Brev som aldri når mottakeren

[Anonym bruker]

Jeg er redd deg. Hjertet mitt hamrer hvis jeg tenker på deg, hvis jeg ser et bilde av deg, hvis jeg hilser på noen som heter det samme som deg. Jeg er så redd deg at jeg ikke får sove om natten, at jeg skriker i søvne. At jeg ikke får puste. At jeg kaster opp. Av og til får jeg følelsen av at du er her, av og til kan jeg kjenne pusten din i nakken, kan jeg se deg i øyekroken. Og jeg tror jeg skal falle død om i det samme.

Jeg er redd deg, men allikevel vil jeg prate med deg, eller, jeg vil skrive til deg. Jeg har noe å si deg skjønner du. Noen spørsmål jeg vil du skal svare på.

Du tok noe fra meg. Noe som ikke var ditt å ta. Du tok noe fra meg som for deg var lite, men som var mitt alt. Du tok tryggheten min, integriteten min. Uskylden min. Barndommen min. Søvnen min. Du tok noe, og du fortsetter å ta. Jeg vil ha det tilbake. Jeg trenger det for å leve. For å være et menneske. Forstår du ikke det?

Hvordan KUNNE DU??? Hvordan kunne du tillate deg å gjøre det du gjorde? Hvilke tanker hadde du, som fortalte deg at det var ok? Hvordan kan du forsvare det?

Jeg var bare et lite barn!! Og jeg stolte på deg, jeg var glad i deg og jeg var trygg på deg! Hvordan kunne du bare ta deg til rette slik? Du hadde ikke lov, skjønner du ikke det? Du hadde ikke lov, og jeg trenger at du forstår det. Jeg trenger å forstå at ditt begjær kostet og koster meg ALT!

Jeg trenger at du forstår at du skitnet meg til. At du fikk meg til å føle meg avskyelig. Skamfull. Redd. Ekkel. Jeg trenger å forstå at det du gjorde fikk meg til å hate meg selv. Jeg trenger at du forstår hvor vondt det er å hate seg selv.

DU gjorde dette. Du som egentlig skulle beskytte meg. Tenkte du aldri på meg? Slo det deg ikke at det du gjorde var galt? Brydde du deg ikke?

Du er død nå. Og på et annet sted. Jeg syns det er urettferdig. At du får hvile. Mens jeg må kjenne på smerten, hvert eneste sekund i hver eneste time, hver eneste dag. Det er urettferdig. Og jeg vil at du skal innse det.

 

[Anonym bruker]

javel

[Anonym bruker]

Flott at du klarer å sette ord på hva du føler...

 

Håper det hjelper deg og at du med tiden vil føle deg bedre.

 

Det som har skjedd med deg var ikke din feil, og jeg håper du vet det selv også...

 

Mange gode klemmer fra Renate

[Anonym bruker]

Huff. Prøv å skjønne at du er helt REN, uskyldig, og gjør deg selv fri... Skjønner det er lettere sag enn gjort!

Men DU er REN!

 

Og om det kan hjelpe, tenk at alle celler er skiftet ut etter syv år, så fysisk sett er alt det "ekle" borte for lengst. Men, sinnet er selvsagt de vanskeligste.

 

Sov godt, mange klemmer til deg!

[Anonym bruker]

Takk for fine svar

[Anonym bruker]

Ikke la denne personen ta et eneste sekund til av deg! Bli veldig bevisst på at all tankevirksomhetrundt det som HAR skjedd ikke skal få påvirke det som skjer idag. Det er ingenting i veien med deg, men du MÅ ikke la denne personen fortsette å ha slik makt over ditt liv. Ta makten tilbake!

[Anonym bruker]

Det er det jeg håper jeg skal klare en dag.

[Anonym bruker]

Og du begynner, nå, i dag! Få han ut!

[Anonym bruker]

Prøver, og det går bra om dagen, men så fort jeg lukker øynene om natten, så er han der. Vil ikke dette.

[Tante Blås Squaw]

Sterk lesning, vil bare gi deg en kjempestor klem!

[Adele Ƹ̵̡Ӝ̵̨̄Ʒ]

Jeg fikk skikkelig frysninger, og tårene renner!

 

Sender deg en klem!

[Anonym bruker]

Du har min dypeste medfølelse. Du er ikke alene. Jeg vet akkurat hvordan du har det. Hver eneste følelse, tanke og bekymring. Følelsen av å være helt alene i verden er grusom. En dag blir det bedre, riktig nok aldri bra, men bedre. En dag langt frem i tid. Å husk å gråte. Det er lov. Bearbeid, tenk, føl og kjeft om du vil. Si høyt til deg selv akkurat det du ønsker. Det hjelper.

 

Stor klem fra en "medsøster"

[Anonym bruker]

Ikke for a bagatellisere ditt problem, men jeg tror det kunne hjelpe med noen søvnteknikker, puste, telle ned osv.. ikke ha noen tanker, kun fokusere på pust/tellingen...