En mann som slår...

[Anonym bruker]

...jevnt og trutt på kona si, vil han en eller annen gang gå over streken med barna sine også ?

Kona har nå gått fra ham, men han har barna 3. hver helg og hver onsdag. Er så bekymret for barna....

 

(ikke mine barn, og offisielt vet jeg ikke dette)

[Anonym bruker]

Det er jo veldig induviduelt, konemishandling handler gjerne om kontroll over den andre parten, som regel er jo barna allerede "under kontroll", men jeg har sett, ved flere anledninger at volden har snudd mot barna i den perioden de begynner å få egne meninger! Gjerne rundt 14-15 år, hvor barnet ikke lenger gidder gjøre som pappa sier!

[Anonym bruker]

Det er akkurat det......

gutten på 7 år er veldig bestemt, sta og nebbete. er redd han er nestemann på lista...

[Anonym bruker]

Faren min mishandlet mamma. Gjorde det så lenge jeg kan huske. Ved flere anledninger så slo han meg også.

En gang når jeg var 5-6 år satt jeg på trappa utenfor ytterdøra, og han dyttet i døra av full kraft slik at jeg fikk vondt i hele ryggen og nærmest fløy ut på gårdsplassen. Og jo, han visste jeg satt der, for han så meg gjennom vinduet rett før!

 

En annen gang sa jeg at jeg ikke gadd å være med og handle (jeg var vel 12 år og i full stand til å være hjemme alene). Han ble forbanna, rev meg opp etter håret og ristet alt han kunne. Håret falt av i store dotter etter det, og den dag i dag har jeg tynt og lite fint hår akkurat der.

 

En annen gang igjen, når jeg var 14 omtrent, var vi i bilen. Jeg skulle ta imot avisa han hadde tatt utav postkassen, men han akkurat som kastet den mot meg på en sur måte for å si det slik. Jeg spurte hvorfor han gjorde det, og da ble han forbanna (som vanlig) og jagde meg utav bilen, løp etter meg ute før han fikk tak i meg og slo meg med knyttneven to ganger på rad. Resultatet var hovent, blått øye, og kutt. Når vi kom hjem så var unnskyldningen at jeg hadde blitt sprø og slått meg selv.

 

For å være sikker, så tar du utgangspunkt i at det kan komme til å skje med barna også. Slike folk er ikke tilregnelige, og det trenger ikke være et rent kontrollbehov, det kan like så godt være et ustyrlig temperament.

[Anonym bruker]

Jeg har levd med en slik person i flere år og dessverre begynte han å slå barna også.

 

Etter at saken var henlagt hos bv visste jeg at det ville skje igjen... og etter 6 mnd gjorde det det.

 

Psykopater forandrer seg aldri...ALDRI.

 

Les boken: I psykopatens grep.

[Anonym bruker]

Så utrolig leit å høre at du har vokst opp en en voldelig far. Kjempetrist, men tusen takk for at tar deg tid til å gi meg råd.

 

jeg har over en periode sett at denne gutten er utrolig var for humørendringer hos meg (er stabil i humøret, altså, men når det kommer til banreoppdragelse hender det jo at man blir streng etc.), og gransker blikket mitt.

jeg har også sett at han rykker lett (veldig lett, men veldig synlig) og blikket flakker et par sekunder når jeg strekker meg mot han for å stryke vekk hår, ta han på hodet, skuldreren, osv. Altså omsorgsfulle gester.

Disse tingene har jeg reagert på en god stund, så da jeg fikk vite om faren, falt noen av bitene på plass-

jeg har nemlig trodd at han var sånn fordi moren hadde et krafitg temperamtent og lite tålmodighet med barna. (mine antagelser basert på barnets oppførsel)

[Anonym bruker]

Uff =/ Uansett om det er snakk om vold mot gutten eller ikke, så er han allerede redd, og det er mer enn god nok grunn til å være bekymret og ta affære. Gutten trenger en som deg HI, som bryr seg om ham.

Jeg har ofte tenkt at jeg ville hatt det bedre andre steder, og jeg tror faktisk at mye ville vært annerledes for min del om jeg hadde bodd et annet sted. Hjelp gutten til å få det best mulig HI. Om det så bare betyr å hjelpe ham til å bare være med mammaen sin, så er det fantastisk!

[Anonym bruker]

ja, du har rett i at han allerede er redd. jeg jobber med saken, og skal begynne med å gi gutten litt ekstra. Moren er ekstremt distansert, så jeg klarer ikke å komme nær henne.

men som nevnt har jeg trodd at hun har vært årsaken til guttens oppførsel. kanskje er det en kombinasjon...? vanskelig å si....

 

vet ikke hvordan jeg skal gripe dette an. informasjonen jeg har fått, er lekasje fra en taushetsbelagt person.

[Anonym bruker]

Husk hva som skjedde med Christoffer!

