Hjelp meg litt, kjære medsøstre! Trenger noen konstruktive råd ang min snart 2,5 åring!

[lilleღpersille]

Denne dagen og kvelden har vært utenom det vanlige, heldigvis!

 

Men saken er den at i dag har min mann dratt til fjells på guttetur. Så jeg er dermed alene med tvillinger på 7 mnd og en på snart 2,5 år.

 

I dag har hun virkelig testet grenser! Og jeg vet ikke mitt arme råd. Hun vet at det er galt å slå, bite og sparke. Men dette har hun gjort gang på gang. Bare jeg snur ryggen til så ser jeg henne stå å slå på en av brødrene. Når jeg da snakker til henne, står hun bare å ler! Huffa meg. Hvor svikta jeg hen? Kom ut av kjøkkenet etter et lite ærend og da ferska jeg henne i å stå på broren, ene foten på magen og en på hodet!

Vi har tidligere hatt en del sjalusi. Dette har ordnet seg ved at vi har oversett hendelsene. Bare tatt henne vekk fra situasjonen uten å si noe og så rette oppmerksomheten mot broren. Men i kveld har jeg rett og slett ikke klart det. Så har heller blitt sinna. Huff, dårlig samvittighet.

 

Jeg vet ikke om det er tidlig med konsekvens og evt hva jeg skulle ha brukt. Blir helt galen av dette her. Det er nulltoleranse at hun gjør dette.

 

Begeret rann forøvrig over når hun begynte å klatre på meg når jeg satt i sofaen og satte tennene sine i skuldera mi.

 

Ja, det høres ut som at hun skriker etter oppmerksomhet. Men dette får hun, men må selvfølgelig dele meg med sine små brødre. Slik er desverre realiteten. Prøver så godt jeg kan å gi henne positiv oppmerksomhet og kos når det er tid for det. Da er hun bare god å herlig, men så fort jeg begynner å røre på meg, er hun snar til å finne på ugagn. Bare det å stå å slippe clementinbåtene på gulvet å stå å hoppe på de...

 

Men som sagt, begeret rann over i sta og jeg gav henne en advarsel, med konsekvens. Og det var at hun måtte legge seg uten sutten.

 

Helt forferdelig dårlig samvittighet, for det var jo akkurat konsekvens som måtte til... Så nå ligger hun i senga uten sutt. Jeg har snakka med henne om det og hun aksepterer det, men om det gir resultat fremover i riktig retning vet jeg ikke.

 

Hjelp meg å finne løsninger på dette, for det er en dag i morgen også som jeg gjerne ønsker å komme igjennom. Trenger nok en fredelig og rolig kveld og natt så jeg kan møte morgendagen med ny motivasjon.

 

Takker for alle råd:)

[FruTB]

Det er jo tydelig at hun skriker etter oppmerksomhet ja. Får hun nok av det? Får du tid til at det kan være bare deg og henne noen ganger? Jeg tror forøvrig aldersforskjellen du har på dine barn er noen av den mest strevsomme mtp sjalusi. Hun er for liten til å skjønne mye, men stor nok til å skjønne nok - om du skjønner ... Hun får med seg at tvillingene"stjeler" mamma, men skjønner ikke hvorfor du noen ganger må prioritere dem fremfor henne.

 

 

Jeg vil råde deg til å lese litt om temaet faktisk. Det finnes en bok som heter "Gode knep til småbarnsforeldre" som er knallgod! Noe av det viktigste for å takle en trassete toåring er å skjønne hvordan toåringen tenker, og det hjelper forfatteren deg med.

 

 

Hun nevner også dette med konsekvens, og jeg tror nok det du har gjort kan være litt feil. Sutten hennes har ingen ting med situasjonen hun kom opp i, og hun skjønner nok ikke hvorfor sutten ikke fikk være med i sengen, det var jo ikke den dere kranglet om?

 

Konsekvens kan være fint om dere for eksempel skal på butikken og hun slår seg vrang, konsekvens = må dra hjem med en gang uten å kjøpe noe. En dårlig konsekvens ville vært å handle ferdig, men får ikke se barne tv etterpå, om du skjønner? Det er viktig at barnet skjønner hvorfor straffen finner sted, og kan relatere konsekvensen til situasjonen.

[MathildeC]

Jeg har ikke så mange råd men husker jeg har lest at det kan være bedre å ta vekk "offeret" enn "overgriperen", dvs fjerne tvillingene istedetfor jenta di. For da får hun ikke så mye oppmerksomhet.

 

Hm.. alt det andre har du sikkert hørt hundre ganger. Gi ros for god oppførsel etc. Be henne hjelpe deg, og takke henne masse. Gi henne alenetid og gjøre noe kjekt sammen (lettere sagt enn gjort mange ganger!).

[lilleღpersille]

Tusen takk for godt svar. Alt dette har jeg jo lest tidligere- konsekvens i henhold til situasjonen osv. Kjente på meg selv at det ikke var riktig. Huff. Hun sover da, sovna med en gang faktisk. Men jeg fikk bare nok.

