Anonym bruker Skrevet 15. januar 2011 #1 Skrevet 15. januar 2011 Jeg er en dame i midten av 30 årene som er gravid med mitt 3barn, fra før har jeg to tenåringer. Livet mitt er vel etter forholdene ganske bra, men jeg har hatt en vond og lei til dels traumatisk oppvekst, så etter fødsel med nr.1 fikk jeg en fødselsdepresjon. Denne ble ikke behandlet, men med nr.2 gikk alt greit.. noen år senere fikk jeg det jeg vil kalle en nedtur og gikk over lengre tid til behandling ved et lokalt sykehus.. det hjalp litt, og jeg trodde jeg var på beina igjen for å si det sånn.. Jeg har hatt det bra noen år, men nå er jeg snart 30uker gravid og siden jul har de tydelige tegnene på depresjon kommet snikende på ;( Jeg føler meg trist og nedstemt, liten matlyst og ingen livsglede, i tillegg blir det lite søvn og derssverre mye tid (på natten) til å tenke.. Det var vel i går det slo meg at dette kan være en fødselsdepresjon som kommer snikende på.. jeg vil ikke ha det sånn eller føle det slik, men vet ikke hva jeg skal gjøre eller hvordan jeg skal forholde meg til det?? Jeg er ikke suicidal så det er sagt, jeg er bare helt tom ;( Har jo som nevnt en liten forhistorie med depresjon, men at det skulle komme nå kom mildt sagt overraskende.. Jeg har ikke tatt det opp med min mann, vil nødig "skremme" han opp før jeg evnt har fått litt avklaring på hvordan jeg kan komme meg ut av dette.. Det skal sies at jeg er ei oppegående og klartenkt jente til vanlig, jeg er ikke typen som synes synd på meg selv. Jeg pleier å håndtere de fleste situasjoner og komme ut av det med sjela i behold, men denne gangen føler jeg meg helt maktesløs. Jeg vet at jeg må snakke med legen min / jordmor over helgen, men er det noen som vil dele noen tanker med meg ville jeg blitt veldig glad *Tiril*
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå