg skal ta abort selv på ca samme tid som deg. Men jeg føler ingenting ovenfor det i det hele tatt. Jeg er 100 % sikker. kall meg gjerne kald, ond osv. Men jeg vil ikke sette ett barn til, til verden uten og ha økonomi, stabit forhold, fast jobb osv. Utrolig at jeg og barnet mitt har klart oss så bra som vi har.

[Anonym bruker]

Huff, jeg blir irritert. Hvorfor i alle dager dele noe sånn her inne? Når du vet det opprører 90% av oss inne her? Vil du ha tyn, eller håper du på innleg som forsvarer valget ditt? Abort er for meg personlig feil, men jeg er for valgfriheten.. Men skjønner ikke poenget med å dele det her inne... Dette er en side for vi som er gravide, prøver å bli gravide eller har små barn. Skal du ta abort kan du heller ta deg en prat med Amathea!

[Anonym bruker]

Hvorfor i alle dager må du åpne tråden om det plager deg så jævlig?

La være og åpne den. Kanskje lettere for noen og skrive tankene sine, enn og prate med noen i tlf. og da er ett anonym forum fint og ha..

Utrolig mange rare tråder her. La folk få skrive hva faen de vil.Om det hjelper for den som starter tråden.

 

 

 

[Anonym bruker]

Skal man ta abort skal kan ikke grue seg. Da bør man være sikker. Du får ingen medlidenhet hos meg..

[Anonym bruker]

Hvis du ikke er 100 % sikker på at abort er det rette for DEG, skal du heller ikke gjennomføre det. Angeren og samvittigheten din kommer til å gnage på deg resten av livet.

 

Min mor tok abort som 19-åring, frivillig, men følte faren min tvang det igjennom. Hun angrer den dag i dag, 35 år etter.

 

Dersom du hadde vært sikker hadde du heller ikke trengt å spørre oss her inne hva vi ville gjort i samme situasjon. Kun DU sitter på den rette løsningen for deg selv og dine.

 

Håper du finner ut av situasjonen. Lykke til.

[Anonym bruker]

Nja, tror nok alle gruer seg før en abort. Tror også det er sjelden man føler seg hundre prosent sikker på valget. Og det ER faktisk mulig å angre på et barn man har fått, eller iallefall situasjonen.

Men det er helt og holdent ditt valg.

[Anonym bruker]

se på de barna du har i dag... og tenk på at en av de kunne vært fjernet fordi du valgte abort. Hadde du klart å leve med det?? Tenk på følelsen når du fikk barnet på brystet etter fødsel... tenk på alle de herlige minnene et barn gir deg... vil du være det foruten??

[Anonym bruker]

Hi her

18.09:ville aldri vært foruten de barna jeg har men redd det blir før tøft med 3barn alene. Jeg er 100% sikker på at det er det fornuftige og ta det bort,men hjertet sier at jeg ikke skal fordi jeg ikke tror jeg klarer det.

[Anonym bruker]

18:09 her...

Jeg vet at jeg tok ting veldig på kanten nå, og at det nesten var slemt av meg å skrive dette.

Men jeg skjønner utfra innlegget ditt at du egentlig ikke ønsker å ta det bort.

Men tro meg, du klarer 3 barn... jeg tror du kommer til å slite veldig om du tar det bort.

Jeg er ikke den rette til å skulle si noe om hva man bør eller ikke bør gjøre, for jeg er så motstander av abort (bortsett fra i helt ekstreme tilfelller hvor det er den eneste løsningen).

 

Følg hjertet ditt!

 

Klem

[Anonym bruker]

Det første som slår meg er at du ønsker deg tre barn, noe du vil få om du gjennomfører svangerskapet. Du trenger altså ikke "stresse" etter å finne en ny mann å få barn med om det begynner å haste pga alder etc. Er jo ikke sikkert du vil møte en ny mann som vil ha barn, evt så møter du en som har såpass mange fra før at det er nok.

 

Barna dine vil være helsøsken og ha samvær med sin far sammen, dersom dere velger å gå fra hverandre.

 

Du har allerede to barn du kommer til å ha delt omsorg for, og mange mener jo at tre ikke er spesielt mer slitsomt enn to... Men som snart tobarnsmamma er ikke det noe jeg kan bekrefte eller avkrefte.

 

Sender deg alle gode tanker og håper du kommer til en løsning som føles riktig for deg.

 

 

 

[Anonym bruker]

De fleste tenker vel slik at det er enklere å ha en far til alle barna, enn to eller flere fedre.

Når man er i forhold tror man det er masse menn der ute man kan få et stabilt forhold med og få barn med, men virkeligheten viser seg ofte ikke å være slik.

Det er derfor lurt å ta vare på det man har, det være seg mann eller graviditet.

Jeg forstår ikke hvorfor HI tror det er enklere å forholde seg til to samværsfedre enn en.

[Anonym bruker]

Om du er litti tvil,IKKE gjør det!!

 

3 barn er ikke så mye mer enn med 2. (har 3 selv,og er mye alene pga.mannens jobb)

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar,jeg er veldig usikker men hjertet sier at jeg vil beholde. Mest av alt vil jeg at det skal fungere med samboeren min og gå i terapi men han vil ikke. Veldig glad for å ha dere å snakke med:)

Hi

[Anonym bruker]

Lykke til med graviditeten:- jeg kan ikke forstå at man kan angre på å beholde:-)