Hvorfor stresse?

[Gullis :)]

Dette er egentlig et svar på den forrige tråden men fikk ikke svart på den. Jeg er enig veldig enig med suksessterta, får også blandende følelser når jeg leser dette...om man har lest litt populærpsyk så vet man at om man sier til seg selv: Ikke stress med bli gravid, så oppfatter hjernen : stress med å bli gravid , så blir man enda mer stressa. Har du prøvd å si til deg selv : Ikke spis sjokolade! Får du mer eller mindre lyst på sjokolade. Synes jeg selv er et godt eksempel på dette med å stresse med å bli gravid , jeg har tre barn hvor jeg gikk hardt inn for det med alle tre, spesielt de to siste! Det var EL test, temp og det hele. Ble gravid på 1 pp , 1 pp og 2 pp med mine tre barn enda jeg ikke tenkte på annet og stresset som bare den. Vi er bare mennesker og vi er forskjellig..synes bare man skal tillate seg å være ivirig, ikke ivrig og whatever man skullle ønske og jeg nekter å tro at man ikke blir gravid fordi man stresser med det. Tror ikke man kan finne et eneste vitenskapelig bevis for det!

[♥Snart min tur?♥]

*klapper* Flott skrevet!

[*Ønskergjerne*]

Rart at leger,gynekologer,akupunktører sier det samme også da,IKKE STRESS! Man produserer mer hormoner under stress,som kan gjøre det vanskeligere å bli gravid,og dette er jo vitenskapelig bevist,fikk jeg høre av legen min,pluss akupunktøren min.

 

Jeg vil fram til at man ikke skal ramle ned i kjelleren de første pp,selv om det ikke klaffer. Man må ikke miste motet!

 

Det er alt jeg vil fram til,bare

 

Men om det har blitt misforstått (som Gullis her gjør) så beklager jeg!

 

 

[*Ønskergjerne*]

OG : Hadde jeg brukt 3,5 år på el-testing,testing før IKM,symptomjakter,depresjoner over at TR kom +++ hadde jeg gitt opp babyprosjektet for LEEEEENGE siden... Jeg hadde ikke taklet alle skuffelsene,alle negative tester og alt annet i denne lange prøveperioden.

 

Aplaus til dem som det klaffer for fort, men dere kan ikke sette dere inn i situasjonen til en sliter da... Bare så det er sagt...