Litt usikker hva som blir best å gjøre..Råd?

[Anonym bruker]

Har barn fra et tidligere forhold. H*n har det bra, og jeg har kommet til rette på den nye plassen, og skal snart kjøpe noe eget å bo i, leier nå.

Fikk for et par månder, en ny kjæreste..Vi ble gravide, og planla og bo ilag å så videre.

Så ble jeg mer å mer usikker, pga dette skjedde veldig fort alt sammen.

Han sliter i tillegg med en del personlige ting/psyken, så det har vært litt med det.

Vi ble enige om at dette ikke gikk, og gikk fra hverandre.Så nå blir jeg alene med 3 stk. Det skal gå bra, jeg begynner å bli innstilit.

Eksen ble tvangsinnlagt på psykriatisk forrige uke,men ble "friskemeldt"...han var for frisk til å bli tvangsinnlagt.

Men han går gjevnlig til lege og får medisiner pga han har adhd i tillegg.

Jeg klarer ikke å være så kald mot han å kutte han helt ut, med tanke på dette..Det klarer jeg bare ikke..Men familien min vil jo helste jeg skal gjøre det.

Men jeg er fortsatt glad i han, og vil jo at vi skal få det til å funke med tanke på at vi skal få barn ilag.

Og jeg trives i hans nærhver, men vi funker rett å slett ikke sammen i et forhold enda...ting må bli mye bedre med oss begge..jeg pga usikkerheten min og deprisjonen min, og han med sitt..og han er helt enig!

Vi var med hverandre første gang igår etter dette, og fikk prata godt ut. og det var bra.

Men så endte det med litt sengevals da:-p

Det var koselig, og vi vet hvor landet ligger..

 

Føler på en måte at vi begynner på ny...Være venner og tar ting på sikt..

Velger å ikke innvolvere barna jeg har nå, enda helt...så det her skjer bare av og til...

 

Men jeg vet ikke...noen som har vært i lignende situasjon? føler meg litt..vet ikke..lett på tråden?:-p

[Anonym bruker]

Hvorfor planlegge barn med en mann du ikke kjenner, men som du vet har psykiske problemer, når du i tillegg har psykiske problemer selv? Nei, vet du hva, barnets ve og vel kommer først, begynn å tenk litt framover!

 

"Men så endte det med litt sengevals da:-p"

 

Kjenner typen.

[Anonym bruker]

Han er ikke ukjent for meg, har kjent han i mangen år.

Og barnet var ikke planlagt, men vi måtte se mulighetene når vi først ble gravide.

 

Selv om man har psykiske problemer, så gjør det oss vel ikke automatisk til dårlige foreldre, er det det du mener?

 

Ungene kommer i første rekke uansett, derfor innvollverer jeg ikke dem.

 

[Anonym bruker]

Høres ut som et surr uten like. Og at dere har psykiske problemer trenger ikke å bety at dere ikke burde ha barn, menn at dere er så umodne, gjør det. Høres ut som dere har komplett mangel på evne til planlegging.

[Anonym bruker]

At det er ett surr har du helt rett i:p

hehe..

Men poenget er jo at vi ikke har tenkt til å ha noe forhold, heller ikke ha noe "sengeforhold".

men at vi velger å ha et venneforhold, mtp at vi skal få unge sammen..

 

Er det sååå umodent?