mamma Skrevet 15. januar 2011 #1 Skrevet 15. januar 2011 Ja da var denne lørdagen over og jeg har vist mitt sanne(?) meg atter en gang siden jeg ble gravid igjen. Jeg har vært hos svigermor hele dagen og blitt vartet opp med mat og drikke. Hun har lekt og passet på eldste mann, mens jeg har lest og sett på tv. Mannen min har vært i skogen og ordnet med ved til neste år. Når vi kom hjem, etter en times kjøre tur hvor jeg sitter livredd i passasjersetet og kritiserer, la mannen min eldste mann før han gikk ut igjen og tømte en henger med tørr ved, som vi trenger nå. Jeg lagde litt kveldsmat men bommet selvfølgelig med timeingen så den var nesten kald når mannen min kom inn igjen, våt og frossen. Dessuten har jeg laget for lite mat, så siden jeg selv ikke ble helt mett, sitter jeg ved siden av ham og misunner ham maten, når han spiser sin porsjon (kald). Hva er vel mer sjarmerende enn en gravid dame som glor olmt på deg når du spiser maten du har fått servert. Så sovner jeg på sofa'n etter at jeg har insistert på at jeg skal se et bestemt program og våkner opp igjen av at min mann spiser potegull, blir rasende fordi det knaser sånn, tramper inn på kjøkkenet for å komme meg unna knasingen og konfiskerer resten av posen, blir rasende når internett ikke fungerer og enda mer rasende når min mann ikke orker å ikke hjelpe meg med å fikse det(jeg har en mastergrad innen data og kan klare det selv). Min mann har ikke sagt et ord om min oppførsel i dag, han bare strøk meg over ryggen før han sa god natt og gikk å la seg, så nå sitter jeg her og føler meg som det mest priviligerte dog ondeste menneske i mils omkrets. Det er vanskelig å skylde på hormoner, men jeg er jo ikke sånn når jeg ikke er gravid! Hvorfor er det så vanskelig å ta seg sammen, og hvor kommer alle disse grusome sidene fra, og hvordan kan jeg være så slem mot den jeg er så inderlig glad i. Jeg får vel tusle inn på soverommet og be om unnskyldning, kanskje jeg fremdeles har et ekteskap i enden av denne graviditeten ) God natt til alle andre gravide sinnatagger der ute som til stadighet blir sjokkert av sin egen oppførsel.
AnonymeAnine Skrevet 24. januar 2011 #2 Skrevet 24. januar 2011 Hahah! Vi må dele de samme monsterhormonene. Dette var som å lese om meg selv. Huff. Men heldigvis er vi ikke fullstendig onde siden vi tydeligvis får dårlig samvittighet!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå