Gå til innhold

Hjelpeløs seksåring


Anbefalte innlegg

Skrevet

Er det noen andre seksåringer der ute som ikke orker/gidder/klarer å gjøre noen ting selv?

 

Vår datter har aldri hatt noen "gjøre selv"-periode, hun har alltid tatt i mot og krevd hjelp på alle områder, men nå for tiden går det over alle støvleskaft. Ikke bare skal hun ha hjelp til av- og påkledning, oppskjæring av maten o. s. v. , nei, nå skal hun ha hjelp til fargelegging av egne tegninger! Når hun ber oss om å leke med henne, sitter hun pal og kommanderer oss, så vi skal liksom gjøre alt.

 

Hun kan gå på ski, men gidder ikke gå lengre enn at vi fremdeles kan se utgangspunktet når vi må snu, og da vil hun helst dras det siste stykket.

 

Hun har gått på turn i tre år, men har ikke lært noe særlig. Hun har god kroppskontroll, grov- og finmotorikk, er slank og muskuløs og hopper og spretter hele tiden. Jeg har sett henne gå opp i en flott håndstående og rulle elegant ned hjemme, men ikke søren om hun gjør det på turningen. Hun tør/klarer/gidder/vil ikke gjøre noen ting uten hjelp. Forleden "klarte" hun ikke å lande på føttene etter baklengs kråke, før hun ble lovt et klistremerke, og da gikk det så lett som ingenting.

 

Jeg begynte å sette foten ned bevisst i dag, og selv om det ble mye gråt og tenners gnissel, klarte hun jo å gjøre det jeg ville at hun skulle.

Planen er nå å forlange at hun gjør det jeg vet hun klarer selv, men jeg kommer til å føle at jeg er veldig negativ og lite hjelpsom. Jeg synes det er fint at en jente kan be om hjelp, siden det er nok av damer (inkludert meg selv) som sliter seg ut fordi de tror de må gjøre alt selv.

I tillegg vil jeg at hun skal lære å være hjelpsom selv, så at jeg sier nei, vil lære henne å si nei? Det er kanskje like bra, forresten...

 

 

 

 

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg har ingen på 6år, men jeg har en på 3,5år som også vil ha hjelp til alt han egentlig kan. Ser for meg at han kan bli som din jente når han er 6år han også;-) Det jeg pleier å si når han forlanger hjelp til noe han klarer selv er "Hvis jeg skal hjelpe deg, så må du hjelpe meg også og nå kan du hjelpe meg ved å ta av deg jakka selv." Jeg aner ikke om det er pedagogisk riktig, men det hjelper hvertfall der og da hos oss:-) Og hvis han likevel forlanger at jeg skal ta av jakka (eller hva det nå er han vil ha hjelp til), så sier jeg at da får du bare gå med jakka inne og bli veldig varm el. Om morgenen på badet er ingenting mer effektivt for at han skal kle på seg enn å spørre om han skal gå i barnehagen i bare trusa (eller bleia hvis den ikke har kommet av enda)...

Gjest Filifjonka
Skrevet

I forhold til det hun over her skriver: Ikke kom med trusler med mindre du akter å gjennomføre dem. Det virker totalt mot sin hensikt.

 

Ellers høres det ut som om HI har en datter som har funnet ut at livet kan være ganske behagelig når man får hjelp til absolutt alt :-). Jeg tror nok du er inne på det riktige selv, når du skriver at du må begynne å si nei.

 

Selvfølgelig skal vi ikke alltid si nei til alt ungene ber om hjelp til, men det er forskjell på å barbere seg og å kutte av seg hele hodet også. Si til deg selv at du hjelper henne til å bli mer selvstendig og selvhjulpen, og i det lange løp er det til det beste for henne at du sier nei nå. Og hvis hun samtidig lærer å si nei og sette noen grenser for sin egen del er det bare fint syns jeg. Det er nok av selvutslettende jenter og kvinner der ute som sliter med det...

Skrevet

Vi har også hatt det sånn, men det har faktisk bedret seg:) Sønnen vår er nå nesten 8.....

 

Her tror jeg det handlet endel om å få oppmerksomhet. jeg så nok selv at vi var ga mer oppmerksomhet til det som var dårlig enn det som var bra. Hos oss handlet det om småsøsken som krevde mye og dermed var det "avslappende" når han gjorde/klarte ting selv. Da trengte jeg ikke gi han oppmerksomhet også......

 

Det var spesielt ille ift fotballen han gikk på. bare fjas, og ablegøyer selv om vi visste at han var flink. Vi hadde en lengre samtale med han om dette og laget en avtale om at man fikk slutte på fotball hvis ting ikke bedret seg. Vi lovet til gjengjeld mer positiv oppmerksomhet til han alene:)

Det funket!

Skrevet

Jeg er blitt strengere i det siste, men også hyggeligere .....

Jeg behøver ikke mase så mye mer, samtidig som jeg snakker mer med henne, forklarer uten å bli irritert, og er stort sett blidere.

 

Jeg har ikke noe problem med å være konsekvent når jeg først har bestemt meg for en "slagplan", men jeg tror det er litt verre for mannen min. Hun har en tendens til å snurre ham rundt lillefingeren når de er alene sammen. Han synes ikke hjelpeløsheten hennes er et like stort problem som jeg synes det er, så korrigeringen av det er ikke like viktig for ham.

 

Så jeg må nok jobbe litt med ham også....

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...