Mødre som tar selvmord...

[Anonym bruker]

Jeg klarer ikke å forstå hva som fikk dem til å velge slik, uansett hvor vanskelig de hadde det, mtp at de etterlater seg barn..

Var ikke barna verdt det? Ville hun ikke se barna vokse opp?

 

De som velger denne løsningen har det ufattelig vanskelig og problemer med å se løsninger, men hva med barna? Fortjener dem dette? Mødre som tar selvmord er en skam.

[Anonym bruker]

En skam? Et menneske som tar selvmord er såpass sykt at de ikke har anledning til å tenke rasjonellt.

[Anonym bruker]

stiller meg kritisk til innlegget ditt.

[Anonym bruker]

HI: du viser bare hvor lite kan, hvor lite klok du er og hvor full av fordommer du er. Stigmatiserer du mødre som dør av annen sykdom også?

[Tante Blås Squaw]

For det første bør du ha i bakhodet at det garantert sitter noen her inne som har opplevd selvmord i familien - derfor bør bombastiske uttalelser tenkes nøye gjennom før du trykker Enter.

 

En som tar livet sitt har kommet til det punkt at han/hun er overbevist om at alle vil ha det langt bedre dersom han/hun bare forsvinner. Dette handler ikke om egoisme - det handler om alvorlig, klinisk depresjon og et tilhørende syn på seg selv som et gedigent problem.

 

En som tar selvmord har sluttet å bruke samme logikk som en sinnsfrisk person.

[Anonym bruker]

så det er ikke like skam at far tar selvmord da mener du?

 

de som tar eget liv har det ikke helt klart i hodet,kanskje døde hun fordi hun trodde barna får det bedre uten henne?du kan ikke si at hun var egoistisk om dette var grunnen,for hun tenkte jo bare på barna sine..?(selv om ikke vi andre skjønner tankegangen)

 

det er ikke skam!vi lever i 2011 om du ikke har fått med deg det,ingenting er skam lenger og skal ikke være det heller!det er bare ulidelig trist.

[Tante Blås Squaw]

For det første bør du ha i bakhodet at det garantert sitter noen her inne som har opplevd selvmord i familien - derfor bør bombastiske uttalelser tenkes nøye gjennom før du trykker Enter.

 

En som tar livet sitt har kommet til det punkt at han/hun er overbevist om at alle vil ha det langt bedre dersom han/hun bare forsvinner. Dette handler ikke om egoisme - det handler om alvorlig, klinisk depresjon og et tilhørende syn på seg selv som et gedigent problem.

 

En som tar selvmord har sluttet å bruke samme logikk som en sinnsfrisk person.

[Anonym bruker]

Jeg har en mamma, det vil si: jeg hadde en mamma, som tok livet av seg og jeg HATER henne for det! Orker ikke tenke så mye på henne og den egoisten hun var! Jeg hater, hater, hater henne!!!!!

[Anonym bruker]

Folk som skriver "ta selvmord" er også en skam. Det heter selvsagt "begå selvmord", eller "ta livet av seg". "Ta selvmord" er barnespråk!

[Anonym bruker]

Tror du vet fint lite om psyken til noen som vurderer selvmord.

Slike mennesker tror de gjør verden og til og med sine egne barn en tjeneste hvis de forsvinner.

Trist.

Men ikke døm disse stakkars menneskene.

Rike foretningsmenn med få andre verdier enn penger og status som tar selmord når sjappa går dårlig synes jeg er verre. Men det er nok ting bak der og vi ikke vet om.

[Anonym bruker]

Trist å se hvor lite innsikt du har HI.

[Tante Blås Squaw]

17:01 - jeg forstår sinnet ditt. Det er forjævlig at du måtte oppleve at moren din valgte å dø.

 

Min far tok sitt eget liv da jeg var 12.

