Jeg er bekymret for veninnen min, vet dere om det her er lov av foreldrene hennes?

[Anonym bruker]

Jeg er ganske bekymret for en veninne jeg har.

Jeg og noen andre venner har flyttet til en by langt unna der hun bor, men vil veldig gjerne ha henne på besøk, og spurte henne derfor om det. Hun sa ja, men plutselig så kunne hun ikke likevel. Hvorfor ikke? Hun fikk ikke lov av faren sin!

 

Jeg og de jeg bor med ble jo litt pissed og begynte å spørre veninnen våres om hva det her var for noe..

Da kom det frem hvor drittsekk faren hennes er mot henne.

 

Hun må være hjemme klokken 21 om kvelden. maks kl 23.

Hun får ikke lov til å ta piercing, ble kalt hore av faren og stemora da hun spurte om det.

Hun får ikke lov til å begynne å treffe gutter før hun er 25.

Hun får som sagt ikke lov til å besøke oss og andre venner.

Hun får ikke lov til å drikke alkohol. Ikke engang et lite glass vin til maten.

Hun blir sett på som for lite voksen til å klare ting selv fordi hun er glad i Disneyfilmer fks.

 

Hun er ikke kristen eller tilhører noe annen slags religion, ihvertfall ikke som hun har fortalt. Isåfall må det være faren hennes som er ekstremt religiøs. Men vi tror det er noe annet som ligger bak.

Hun er også veldig redd for å stå opp for seg selv.

 

Hun hadde for noen dager siden skjelt ut faren sin og sagt at hun burde få lov til å bestemme ting selv osv.

Endte med at de ikke snakket sammen noen dager, OG at hun tilslutt sa UNNSKYLD til faren sin senere.

 

Så det er jo et ganske dødt prosjekt om ikke noen andre griper inn...

Hun er jo allerede skadet fra dette her. Hun var jo som en robot de første dagene vi møtte henne på folkehøgskolen.

Og hun kommer til å bli mer skada om det fortsetter.

 

Lurer bare på om å holde på sånn her virkelig er lov?

 

 

[Anonym bruker]

Glemte å si at hun er 19 år. HI

[Anonym bruker]

Det er nå en gang sånn at man kan risikere å måtte følge foreldrenes regler så lenge man velger å bo hjemme utover myndighetsalder. Det er ingen regler som sier at faren ikke kan bestemme over datteren sin uansett hvor horribelt andre kan synes at det er...

[Anonym bruker]

Nei, det er ikke lov. Hun er over myndighetsalder, foreldrene har ingen makt ver henne lenger.

[Anonym bruker]

Han kan sette regler som må følges i huset, men han kan overhodet ikke bestemme hva hun skal gjøre når hun ikke er hjemme, som å treffe gutter.

[Adele Ƹ̵̡Ӝ̵̨̄Ʒ]

Selvsagt kan han ikke nekte henne å drikke øl eller vin, eller å møte gutter før hun er 25, hun er myndig, og bestemmer over seg selv.

 

Men han kan vel ha husregler hun må forholde seg til, dersom hun bor hjemme.

 

Ville ha flytta ut snarest, hvis jeg var henne.

[Anonym bruker]

De kan bestemme en god del så lenge hun bor hjemme.

[Anonym bruker]

Ja, men bare i hjemmet, ikke om livet hennes utenom.

[Anonym bruker]

Det de kan bestemme, er vel helst innetider, oppgaver hun har i hjemmet, og om hun skal betale for seg eller ikke.

Noe annet enn det har de ingen rett å bestemme over, jenta er myndig, og har den fulle rett til å bestemme selv om hun ønsker å ta piercing, drikke vin, ha kjæreste, eller reise bort en helg, så sant hun ikke har andre forpliktelser som jobb o.l.

De kan heller ikke bestemme at hun er for lite ansvarlig til å ta vare på seg selv, fordi hun liker Disney filmer. Herlighet!

Jeg er 25 år, ser gjerne Disneyfilmer, eller setter på Disney Channel om det ikke er annet kjekt på tv, men er da i full stand til å styre mitt eget liv alikevel.

 

Høres ut som denne jentas foreldre (far) har et meget stort kontrollbehov, og det beste for henne vil være å flytte ut så snart som mulig.

