Et liv som fungerer?

[Anonym bruker]

Etter å ha lest her inne disse to årene som har gått siden lillegutt kom til, undrer jeg meg litt... Er det bare jeg som lever i et liv som faktisk fungerer på alle nivå? Er jo utrolig mange innlegg som vitner om begredelige liv, ensomhet, jakt etter "lykken", udugelige menn, usikre mødre med liten/ingen utdannelse eller jobb, fattigdom og uvitenhet.

 

Jeg blir også helt sjokkert over språkbruk og uhøfligheten som råder her inne. Det virker nesten som om det er en gjeng tenåringer som skriver her, og ikke småbarnsmødre...

 

Jeg er godt voksen, gift med en knakande kjekk kar, og vi har begge vanlige gode utdannelser (ikke universitetsutdanning), gode jobber med god lønn. Vi har hus, hytte, biler - og vanlig (trodde jeg) god råd.

 

Vi har store familier på begge sider som er stabile, vanlige folk som lever omtrent som vi. Noen vennepar som vi ser innimellom, men stort sett går hverdagslivet for fort til at vi har tid (og kanskje interesse) til å dyrke vennskap slik som ungdom gjør det.

 

Vi opplever aldri problemer som blir omtalt her inne, som bl.a. uvennskapg og kranglig, drikking og festing, gå på byen, at den ene ikke tar ansvar, dårlig råd, at noen blander seg i livet vårt etc. Jeg er såpass voksen at hva andre, f.eks foreldre,søsken eller venner, evt mener om hvordan vi gjør ting bryr oss ikke. Det er faktisk noe jeg aldri tenker på.

 

Jeg har aldri bekymret meg - eller lagt videre vekt på - hva helsesøster sa, det forundrer meg stadig her på DIB, hvor viktig helsesøster er Jeg har heller aldri vært redd for barnevernet eller hva noen i barnehagen tenker.

 

Vi har alltid penger, trenger aldri å vente på at lønna skal gå inn på konto, og har nok til å kjøpe det vi mener at vi trenger både til oss selv og barnet.

 

Vi er ikke "rikfolk" med arv i bakhånd, men vanlige arbeiderklasse mennesker.

 

Er snittet på småbarnsfamilier virkelig slik man ser det her inne? Hvis man tenker seg at dette lille utvalget som oppholder seg her på DIB er representativt for samfunnet, skulle det jo være omtrent slik? Eller er det faktisk et spesielt "folkeslag" som oppholder seg her? Er det grunnen til at jeg relativt sjelden finner innlegg som jeg har nytte av i mitt dagligliv med småbarn?

 

Hva tror dere?

[Anonym bruker]

Enig meg deg HI

 

Vi har ett flott liv med jobb, familie, venner, økonomi, hus, bil!

[Anonym bruker]

Jeg tror at disse diskusjonstrådene og generelt dette forumet ikke er representativt for alle kvinner i Norge.

 

Jeg tror at de som er her og er ufine gjør det for underholdningens del uten tanke på hvorvidt det sårer.

 

Jeg tror det ikke er annet å forvente når det er så lite oppfølging av administratorer og i praksis nærmest ingen sensur. Dette fører igjen til at man ikke bryr seg nevneverdig om nettvett og man lett kan forsvinne i massen av anonymitet.

 

Jeg tror ikke disse jentene som er verst ville oppført seg slik mot hverandre andre steder, men her kan man gjøre som man vil.

 

Jeg tror at grunnen til at det er hovedvekt av slike tråder du nevner er at slike sider kanskje tiltrekker seg en viss type mennesker.

 

Jeg tror det er mange som deg også, men du vil nok kanskje oppleve at du får pepper fra de andre som mener at DiB damene med pekefingeren står sterkere enn dem du nevner.

 

Hvem vet...

 

 

 

[Anonym bruker]

Godt sagt Hi.

 

Jeg er av samme typen som du beskriver. Jeg har universitetsutdannelse da, men tjener helt middels. Vi har alt vi trenger og jeg føler ikke vi savner noe i livet vårt. Jeg sitter i armkroken til mannen hver kveld og tenker på hvor fint vi har det og hva vi har klart å oppnå sammen. Jeg ville ikke byttet livet mitt mot noe.

[Anonym bruker]

Har det akkurat som deg, minus helse.

 

Jeg har også begynt å vurdere om jeg skal gidde å være innpå her mer, for det er så mye underlig og utrolig umodne innlegg - og de ser dessverre ut til å være i flertall ofte...