Gå til innhold

Er det lov å være bakpå som lærer?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg har en 10.klasse, og merker at jeg får veldig mye motstand for øyeblikket. Forbereder meg godt, og prøver å variere undervisningen, men kommer meg ikke helt frempå igjen.

 

Fikk et dødsfall i familien for en stund siden, og de påfølgende ukene var temmelig mørke. Har nå kommet litt ovenpå igjen etter dette, men kjenner det er tungt å arbeide i oppoverbakke.

 

Er det bare sånn av og til? Og vil jeg etterhvert få igjen for alt arbeidet jeg legger ned akkurat nå? Er det verdt det å jobbe i et yrke som spiser altfor mye fritid, og som til tider setter min egen familie i rekke nummer to?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Kjenner igjen frustrasjonen din over tiden med familien. Jeg jobber i et lavere trinn, men likevel er det alltid mye å gjøre. Forsøker å gjøre det jeg MÅ gjøre, og selvsagt det elevene har krav på. Men jeg kan ikke sette ungene i rekke nr to!

Klart du har lov til å føle deg litt bakpå. Si ifra til rektor eller inspektør. Kanskje du kan få noen til å lette arbeidet en periode til du er litt ovenpå igjen. Eller som jeg kommer til å gjøre nå som min nr 3 kommer, er å søke om reduksjon i stilling mens sisten er liten. Det kan du også gjøre. Spørs hvor gamle barna dine er, undersøk og snakk med sjefen. Dere kommer sikkert på noen løsninger. Lykke til, men sett deg ned med ungene og trekk pusten. Dine skal komme først!

Skrevet

Nå er det vel slik at det å være lærer ikke passer for alle, kanskje du er en av dem? Kanskje du trenger en sykemelding, for å bli "frisk", kanskje du trenger å gå til en psykiater for å bearbeide det du har vært igjennom? Kanskje du bær omskolere deg til et annet yrke? Mange spørsmål, som bare du kan svare på... du gir litt lite konkret informasjon i innlegget diff for å kunne gi mer konkrete svar ;-) Èn ting som i alle fall er sikkert er, at i de fleste yrker går det opp og ned, man møter motstand og må takle konflikter. Det er livet!

Skrevet

Vel det går snart mot vinterferie-påskeferie og sommerferie.... =)

 

litt flåsete svar, men litt seriøst også... Er gift med en lærer, og de ukene han jobbe MYYYYE trøster vi oss med at våre små kan KOOOOSE masse med oss i ALLE skoleferiene sine! =) Da setter vi familien i første rekke da!!!!

 

OG hva med å bruke en helg nå før ferien foreksempel til å komme heeelt ajur på jobb? Sånn at du kan NYYYYTE første ferie, uten å jobbe NOEN ting!

 

Klem til deg, fra en lærerfrue (om det heter det...) =)

Skrevet

Det er det bare du som kan svare på.

 

Elevene fortjener en lærer som gir alt, spesielt nå som de går i 10. og trenger gode karrakterer til å komme inn på vgs.

 

Familien trenger en mor/kone som har overskudd og energi.

 

Du fortjener å ha det godt med deg selv, uten dårlig samvittighet.

 

Kanskje redusert stilling er løsningen for deg?

 

Ellers må du vurdere et annet yrke...

Skrevet

Det er bare du som vet om det er verdt det for deg.

 

Jeg er en typisk lærertype og elsker det, men jeg kunne ikke jobbet 100% som lærer... da hadde jeg blitt utbrent!

 

Skrevet

Alt for vanlig =(

 

Men hold ut, hvertfall til du er på topp igjen, så kan du tenke på om det er verdt det! =)

Skrevet

Å være lærer har jo sine positive sider også, dere har mange uker fri spredt rundt om på året (sommer, høst, jul, vinter, påske osv). På den måten hard ere en unik mulighet til å hente dere inn igjen i tunge perioder. Vi vanlige arbeidstakere, som også kan oppleve perioder med mye frustrasjon og jobb som stjeler fritid, må pent vente til sommeren før vi kan hente oss inn.

Skrevet

Om du opplever det slik, bør du kanskej finne dgeg en annen jobb. Jeg vet med meg selv at hadde du vært lærer i mine barns klasse siste våren før vg skole ville jeg forventet en topp motivert lærer som ikke var "bakpå". Du bør i alle fall vurdere å få byttet klasse med noen, det er fryktelig viktige uker de har foran seg nå.

Skrevet

Ser veldig mange snkker om å bytte jobb fordi at du er litt i motbakke....

