Anonym bruker Skrevet 16. januar 2011 #1 Skrevet 16. januar 2011 Jeg spør fordi jeg hater når mannen er syk, jeg synes det er ulidelig. Ikke det at han har vondt og sånn, men at han ikke er tilstede om dere skjønner. All sympati til han selvfølgelig, men jeg føler meg skrekkelig ensom med både meg selv og ungene. Jeg er kanskje bortskjemt, men sånn er det bare... . . Jeg spør også fordi jeg lurer på om det er normalt.. Går i terapi hvor mange ting jobbes med, og jeg lurer på om jeg er "rar" når jeg har det sånn jeg har det...
StoltHønemor<3 Skrevet 16. januar 2011 #2 Skrevet 16. januar 2011 Hvordan er mannen din når du er syk??? Herregud frøken.. Når jeg er sjuk, så tar min mann vare på meg og vil gjøre det mest komfortabelt for meg fordi han hater å se meg syk når jeg er det. Når han er sjuk ( noe som han er sjeldent ) så tar jeg selvsagt vare på han også.. Han er min mann, og jeg hater å se han sjuk så hvorfor skulle ikke jeg gjøre det godt for han slik at han blir tatt vare på? og er du så mye mer "tilstede" når du er syk da?
Anonym bruker Skrevet 16. januar 2011 #3 Skrevet 16. januar 2011 "frøken" HI her. Sier jeg noen plass at jeg ikke tar vare på mannen min når han er syk da, Lightfire? Tror du jeg lar ham ligge i feber uten å pleie ham bare fordi jeg ikke liker at han er syk? Om du har en rævva dag, la vær å la det gå utover andre. Jeg spurte simpelthen hvordan dere som damer hadde det når mannen var syk. Om det er normalt at man føler seg litt utenfor og alene. Det at jeg føler det sånn har ingenting å si på hvor godt jeg steller med mannen min når han er syk.
Anonym bruker Skrevet 16. januar 2011 #4 Skrevet 16. januar 2011 Ja jeg føler meg utenfor og er litt irritert fordi jeg må gjør mest med barna og huset da. Men jeg er bortsjemt..jeg har en mann som tar seg mer av barna enn jeg gjør, han er liksom flinkere til å leke med dem, gå tur med dem osv..så jeg er heldig, han er verdens beste pappa:) Men når han er syk stakkars en sjelden gang så er jeg litt stresset fordi da må jeg gjøre mer..men min samboer skifter bleier med feber han, han er flink sånn. Når jeg er syk så er jeg vel mer som en mann..må ha ro og fred, så da må han ta seg av barna, men jeg hjelper til om det trengs.
Anonym bruker Skrevet 16. januar 2011 #5 Skrevet 16. januar 2011 Ja da er du bortskjemt. Jeg tar meg av min syke mann og hus og hjem og alle barna alene. Samme gjør han når jeg er syk. Skulle da bare mangle. Klart det er litt slitsomt om den andre er lenge syk, men sånn er det da bare.
Anonym bruker Skrevet 16. januar 2011 #6 Skrevet 16. januar 2011 HI her. Er det ingen som leser noe som helst? Trekker slutninger fra et par linjer og ikke gidder å lese mer?! Selvfølgelig tar jeg meg av mann og barn uansett hvem som er syke. Jeg pleier dem alle mann,. det er pokker ikke meg det jeg synes er ille!!! Jeg føler meg ensom i og med at han ikke er "tilgjengelig." Jeg er engstelig. De siste to årene har mannen vært sengeliggende med sykdom i ett år tilsammen. Han så barna lære å gå fra sykesengen i stuen. Da tok jeg meg av alle man, han kunne ikke røre seg. Jeg har tømt bekken, vasket og dusjet mannen på samme måten som jeg gjør med barna. Ettert dette blir jeg engstelig og ensom når han er syk... jeg lurte bare på om jeg er alene om å føle meg sånn.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå