Hva skal jeg gjøre?

[Jenta med gullklump i magen]

Tror jeg blir gal snart. Har en venninne som jeg har kjent siden barnehagen. Jeg vet egentlig ikke hvordan jeg har holdt ut alle dei åra. Alle rundt meg sier at de skjønner ikke at jeg orker. Fra tidlig av har hun hele tiden brukt meg til å føle seg bedre selv. Og det er spessielt nå etter jeg ble gravid at hun har vist sitt sanne jeg.

 

Når jeg ble gravid, følte jeg at hun var sjokkert over at JEG ble gravid før henne. Hun hadde kjøpt seg hus og alt var i orden til å få barn men fikk det ikke til. Når jeg sa jeg var gravid følte jeg hele tiden at hun var litt nedlatende mot meg.Jeg hadde ikke jobb en gang!! Så ble jo hun gravid til slutt da. Og da ringer hun hele tiden og snakker om alt hun skal kjøpe og alt hun skal gjøre som er bra for babyen. Men hakker og gnager på meg uansett hva jeg sier. Alt jeg gjør av forberedelsa til babyen er feil, og ikke bra nok. Og hun får meg til å føle meg som en dårlig mor, allerede før babyen er født.

 

Det sisste no var når jeg hadde kjøpt meg barnevogn. Jeg er kjempe fornøyd med barnevogna, og syns det var deilig å bli ferdi med de aller sisste innkjøpet før babyen skal komme. Da klarer hun å finne noe negativt med vognen også. Leter etter feil og mangler på nettet og skriver meldinger om at det var et dumt kjøp. Noe jeg er helt uenig i.

 

Og nå ville hun ha meg på besøk igjen, jeg bor ikke akkurat nært henne. Og jeg har bekkenløsning og er høygravid, sliter med å komme meg ned bakken til bussstoppet for di bakken er blankpolert av is. Har ikke lappen. Og da vil hun at jeg skal komme å besøke henne. Og ikke minst når jeg skal av bussen, må jeg gå ganske langt før jeg kommer dit hun bor.

Når jeg sier at jeg ikke kan, eller orker. Blir hun sur og missfornøyd og prøver å få meg til å få dårlig samvittighet.

 

Hun tærer på mine innerste nerver, og tror at når denne babyen er født, vil hun finne alle feil å mangler på meg som mor. Det orker jeg ikke. Har ikke lyst at hun skal ødlegge denne tiden for meg. Noe jeg VET at hun kommer til å gjøre. Syns det er vanskelig å avvise henne også, pga at jeg har kjent henne så lenge. Jeg er rett og slett ikke så veldig flink til å avise folk. Har lett for å bare si ja.

 

Hva mener dere? er jeg heilt på jordet?

[Frøken85 *ny bakt mamma*]

Du bør nok ta det opp med henne så ikke vennskapet deres blir helt ødelagt, men virker som hun er redd for at du skal ha bedre ting enn henne og at du vil bli en bedre mor en henne...

[kokosyklus]

Kanskje det hele løste seg når hun mest sannsynlig leste dette innlegget:)

 

Neida!

 

Selv har jeg dumpet ei venninne av samme årsak, det har jeg aldri angret på...

 

Lykke til