Kommer dette noen gang til å gi seg?

[Anonym bruker]

Sliter virkelig med kjærlighetssorg, og det er så ubeskrivelig vondt Er flere månder siden det ble slutt og jeg flyttet ut. Men ettersom vi bare bor et par minutter fra hverandre har vi trefftes gjevnlig og snakket ilag hver dag. Han har hele tiden vært bestemt på at det ikke blir noe mer mellom oss, men jeg har "levd i håpet" om at det kansje skulle bli noe igjen.

 

Nå må jeg bare innse at det aldri blir noe mer "oss", og heller komme meg videre.

 

Kan dere gi meg noen gode ord til hvordan jeg skal klare derre?

[Anonym bruker]

Kjærlighetsorg er som navnet sier....en sorg. Den kan sitte dypt og lenge. Istedenfor å tenke at den skal gå over, er mitt råd å heller mer tenke at, ok nå har du kjærlighetsorg og dette klarer du å leve med en stund.

Men ikke la dagene oppsluke det. Begynn å trene, være sosial med venner osv.

Og om du kan - unngå mannen du tenker så mye på.

Det vil ta tid, men det går over. Det finnes faktisk en mann der ute som vil ha deg - akkurat for den du er. Du er verdt noe bedre!

[Adele Ƹ̵̡Ӝ̵̨̄Ʒ]

JA, det kommer noen gang til å gi seg. Om et år sitter du og ser tilbake og ler av det hele. Kom deg ut, møt andre mennesker, reis bort, flørt, farg håret, ta sol, whatever, bare få tankene over på noe annet. Unngå også situasjoner der du vet dere vil møtes. Tenk som så, at det hadde ikke fungert uansett, og ikke ta det personlig at det var han som tok den avgjørelsen. Du er ikke et dårlig menneske, bare ikke rett for han.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Gjør så godt du kan og forsøk å ikke dyrke den rosarøde drømmen om HAM.

 

Er noe dritt når man kan dumpe borti hverandre hele tiden for da river og røsker det i såret og man blør igjen... ...men det går over :-)

 

Det går over!!!!

 

Stor klem til deg, fy så jeg husker hvor grusomt det var...

[Anonym bruker]

Innse at det er en sorgprosess du bare må gjennom. Tillat deg å sørge over at fremtiden ikke ble som du ønsket, men ikke la sorgen lamme livet ditt.

 

Det går ann å leve et normalt liv selv om man har kjærlighetssort, møt venner, tren, jobb osv. Etterhvert blir det lettere å leve med, og plutselig en dag merker du at hjertet ditt ikke er knust, men du har plass i det til å bli glad i andre mennesker også.

 

En skikkelig kjærlighetssorg sitter nok i hele livet, det er nå nesten 14 år siden det ble slutt med den mannen jeg trodde var den eneste i hele verden jeg kunne elske så høyt. Jeg tenker fremdeles på han av og til, jeg savnet han til og med litt, og ønsker han alt godt, en del av hjertet mitt vil alltid tilhøre han, jeg vil alltid bry meg om han.

 

Men jeg møtte en ny mann, en mann jeg ble forelsket i og i dag elsker veldig høyt. Vi har det godt sammen, har flere barn sammen og jeg ville ikke byttet han ut for noe i verden, Han er den jeg ønsker dele resten av mitt liv med.

 

Kjærlighet som ikke får næring dør, og en dag vil du møte en ny mann du kan bli glad i. Vi mennesker er ikke monogame av natur, vi har rom i hjertene våre til å elske igjen og igjen.

 

Du må la fortid være fortid og gå fremtiden lyst i møte, det finnes masse opplevelser, mennesker og morro i fremtiden din, selv uten den mannen du nå elsker. En dag vil du også finne en ny drømmemann, helt sikkert!

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar alle sammen. :-)

Hadde vi bare kuttet all kontakt da vi flyttet fra hverandre, hadde jeg garanter vært over dette nå. Kjenner selv at jeg må kutte han helt ut. Uansett hvor vanskelig det er. Har ikke ringt ham noe idag, han har heller ikke ringt meg. Så, regner med at han ikke savner meg like mye som jeg savner han.