 

Merkelige uttalelser.... Snakk med kollegaene dine, få hjelp til å komme ovenpå.... Hos oss holder vi sammen, og hjelper den som måtte trenge det. Kanksje en i en paralellklasse har noen tips du kan bruke nå? hva med å få litt hjelp til planleggingen, mens du er der du er nå?

 

Ikke gi op, men spør om hjelp! Det er det beste for alle!

Skrevet

Tror dette er helt normalt i perioder:)

 

Føler heller ikke jeg er helt der hvor jeg skal være ennå.

Først og fremst går det med ufattelig mye til til disiplin - for jeg har fått en klasse som har sluppet unna med altfor mye, og nå må jeg/vi rette opp de feilene lærerene før meg har gjort.

Det har vært enormt med sykemeldinger i staben, så de fritimene man har til planlegging, er fort redusert til en stakkarslig time i uka.

Stillinger er utlyst, men ingen søker..

Så vi jobber 120 % hele gjengen for tiden.

 

Jeg har fått to nye fag etter jul, i tillegg til de relativt tunge fagene jeg har i fra før.

 

Jeg jobber lange dager nå, og er alenemor til ei som også trenger meg.

 

Håper det ordner seg snart for oss begge to:)

Skrevet

Ja, det er lov som i alle andre yrker. Jeg syntes svar her om omskolering er ganske upassende, gi det tid så vil du nok merke at du kommer deg ovenpå igjen.

 

Men om du vil få igjen for alt arbeidet du legger ned... vet ikke. Det er en grunn til at jeg ikke jobber på ungdomsskole lenger, det er mye jobb på barneskole også men jeg merker stor forskjell på foreldre (de er mer på lag - på uskole opplevde jeg mer at de skulle forsvare bla uønsket adferd og at det er greit).

 

Prøv deg på barneskole før du tenker på å gjøre noe annet.

Skrevet

Jeg anbefaler deg å sykemelde deg frem til sommerferien. Da får elevene en vikar for en lang periode.

Og familien og helsa di trenger ikke å lide.

 

Det er ingen som takker deg for at du sliter deg ut. Det er rett og slett ikke verdt det. Så begynner du til høsten igjen på ny frisk, med ny klasse og ikke i oppoverbakke.

 

Ikke ha alt for mye ansvarsfølelse for elevene. Ta vare på deg selv og dine først. Da får du nok mer å gi til neste klasse også.

Skrevet

Jeg forstår deg veldig godt. Er selv lærer på 8. trinn. Det kreves utrolig mye av meg. Det at man får 14 dager å rette 120 stiler er liksom det man forventer. Dette skal gjøres etter arbeidstid. Når man er hjemme med en liten en som krever all oppmerksomhet av mammaen sin.

Jeg gjør det bra som lærer, men prisen er meget høy til tider.

Jobber fast 45 timer i uken.

Men synes ikke du skal bytte jobb nå som du er sliten. Ta dette opp med arbeidsgiver. Fortell han at du trenger litt hjelp. Forklar han situasjonen din. Kanskje kan en lege hjelpe deg med sykemelding for en periode. Vikarer blir veldig glade for litt ekstra jobb.

Håper det ordner seg for deg.

Skrevet

Dette er jo ikke helt sant da! Alle arbeidstakere har jo høstferie, vinterferie og påskeferie nå for tiden, selv om de ikke må jobbe kvelder og helger slik som mange lærere gjør.

 

Skrevet

Unnskyld at jeg sier det, men dette svaret synes jeg ikke var hyggelig. Uansett hvor godt du passer som lærer (det er vel ofte nettopp de som gjør beste jobben som tviler mest på seg selv), så vil de fleste oppleve nedturer. Jeg trenger nok ikke psykiater, hva driver du med forresten?

 

HI

Skrevet

23.29 16.01.2011

 

 

Hvordan i all verden kan du mene at alle arbeidstakere har fri høstferie, vinterferie og påskeferie?

 

Det er rent tull. De aller fleste har 4 uker og 1 dag ferie og mange har 5 uker ferie. De har ikke fri disse tidene du nevner.

Det er spesielt for lærere.

Skrevet

Synes mange av dere er for kjappe til å snakke om omskolering og at klassen fortjener en mer motivert lærer. Sannsynligvis er jeg den aller beste læreren elevene kan ha frem mot eksamen, det å bytte lærer er faktisk ikke bare bare.

