Gå til innhold

nå fortalte jeg bf at jeg beholder.


Anbefalte innlegg

Skrevet

vi har en sønn på 2 år.

han ble sint. slettet meg fra facebook og skype. sa at om jeg ville noe ang vår felles sønn måtte jeg kontakte moren hans.nå er magen min steinhard og jeg føler meg for jævlig. vet ikke hva jeg skal gjøre. vil ikke ta selvmord pga sønnen min.. og jeg er 17 uker på vei så er forsent for en abort. så blir vel adopsjon.. :(

 

han: fy faen [mitt navn] hvordan kan du gjøre dette mot meg

han: hadet [mitt navn] fra nå av kan du prate med mamma slettet deg som venn på face.

han: håper du virkelig føler deg bra du er den mest egoistiske personen jeg noen gang har møtt du kan rett og sltett dra til helvete

han: jeg hater deg

Videoannonse
Annonse
Skrevet

oooooooook..

han= barnslig.

å lykke til med den adopsjonstanken..klarer du det etter å ha født å sett ungen?

Skrevet

vet ikke men siden det er forsent med abort så er det eneste utvei. pga sønnen min kan jeg virkelig ikke ta selvmord så det blir best for alle. :(

Skrevet

om dette er særriøst..så vil jeg si..ring psykolog/fastlege,snakk med en venn eller noe..selvmord kan du ikke mene..dette er nok ikke noe lett, og du har det nok vanskelig, men det finnes hjelp! det lover jeg! og om du ikke vil adoptere så beholder du ungen,om han hater deg..herregud..du fortjener bedre! om dere var sammen: du finner en ny og skikkeli mann med tiden, om ikke..driiiiiiiit i at han har noen mening om dette, han var med å hadde sex, da må han vel hate seg selv også siden det ble barn av det? det er ditt barn,og når du nå er 17 uker, så er det jo en liten baby ikke noe klump..om du vil ha barnet så hev deg over han å gled deg over babyen din! ikke la han presse deg til adopsjon! jeg snakker av erfaring..bf her klikket da jeg ble gravid..3 år sammen å han stakk å jeg kunne fått han tilbake i uke 20 om jeg søkte abort og fikk ja da..men ikke faen..tenkte å adopsjon en stund, men nå nermer jeg meg termin å barnet,blir hos meg! :-) du klarer dette!

Skrevet

takk for svar. ja jeg er seriøs. nei jeg tar ikke selvmord pga jeg har en sønn som ikke skal miste mamman sin. men kan man søke om abort nå? hvor gjør man det?

Skrevet

hallo kan jeg dra til legevakten i kveld og be de sende søkeskjema for meg? eller må jeg fylle ut skjema selv? vil helst vite det så sjapt som mulig her. jeg sliter nå.

Skrevet

du kan søke ja, men når du går inn i uke 18 er det liten sjans å få ja, du må være ganske psyk osv for å få det. du går til fastlege,eller gyn å ber om å få møte en abortnemd. du må da møte opp 1-3 dager senere,møte 2 overleger å de vil vurdere om du har grunn nok. Men du må føde barnet ditt,de tar ikke kirurgisk. jeg klarte aldrii å gjøre dette da jeg var i uke 13...hvorfor har du ikke tatt abort før? og vil DU det?

Skrevet

du må vente til mandagen desverre, og ringe fastlege eller direkte til gyn pol. men som sagt, det skal steeerke grunner til for å få det, en bf som ikke vil ha barnet er overhodet ikke nok..

Skrevet

Om du vurderer det burde du ikke tatt abort for leeenge siden,du er ikke helt god om du faktisk mener å betale 8-10.000 kr for å ta abort når du kunne gjort det gratis før det ble en liten baby!! men med tanke på at du vurderer det er det kanskje lurt å ta abort..en baby er mer verdt enn det der...det er faktisk grusomt...håper du er et forumtroll!!

Skrevet

Jeg tviler på at du vil få en senabort grunnet det du forteller her. Men det er en god ide å ringe legevakten å snakke med de om det. Kan hende de vil ha deg inn, for å sitte alene med slike tanker er ikke bra.

 

Syns eksen din er en idiot, det han sier er ikke sant. Det er han som er egoist ikke du. Og jeg har god tro på at du vil klare å oppdra to barn uten denne mannen.

 

Det vil bli tungt, men du kan klare det. Det som er viktig er at du sier i fra når du trenger hjelp, bruk helsestasjonen, fastlegen din, eventuelt psykolog og snakk med familie og venner.

 

Har selv oppdradd et barn alene uten hjelp fra biologiske far fra fødselen, etter 2,5 år møtte jeg min herlige mann. Vi er gift og han har adoptert mitt første barn og vi har fått et barn og venter et til.

Skrevet

haha takk for det. er det samme barnet om det er 2 uker eller om det er 18 uker, bare vanskelig for visse å forstå. hvorfor er det liksom greit i uke 2 og ikke uke 17? er akkurat samme barn.