 

Om hun får nok oppmerksomhet- gjør hun nok ikke. Men prøver så godt det lar seg gjøre når de små sover.

 

Takk for tips ang litteratur. Den skal jeg prøve å få tak i:)

 

Men, hva kan da en konsekvens være når hun slår, sparker og biter?

[lilleღpersille]

Takk for bidraget ditt like vel:)

 

Litt vanskelig og tungvindt å fjerne tvillingene og til hvor?

 

Ja, prøver å gi masse ros og skryt. Og hun er kjempeflink til å hjelpe med diverse og da får hun ros deretter. Det drypper jo litt oppmerksommhet stadig vekk på henne, men det er klart at den alenetida, "bare du og mamma" kunne vi vært flinkere til. Men desverre vanskelig i dag da mannen er borte. Vi bruker å ha en kosestund med boklesing før sengetid- det er den spesielle tida for kos og bare hennes tid for oppmerksomhet, men det falt jo ut i kveld.

 

Er ikke stolt over mammaprestasjonene mine i dag/kveld!

 

Er så gla for at jeg kan søke råd her:)

 

Takk så mye:)

[FruTB]

Regel nr1: Aldri la storesøster være alene med de små.

 

Som nevn tidligere er det en vanskelig alder - 2,5 år. Du kan prøve å la henne føle at hun har litt ansvar ovenfor de små, _uten_ at hun faktisk har det. La henne være til nytte og gi henne følelsen av at familien trenger akkurat henne.

 

La henne hjelpe til å finne frem bleier, eller få være med på å mate. Kanskje en stor oppgave som å mose en banan til lillebror eller tappe i badevannet?

 

Om du lar henne bli betydningsfull i familien og gir henne følelsen av å være til nytte mtp på de små så unngår du kanskje at hun går fysisk til angrep på dem?

 

Det stod ikke noe om direkte konsekvenser av slike handlinger, men jeg vet ikke helt om straff er særlig effektivt når hun er så liten? Selv om jeg så absolutt skjønner tankegangen din! Jeg tror heller litt mer på samtale, uten at du (prøv!) blir alt for sint, for det er ikke like greit å høre på en sinna mamma - da kan ofte barnet lukke seg litt. Sett deg ned og rett mest mulig oppmerksomhet på offeret, og forklar storesøster at det gjør vondt, at babyen blir lei seg og at dette ikke er greit. Trøst og kos babyen, mens du gir storesøster minst mulig oppmerksomhet utover dette.

 

OM du vil gi konsekvens så tenker jeg at det å ta henne bort fra situasjonen kan være det enkleste og mest effektive i og med at hun er så liten.

 

 

Men jeg tror altså at jeg ville jobbet litt mer med årsakene til at hun slår, enn å tenke konsekvenser ved handlingene.

[lilleღpersille]

Tusen takk igjen! Du gjør meg nå oppmerksom på mange ting:)

 

Føler meg litt lettere faktisk og gleder meg til en ny morgendag. Så kan jeg satse friskt med blanke ark:)

[3småtroll♥]

Må bare kommentere litt ang når hun gjør noe mot søskene; gå da rett til bayen som har blitt slått el og gi den masse kos. Overse eller gi en kort kommentar til eldste om at det ikke var pent, men pass på at det er babyen som får oppmerksomheten i slike situasjoner.

 

Dette blir jo fort en ond ring da eldste ser at hun får oppmerksomhet når hun gjør noe mot en av babyene. Så lenge du gir henne det (selv om du er sint) så vil hun nok bare fortsette;)

 

Her har vi 13 mnd mellom de eldste og det var faktisk lettere da begge var små samtidig, så vi slapp helt unna sjalusien:)

Men har en venninne med 1,5 år i mellom sine, og eldste der på 2 år var ganske rampete mot broren en periode.

Jeg rådet også henne til å overse eldste og heller gi minste oppmerksomheten og det hjalp faktisk veldig:)

 

Ellers så må du bare se at dette er en periode som går over:)

[lilleღpersille]

Takk:)

Ja, vi har jo sett at ingen oppmerksomhet til henne og trøst til bror har hjulpet tidligere. Så tror jeg skal gjøre det fra i morgen igjen samtidig som jeg skal ta med meg mange av de andre gode rådene jeg har fått her:) Inkludere henne mer og gi henne mer "ansvar" så hun kan vokse litt på det.

 

Ja, prøver å tenke positivt mtp at det er en periode. Men ble så paff i dag at det skulle bli slik som dette, for hun bruker ikke være slik på dette viset. Men i dag tok hun den helt ut! Onsdag var hun hjemme sammen med meg og brødrene, og det var en helt fantastisk dag. Vi hadde det så fint i sammen og alt gikk så smertefritt og bra. Så det står i sterk kontrast til dagen i dag.