Ut ifra det du skriver her HI, virker det som om hun er veldig kuet, og når hun en dag får sjansen til å stå på egne ben, så vil hun nok forhåpentligvis blomstre - finne ut at hun klarer seg selv, ha tro på egne meninger og stå for dem, istedet for å bukke under.

[Anonym bruker]

Er hun og foreldrene etnisk norske?

 

Hun er faktisk 19.. da burde hun kunne flytte ut og komme seg på hybel uten problemer..

Be hun skjerpe seg og finne sitt eget sted. kan flytte alt på noen få timer, og den nye adressen trenger hun faktisk ikke oppgi til foreldrene sine. Om det er en så ekstrem situasjon.

[Anonym bruker]

Er ikke HI, men har opplevd slike ting personlig av en kontrollerende mor. Er i dag 34 år, og har bodd hjemmefra et år som 18 åring og flyttet ut permanent som 21 åring. Det er ikke enkelt å stå på egne ben når en flytter ut. Uansett hvor ille det både føles selv eller hvor ille det høres ut for for andre, er det denne hverdagssituasjonen vi er vant til, og sykt nok muligens, finner trygghet i. Å si til en som er i denne situasjonen at hun må skjerpe seg er feil. Det er å gi henne et push vekk fra seg som venn. En god venn er der for jenten, sier at døren er alltid åpen om hun ønsker og ser mulighet til å komme. Lytter og prøver å forstå. Hvilken etnisk opprinnelse en har i slik situasjon har ingenting å si. Er selv helt norsk. Jeg har i etterkant av at jeg flyttet hjemmefra at de få vennene jeg har kalte meg for en moderne askepott. For meg kan jeg godt si at jeg følte meg som en og. Satt veldig ofte igjen med følelsen av å være slave i huset jeg bodde i, som ikke fikk ha et liv i det hele tatt. Selv som 16 åring fikk jeg ikke lov å velge hvordan jeg ville kle meg. Snakker da om noe så enkelt som en dongeribukse som var vid i bena, min mor likte den ikke, så den fikk ikke jeg bruke. Jeg var i tillegg mobbeoffer på skolen i mange år. Situasjonen min var tung for meg mange ganger og jeg hadde ofte en generell følelse av å være fullstendig verdiløs for verden rundt meg. Jeg ble kjent med en fantastisk jente som ble min beste venninne når jeg begynte på ungdomsskolen. Uten henne hadde jeg aldri maktet å gjennomføre skolen. Mulig kanskje ikke sittet her i dag heller. Skylder henne masse.

 

Så i det store og det hele vil jeg si; ikke press venninnen deres til noe, men si at dere er der for henne. Si at om hun ønsker å komme og ser mulighet for det, er hun alltid velkommen. Vis på alle måter dere kan at hun betyr mye for dere. Det er det hun trenger mest av alt. Hun er heldig som har gode venner som dere. Er enig i at det beste hun kan gjøre, er å mote seg opp til å flytte ut. Gjør hun det viser hun enorm styrke, men hun vil trenge dere for å føle seg trygg i den store verden. Spesielt i begynnelsen.

[Anonym bruker]

dytt

[Anonym bruker]

Det er en stor frihet i å ha egen økonomi. Oppmuntre henne til å jobbe, og med tid og stunder vil hun ha nok cash og nok yrkeserfaring til å tørre stå på egne ben. Utdanning er også et alternativ, om faren hadde gitt henne lov til å studere.

 

Egen trygg økonomi er viktig i løsrivningsprosessen. Så lenge man er avhengig av foreldrenes økonomi eller annen hjelp er man på et vis kjøpt og betalt, og har ikke mye å stille opp med om de er totalt urimelige.

[Anonym bruker]

Uansett hvor mye andre synes dette er horribelt osv, så har selvfølgelig hennes far lov til å sette standarden hvor hvordan han vil ha det i sitt eget hus. Hun er ikke forpliktet til å bo der, og kan jo flytte ut hvis hun ikke likere reglene.

 

Sanksjonsmuligheten hans hvis hun ikke følger disse reglene er jo å kaste henne ut. Klart det høres ille ut å nekte henne å drikke vin, besøke venner, treffe gutter osv. Og hun kan jo velge å opponere mot dette når hun ikke befinner seg i huset, og han har således ingen myndighet over henne. Men resultatet kan jo da være at hun kastes ut.

 

Det beste ville vel være om hun selv valgte å flytte ut!