Bonusbarn :)

[Anonym bruker]

Jeg er 22 år, har en datter og 2 bonusbarn.

De første par årene synes jeg det var kjempe tøft, gråt maaange kvelder og visste ikke om jeg skulle forlate kjæresten min. Han har barn med 2 andre enn meg og begge er under oppsyn av barnevernet Jeg synes det ble så mye styr, var vant til å være alene og tenke på bare meg, men nå ble det plutselig 2 barn og 2 mødre til med mer...

 

Begge mødrene ringer hver dag flere ganger for dagen og klager over forskjellige ting(NAV er sen å utbetale, de er fri for røyk o.l), ikke noe snakk om barna...men jeg skal ikke snakke nedlatende om de her..

 

Jeg og sambo fikk en datter for 2 år siden og nå synes jeg dattera mi er kjempeheldig som har en sånn flink storebror og storesøster..særlig storesøster er stolt;)

 

Så til dere som synes det er tøft; det går seg til:)

Jeg behandler dem likt som min datter.

[Anonym bruker]

Kjæresten din vet å formere seg med bra damer, med andre ord?

[Gjest]

Så fint at alt går bra :-)

[Anonym bruker]

Vell, ene dama var kjempehyggelig helt til hun ble gravid, det var som om hun skrudde på "djevelen" sier han...

 

Andre var et uhell......

 

Tredje, meg...tar du meg også eller? Jeg har hverken barnevern eller noe på nakken. Har en kjempegod jobb og aldri vært sykemeldt. Bare mottatt penger fra NAV når jeg gikk i permisjon.

[Anonym bruker]

He he, går seg til?

 

Ikke her ihvertfall. Med en mor som lar ungen bestemme ting hun ikke er moden nok til, har ungen mora rundt lillefingeren og vel så det.

 

Det hjelper ikke det døyt hva far sier, for der er det ungen som bestemmer alt.

 

Nå har ungen bestemt seg for å slutte på skolen, fordi hun blir mobbet på MSN. Ingen har sett denne mobbinga, men mor tror jo på ungen.

Eller ungen, hun er 15 år og går/gikk i tiende klasse. Over førti dager fravær til nå i tiende. Der er det ikke krav om noe som helst, mora tar alt for god fisk og lar jenta holde på. Så x antall år med oppfølging fra min side har ikke ført med seg en dritt, jeg har faktisk prøvd å hjelpe til å få ungen til å se hvor viktig det er med skolen. Men mor har bedt henne la det gå inn det ene øret og ut det andre.

 

Det dere burde gjøre siden barnevernet allerede er inne i bildet(nå vet ikke jeg hvorfor da), er å få hovedomsorgen og la barna hos dere 100%.

Da har dere ikke mor å kjempe imot, ungene vil mest sannsylig få det best hos noen som tenker på ungen, og ikke seg selv. Noen som setter fornuftige grenser og tenker langt framover i tid, ikke bare her og nå.

 

 

Synes det er bra at dere har det bra med bonusbarna dine, ikke noe er bedre enn det:)

[Anonym bruker]

uff å leit å høre at det ikke går bra hos dere:( Synes du høres ut som en kjempeflink stemor som nryr deg om barnet, og jeg skjønner godt at du blir frustrert når mor _ødelegger_ alt du har prøvd å lært henne...

 

 

Vi får neppe omsorgen for barna. Begge sier de trenger pengene de får for ungene, de nekter å høre snakk om det.ingen av de jobber.

 

 

[Anonym bruker]

Om dere går til barnevernet og legger fram deres sak og synspunkter, vil jeg tro barnevernet ikke tenker på pengene mødrene får, men barna og deres liv. Om jeg hadde jobbet i barnevernet, ville jeg ikke tenkt på mødrene engang, det er jo ikke deres økonomiske situasjon etter at barna deres ikke bor hos de lenger, som teller!

 

Frustrert er både jeg og sambo. Han kan ikke si en ting som er imot mor sin mening, eller han kan jo det, men det hjelper ikke. Mor klarer ikke å se og tenke særlig langt. Det nyeste er at jenta skal flytte til Sverige og gå på skole der. Men det er jo altfor sent, hun har for mye fravær og for store kunnskapshull til at hun kan lære seg det hun skal og har tapt. Barnevernet er heldigvis koblet inn, så de får jo ikke gjort noe uten deres samtykke- tror jeg.