[Anonym bruker]

Ei venninne av meg,21 år gammel tok selvmord..hun hadde et barn på 2år...å for å si det sånn..hun kjempa i maaaange år for å klare seg,men hun ble slått av foreldrene, har sett bilder av henne fra da hun endelig kom på barnehjem, hun var gul og blå over det hele. Hun har slitt hele livet sitt pga dette å eksprimenterte med rus før hun fikk sønnen, og var innlagt på psykiatrisk etter at hun tok abort,angret å knivstakk segselv. Hun var også innlagt en del etter dette å da hun fikk barnet var alt bedre..hun var ikke innlagt mer å levde som "normalt" men etter 2 år, skulle hun ta opp sak mot foreldrene, ble innlagt igjen å typen dumpa henne..hun begynte med sovemedisiner,avlastningshjem til sønnen osv..før hun tilslutt tok overdose sovemedisin med alkohol (en helg sønnen var borte) så ikke kom her å si at folk ikke tenker på barna sine å burde tenke mer på dem osv..hun har hatt det såå syyykt vanskelig, ingen av dere kan forstå, det er mer i denne historien enn det jeg legger ut her..men hun virkelig prøvde å gjøre ALT for å komme seg over disse tingene, men tilslutt hadde hun vært sterk for lenge..hun fikk ikke den hjelpen hun burde hatt å hadde det ikke vært for sønnen hadde hun nok vært død en god stund før..

[Anonym bruker]

Vet du hvordan en selvmordskandidat tenker, HI? Nei, det tror jeg ikke......

 

Følelsen av at alle får det bedre uten den som tar selvmord er en sterk drivkraft.....

[Anonym bruker]

17.18 Det var forferdelig lesning. Fikk tårer i øynene nå.

Verden er et farlig sted. Til og med for oss som er født under bra vilkår og omgitt med kjærlighet.

[Anonym bruker]

17.22: jepp, det er helt forferdelig..håper det åpnet øynene til hi litt for hun var en gooood venninne av meg siden jeg var 9år så jeg vet hvor sykt jævelig hun har hatt det,er ikke annet man kan si enn jævelig..sorry:/ noen som ikke aner hva de snakker om burde ikke legge inn sånne innlegg..har selv følt lysten til å avlutte mitt liv pga min mor osv..men har bare vart et par timer maks å bare det å føle det sånn en liten stund å virkeli ønske å tenke de tankene man gjør..fatter ikke hvordan noen kan si at det er en skam med mødre som tar selvmord..for å ta selvmord må man virkelig føle seg ille, og med barn må man VIRKELIG ha d sykt jævelig altså..å den drivkraften er sykt sterk (selv jeg som kun hadde litt av den syntes det var helt skremmende) å man tenker virkeli sterk at ingen bryr seg,barnet har det bedre uten deg,ALLE har det bedre uten deg! det er helt syke å vanvittig sterke følelser som overskygger ALT!

 

så rett å slett..ikke noe særlig smart skrevet HI!

 

hilsen 17.18

[Anonym bruker]

En litt annen vinkling; Leste om ei som satt fast i tanken på at familien ville greid seg mye bedre uten henne, og at hun derfor burde forsvinne. Sikkert ikke den eneste som tenker slik (selv om barna jo ønsker seg sin mor mer enn noe).

[Anonym bruker]

Min mor tenkte sånn, og begikk selvmord på min sønns toårsdag... Jeg var 29, det er straks 3 år siden, men kjennes ut som om det var i går.

[Anonym bruker]

Det er tragisk når noen dør uansett om det er selvmord eller ikke. Ja det å ta livet sitt kan virke egoistisk og det er det, men istede for å være sint på de får man takke for tiden man har hatt sammen de. Ingen ønsker å havne i den sitvasjonen, men noen ganger skjer det. En person som ønsker det er syk, Jeg har selv vært der og da ting stormet som verst kunne jeg ikke tenke klart men kom heldigvis på bedre tanker.

Men det hender at tanken streifer meg noen ganger enda men jeg orker ikke tanken på at mannen min og pappan min må bære kisten min.