Alle så litt, men ingen meldte fra.-før det var for sent!

Meld det til barnevernet og la dem undersøke. Det at du VET han slår moren er grunn nok til bekymring.

Dokumenter (skriv ned) alle tegn du ser, alt fra det flakkende blikket til redselen for å bli slått (og selvsagt eventuelle blåmerker, sår ol)

 

Snakk med barnevernet og hør hva de sier. VÆR SÅ SNILL!

[Anonym bruker]

Hva i alle dager er det å være usikker på?? Taushetsplikten den andre har skal du drite i, og den personen med taushetsplikt skal også drite i det. Ungens sikkerhet kommer før taushetsplikten! Herregud altså, blir helt oppgitt her! Du kontakter barnevernet, sånn skal du gripe det an!

[Anonym bruker]

ro deg ned menneske! hvorfor i all verden blir du oppgitt ??

Jeg sier da ikke at jeg ikke har tenkt å gjøre noe ???

 

Jeg jobber med saken, og vil gå frem på riktig måte. jeg vil det beste for dette barnet, om det kunne misforstås.

[Anonym bruker]

Fordi jeg har vært et barn hvor ingen grep inn, derfor er jeg oppgitt! Du jobber med saken sier du, hvor lenge skal du jobbe med det? En dag? En uke? En mnd.? Hvorfor vente når et lite barn lider. Gjør noe, i dag!

[Anonym bruker]

Eksen min og far til min sønn slo meg jevnt og trutt, han utøvde også vold mot en rekke andre voksne menn når han hadde drukket, satt to ganger i fengsel pga. vold.

Sønnen vår slo han aldri, han var derimot en fantastisk far når det gjalt å vise kjærlighet.

Han hadde en personlighetforstyrrelse, ikke diagonisert, men det er jeg overbevvist over. Nå ble han helt borte fra livet vårt fra sønnen vår var

10 år, så jeg har ingen erfaring fra ungdomstiden til gutten, kanskje han da ville sett på han som en mann og krysset grensen ? Hvem vet........

Det jeg vet er at voldelige menn ikke lærer uten profesjonell hjelp, og kanskje ikke da heller.

[Anonym bruker]

det er ikke godt å si hvor lang tid det tar for meg å finne ut hva som er best å gjøre. jeg må gå riktig vei, gjøre det riktig, og passe på at moren ikke avskjærer oss fra kontakt med barnet.

 

barnet er harmonisk og virker fornøyd, men jeg er nå altså veldig obs. og jeg fikk vite dette i går kveld ( at moren har levd i voldelig forhold men flyttet ut for 5 mnd. siden), så da er det ikke å kaste seg hodestups inn i beskyldninger mot faren og hive seg på telefonen til barnevernet. man må faktisk trå varsomt frem, for alles del.

[Anonym bruker]

det verste er at denne faren er så innmari koselig! en skikkelig trivelig kar! virker ikke som om det er NOE humbug med den mannen i det hele tatt. ikke det at han er overhyggelig eller noe sånn, bare veldig trivelig.

får grøsninger.

[Anonym bruker]

Jeg vokste opp med voldelig far.. Hver gang han drakk litt, ble han voldelig. Faren min var veldig hyggelig og grei på dagen (Mot alle han møtte) Men når han fikk i seg sin dose, da gikk alt galt. Han begynnte først på moren min, så på meg og mine småsøsken.

Det gikk et par år med "bare" slåing / klypning / dytting.. Men etterhvert vart det værre, han begynnte nemlig å gå etter moren min med øks.. Jeg måtte da gjemme småsøskna mine på rommet mens jeg sprang og lette etter dekning før å ringe til politiet. Etter dette har faren min hatt besøksforbud. Og vi har fått det bedre. Dette her kommer ikke moren min, småsøskna mine eller jeg selv til å glemme.. men vi har det bedre nå. Hender moren min smågråter og har mareritt. og jeg selv sliter med ansgt. Faren min sitter i fengsel etter mer vold inn i bildet. og får ikke lov å nærme seg huset engang.

 

Siste gangene faren min var her, drev han å prata med seg selv og var veldig sur.

Med å skrive dette, er på ingen måte å skremme deg eller moren til disse barna opp.. Men det er dette jeg har opplevd.

 

 

Jeg sier som noen før her, ta kontakt med barnevernet, du trenger ikke si hva slags famille det gjelder eller noe mer.. Bare ta kontakt og prat litt om hva som hadde vært best om det hadde oppstått i en famillie eller noe sånt.

Ønsker deg, moren til disse barna og barna lykke til i saken :-)

[Anonym bruker]

Vet du med sikkerhet at hun er blitt banket? Noen kvinner kan faktisk lyve om sånt også. Du sier jo at du har reagert på mora flere ganger, mens faren virker kjempeålreit. Syns noe skurrer...