 

Jeg utsetter avgjørselen om å bytte jobb til sommeren, og når jeg forhåpentligvis er tilbake på topp. 95% av tiden synes jeg nemlig jobben min er helt topp, og jeg stortrives med elevene.

 

Ha en god kveld, og takk for tilbakemeldinger (selv om jeg ikke var enig i alle).

Skrevet

HI, jeg er i samme båt! Jeg er nyutdannet, begynte rett på 100% stilling som spes. ped lærer, fordelt på flere trinn... Jeg har mange elever som trenger min fulle oppmerksomhet, og siden mange av dem har emosjonelle vansker og er i opposisjon mot skole, lærere, foreldre, ja i grunn det meste som de føler påtvinger dem regler og rettningslinjer som ikke passer i deres hverdag.....

 

Når jeg begynte var jeg helt ærlig til arbeidsgiver om at jeg var helt fersk, at jeg ikke hadde noe annen erfaring utnom praksis via utdannelsen og at de ikke kunne forvente at jeg visste akkurat hva slags metoder, læreverk, innfalsvinkler osv som var best iflt hver enkelt elev. Jeg brenner for spes. ped, men jeg er fersk. Jeg håpet at jeg ville få en del startstøtte og mye veiledning, ihvertfall iflt de vanskeligste casene som spiser en opp...

 

Men skolen er jo alltid under enorme mengder press iflt nok bemmanning, mye sykemeldinger, sykdom og omrokkeringer for at kabalen skal gå opp. Det er ikke alltid lett å få tak i vikarer i store sykdomsperioder, og dermed blir hverdagen stresset. Og midt oppe i alt stresset og omrokkeringene så står jeg, litt alene, ganske så stresset, og ganske forskremt. Jeg fikk en liste med elever og deres IOP'er, noen bøker som har blitt brukt før, og litt løpende kommentarer om hvordan elevene var osv. HÆPP, NÅ ER DU SPES.PED LÆREREN VÅR!! Jo takk :/

 

Først i november følte jeg at jeg begynte å komme skikkelig ovenpå, jeg hadde laget istand et eget rom for "mine" elevers egentimer, jeg hadde laget planer for timeforbruk, mål osv. Så kom en enorm sykdomsperiode blandt personale og elever, og alt ble rot igjen... Så nå føler jeg at jeg IGJEN er bakpå! Og det er GRUSOMT! Jeg føler meg forlatt og alene noen ganger, og jeg prøver iherdig å få til mer teamarbeid mellom meg selv og andre som jobber med spes.ped, men ingen har god nok tid til å hjelpe meg skikkelig. Alle de ansatte er herlige folk, men tiden rekker ikke rundt..

 

Jeg har lurt på om jeg har tatt rett valg. Jeg elsker å jobbe med unge, og jeg brenner for å hjelpe de som trenger det! Men det har vært så mye på et halvt år nå, så jeg er på felgen :( Jeg håper på å bli en skikkelig rutinert og flink lærer, men føler meg som et mislykket vrak noen dager.

 

DOG: jeg har klart å lære en elev å lese, en annen å skille mellom enere og tiere, og fått flere elever å øke sin leseheatighet, leseforståelse og bedre rettskrivningen. Så noe riktig må jeg jo gjøre :P

Skrevet

Nå har jeg ikke lest alle svarene her, men utrolig mye negativt!

 

Alle har lov til å være litt bakpå av og til. Det er et tungt yrke i perioder. Er veldig glad jeg er i permisjon nå, for hadde lite gnist igjen på slutten. Har ingenting med om jeg passer i yrket å gjøre eller ikke, det bare er sånn med oss alle av og til. I alle yrker, ikke bare lærere, det er bare at alle har "lov" å mene noe om oss. Allemannseie liksom.

 

Tenkte jeg skulle komme med et lite tips for å komme på topp igjen. Ta en helg der du jobber en del. Planlegg et opplegg som ikke krever for mye av deg et par uker, og som ikke krever mye etterarbeid, f eks et fordypingsarbeid som skal presenteres for klassen som du slipper å skrive en lengre vurdering på. Om du gjør dette i en eller to klasser så får du mer tid til de andre klassene, og du kan komme deg frempå med det som venter. Eller en arbeidsplan i et kapittel som ikke er såååå viktig til eksamen.

 

Nå vet jeg ikke hvilke fag du har, men noen fag er tyngre enn andre. Forhåpentligvis har du et eller flere fag der du kan være litt fleksibel på organiseringen.

 

Har du forresten støttelærer i noen av timene dine som kan ta litt av arbeidstrykket?

 

Lykke til og "god bedring"

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...