 

kanskje ikke situasjonen er så lett for alle som for deg. just face it.

Skrevet

nei er så sykt mye mer som jeg ikke har skrevet her. det der var bare reaskjonen hans. hadde det vært alt så hadde det ikke vært noe big deal men er mye mye annet også.

Skrevet

er faktisk forskjell. et barn på 18 uker må du føde,det er ferdig utviklet, mangler bare modning og vekst. det kan til og med føle smerte. å jeg forstår nok mer en du vet. ble truet av bf da vi ventet nr 2 sammen,etter 3 år sammen fikk jeg valget: han eller ungen..så han pressa meg helt til uke 20 om abort..jeg gjorde det ikke,sitter her høygravid har en unge som ligger å sover å jeg er alene..ska låve deg en ting å det er at det ikke har vært lett,så le du..jeg sier det jeg mener:) jeg har blitt trua å psyket ned siden uke 4.......så ok,kanskje ikke situasjonen er like lett for alle..men du tok feil om meg der...

jeg som skrev at det virker teit å dra til sverige osv..

Skrevet

okei kanskje jeg virker teit og er grusom og gratulerer som føler for å si det itl meg nå som jeg allerede er så langt nede. håper det får deg til å føle deg bedre. har fått høre mye dritt i dag så hvorfor ikke dette også. jaja jeg får bare leve meg å være grusom på den ene eller andre måten, er visst grusom og ego uansett hva jeg gjør. for leve må valget mitt må jeg uansett, for sønnen min. så takk takk

Skrevet

og ja..en liten uvesentlig ting..i norge er ikke abort lov etter uke 12, om du ikke har skikkelige grunner til det..det er også en forskjell på uke 2(eller om man skulle tatt fra da man kan ta abort ca uke 5..og 18...

Skrevet

jaja. håper dere tjener veldig mye på å kalle meg grusom da.

Skrevet

jeg mente det ikke sånn. jeg bare prøver å forklare ting, begge veier..jeg er ikke ute etter å dømme deg, men ja teit å dra til sverige, har du råd til det? vil du virkelig ta abort,eller er det press fra andre? om DU virkelig vil det anbefaler jeg deg sterkt til å gå i nemd, men om det er pga press osv..så finnes det hjelp! nei,føler meg ikke bedre av det jeg skriver..jeg er lei meg på dine vegne..å håper du finner ut av dette,på den måten som er rett for DEG og ikke bf eller andre!

Skrevet

Nei du er ikke drusom, men virker lite opplyst. Du er 17 uker på vei og det er et lite barn som ligger i magen din. Ikke en liten bylt som enda ikke har fått hjerteslag.

 

Det er stor forskjell på uke 12 og 17 også. Jeg råder deg til å lese litt om hva det innebærer for babyen din om du velger å avslutte svangerskapet. Husk du tar et lite liv som er fryktelig unødvendig.

Skrevet

jeg vet alt dette hva abort er og var en grunn til at jeg ikke tok det før uke 12. så jeg vet at det er grusomt å ta abort. men det er overhode ikke riktig for sønnen min å miste faren sin nå som han har blitt så glad i han. og så er det mye annet også som ligger til grunn. ikke tro jeg tar lett på dette.

Skrevet

Nei det virker ikke helt som du skjønner når du skriver lengre opp at det ikke er noe forskjell om barnet er 2 uker eller 18 uker. Når det er 2 uker er det ikke et barn en gang!

 

Er ikke mye til en far å miste vil nå jeg si.

Skrevet

jaja men for sønnen min er han mye til far.

 

og joda jeg forstår forskjellen men er ikke så mye å få gjort med det nå at barnet er i sin 15. uke så det der vil jeg ikke diskutere engang.

Skrevet

Det vil da ta deg sikkert en uke eller to å komme deg til sverige.

 

Men huff, orker ikke diskutere dette med deg heller mer. Du vet hva det innebærer og om du er klarer å ende livet til den i magen og føde det inn i verden i øredøvende stillhet så er det greit.

 

Det er du som skal leve med dette resten av livet. Og hvem vet, om 1-10 år kan det hende denne mannen er lei av å leke far til sønnen din. Mens en søster eller bror ville vært en positiv del av livet til din sønn og ikke en ustabil far som svikter.

Skrevet

jeg diskuterer ikke for å vinne over deg. jeg vet at det er helt grusomt. det er grusomt uansett hva jeg gjør. jeg er helt klar over det. men må vurdere nå og vurderer at dette dessverre er det "beste" å gjøre.

Skrevet

om jeg beholder er jeg grusom -i følge faren, og gutten min mister halve familien sin + faren sin

om jeg ikke beholder er jeg grusom - av grunner som sier seg selv.

om jeg tar selvmord er jeg grusom- for da mister sønnen min og alle som er glad i meg meg.

 

er grusom uansett hva jeg gjør. hurra livet er herlig. virkelig fint å være dømt til å være grusom.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...