Besserwisser-mamma! Grrrrmph!

[bajasbajas]

Jeg har ei venninne som jeg har kjet gjennom flere år.

 

Hun var alltid morsom, ydmyk og åpen for nye mennesker og omgivelsene sine. Kjempehyggelig å være rundt, og noen man tok med seg på ting og introduserte for folk.

 

Nå gidder jeg ikke mer.

 

Etter hun fikk barnet sitt, for to år siden, har hun endret oppførsel drastisk. Jeg ser jo at man vokser mye med å bli forelder, men hun har helt ærlig talt blitt en real bitch.

 

Hun spyr ut eder og galle, trør på de rundt seg og tar ikke fem øre for å dømme alle som passerer hennes vei. Jeg har blokka statusoppdateringene hennes på facebook, jeg blir rett og slett kvalm av å se det hun spyr fra seg, både om kjenninger og mediasaker.

 

Hun har tatt på seg en rolle, gitt seg selv lov til å dømme alle rundt seg, mens hun driver ustoppelig selvforhøyelse av seg og sitt eget barn. Hun har heldigvis ennå ikke satt søkelyset på meg, men når hun gjør - gudhjelpes.

 

I tillegg har hun blitt veldig glad i å legge seg opp i andres forhold, å flørte med venners menn for å vise dem at det er noe bedre der ute. Dersom hun har laget litt drama i andres forhold kan hun godte seg i ei uke over det.

 

Det gjør meg så trist, hun var en av mine beste venner - men nå vil jeg ikke være rundt henne lengre. Jeg blir så sliten av all negativiteten mot verden, og den dyrkingen av eget hjem og barn. ORker bare ikke mer. Det nytter ikke å si noe, eller prøve å få henne til å se mer nyansert på ting. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lengre.

 

 

Noen som har opplevd noe lignende?

[lille frø, mor til to]

Skjønner du er provosert over at hun har endret seg. Du kjenner ikke henne igjen lenge.

Men har du spurt henne hva det er som gjør det?

Vær litt nygjerrig, kanskje du forstår henne bedre da? Litt lettere å "løse" problemet når man skjønner seg på den andre.

Hva synes hun om deg? Hvordan er du ovenfor henne?

Ser ut som dere trenger å lære hverandre og kjenne igjen hvis dere skal fortsette å være venner.

Men skjønner at det ikke er enkelt.

[Mama88]

Jeg opplevde det samme med min 2 år eldre bestevenninne. Skal sies at hun ikke har barn. Jeg fant meg i mye fra den jenta der. I en goood periode(nesten et år) handlet absolutt alt om henne. UANSETT hva jeg eller andre rundt henne snakket om eller tok opp, klarte hun på en eller annen måte å vri det inn på seg selv. Hun hadde enten opplevd det samme, eller mente at hennes mening var riktig i saken osv. Jeg prøvde å si til henne at hun måtte prøve å flytte fokuset litt fra seg selv og over på andre, på mange forskjellige måter. Jeg er en sånn person som sier akkurat hva jeg mener, men som ofte pakker inn sannheten pent for ikke å såre andre.

 

Men tilslutt klarte jeg bare ikke mer, jeg ble så lei av at alt handlet om henne og hennes liv og meninger. Jeg tok det opp med henne, sa ting RETT ut, og hun klarte ikke å takle det. Det endte opp med at vi brøt kontakten. Jeg flyttet til en annen del av landet ( for å bo med samboeren min). Jeg var aldri sint eller sur på henne, bare møkklei.

 

Litt etter litt begynte vi å skrive meldinger, hun hadde da fått høre det samme som jeg sa til henne av flere andre- og begynte å innse at hun måtte skjerpe seg. Jeg var jo selvfølgelig åpen for å ha kontakt med henne igjen, så lenge hun klarte å styre fokuset sitt vekk fra bare seg selv. Dette er nå over et år siden, og vi har bedre kontakt nå enn vi har hatt noensinne! Jeg bor fortsatt i en annen del av landet, men vi besøker hverandre hyppig. Hun har skjerpet seg, og blitt et helt annet menneske. Men hun trengte nok å få seg en wake-up call

 

Så du må nok bare rive av plasteret, si AKKURAT det du mener til venninnen din- og håpe på det beste. Det bryter deg jo ned, om du skal gå rundt å høre på dritten hennes hele tiden. Så får du heller bare ha deg for god til å gidde å bry deg om det hun eventuelt kommer til å slenge ut om deg i etterkant. Kom henne i forkjøpet og si til deres felles venner hvordan ting er, det kan redde mye for din del. Og for guds skyld- ikke sleng dritt om henne! Keep your friends close, but your enemies closer

 

Lykke til