hjelp. hva kan en fortsette på videre etter årsstudium i sosiologi.....

[Anonym bruker]

ønsker maaange svar. gjerne litt alternative også...

[Anonym bruker]

!

[Anonym bruker]

Hva som helst vil jeg tro ? Mulig jeg ikke skjønner spørsmålet ditt.

[Anonym bruker]

For og få en slags utdannelse da.. Bygge videre på en bachelor to år..

 

evt en annen vei.. er et veldig bredt fag og sikkert mange veier å gå.. men jeg ville høre om andre har gjort noe spennende.. evt vet om noen som har..

[Anonym bruker]

Jeg ville forsøkt å funnet noe som er litt yrkesmessig omsettelig, noe som gjør at det kan bli jobbmuligheter ut av det.

 

En bachelor med sosiologi + andre spennende, men ikke så jobbvennlige fag gir ikke jobb. Det er såvidt du får det med en master i slike fag mange steder.

 

Evt søk deg inn på en ny bachelor i noe mer konkret på en høgskole?

 

Evt gå videre med sosiologi til masternivå.

[Anonym bruker]

master er ikke aktuelt. ihvertfall ikke før om ti år minst....

[Anonym bruker]

Jeg holder på med en b.grad i sosiologi, og har pedagogikk som 2.fordypning. Ser for meg en jobb som rådgiver på en videregående skole, forskning (det er helst for de som har master), innen offentlig forvaltning (kommunen), eller innen for en organisjsjon som for eksempel Redd Barna, jeg har også jobbmuligheter innenfor bedrifter (lede prosjekter ol.).

[Anonym bruker]

Sosiologi

- Jobbmuligheter

Illustrasjonsbilde/FOTO

 

Faglig og metodisk kompetanse

Sosiologer kan bruke sin faglige og metodiske kompetanse til å finne ny kunnskap og finne løsninger på problemer for sine oppdragsgivere. Hvilke tema sosiologene jobber med varierer, men fordi utdanningen er både generell og spesiell vil en sosiolog alltid kunne sette seg raskt inn i nye tema og oppgaver. Denne allsidige kompetansen gjør at vi finner sosiologer som arbeider innen mange områder innenfor offentlig forvaltning og privat næringsliv med planleggings-, prosjekt- og utredningsarbeid. Som faglige konsulenter/rådgivere i ulike prosjekter kan sosiologer gi råd basert på vitenskapelige fakta. Med sin kompetanse om gruppeprosesser og ledelse kan sosiologer også delta i og lede prosjekter. Dette arbeidet utføres i både privat og offentlig virksomhet.

 

Visste du at forskningen ofte er organisert i prosjekter der man sammen med forskere fra eget eller andre fagfelt forsøker å løse problemstillinger? Sosiologer har gjennom forskningsrelatert arbeid en viktig rolle i samfunnsutviklingen ved å sette søkelys på ulike problemer som for eksempel overgrep, maktmisbruk og rusproblematikk.

 

Studiet utvikler yrkeskompetanse innrettet mot:

 

* planleggings- og utredningsarbeid innen den offentlige forvaltningen og det private næringsliv (fagkonsulent/konsulent/ rådgiver)

* arbeid i interesseorganisasjoner

* arbeid i internasjonale organisasjoner

* formidlingsoppgaver i massemedia og andre informasjonsorganer

* undervisningsoppgaver i videregående skoler, universitet og høyskole

 

Karrieretjenesten for studenter ved NTNU kan gi deg gode råd når det gjelder overgangen fra studier til arbeidsliv. De arrangerer også jobbsøkerkurs, kurs i intervjuteknikk og kurs i internasjonal jobbsøking.

 

Erfaringer fra tidligere studenter

 

Robert Næss (f. 1971)

 

Cand mag fra Universitetet i Tromsø med fagene mediekunnskap, sosiologi, statsvitenskap og teknologi og samfunn. Ferdig 1996.

 

Cand. polit i sosiologi med vekt på teknologisosiologi. Hovedoppgave om implementeringsprosessen rundt veiprising. Ferdig 2000.

 

Etter at jeg ble ferdig med cand mag graden i Tromsø våren 1996 visste jeg ikke helt hva jeg ville fortsette med. Jeg trengte en pause i fra lesing, eksamener og universitetet. Fikk meg jobb på en omsorgsbolig. Dette var en kjempefin jobb som fikk meg til å tenke på noe annet. Etter hvert følte jeg at jeg savnet universitetet og denne form for jobbing. Det var noen som tipset meg om et fag som var utrolig spennende med andre perspektiver enn hva jeg var vant med. Dette faget som het "Teknologi og samfunn" tok for seg hvordan samfunnet ble formet av teknologien og hvordan samfunnet på samme tid formet utviklingen av teknologien. Jeg må innrømme at jeg ble totalt fanget av dette perspektivet som forsøkte å inkludere de samfunnsmessige relasjoner i teknologien (her ligger det et ubegrenset antall vinklinger og drøftinger for oss sosiologer). Etter endt eksamen ville jeg fortsette å jobbe med disse problemstillingene og ble av foreleser rådet til å kontakte Senter for Teknologi og Samfunn - Institutt for tverrfaglige kulturstudier her på Dragvoll. Jeg reiste derfor til Trondheim og tok de obligatoriske sosiologiske emner på Institutt for sosiologi og statsvitenskap. På slutten av hovedfaget fikk jeg plass på ITK hvor jeg i dag sitter som stipendiat i sosiologi.

 

Avhandlingen som omhandler energibruk i energi-intensiv industri er interessant i forhold til industriens framtidig bruk energikilder. Den kompetansen som jeg etter hvert kommer til å erverve meg vil også, over tid, komme samfunnet til gode. På grunn av at energi er et organisasjonsproblem og en knapphet, vil den kompetansen, som jeg innehar, om øko-effektive løsninger, bli etterspurt også i framtiden. Det er ikke bare ingeniører som sitter som konstruktører av metodikk og teknologi for de ulike bedrifter. Kunnskapen, metodikken og teknologien må også passe inn i et etablert nettverk av mennesker, organisasjoner, teknologier, politikker, kulturer osv., for å kunne bli benyttet. Her er det masse interessante problemstillinger for oss sosiologer. Det som er vår positive fordel er nettopp at vi kan inkludere, i våre perspektiver, alle disse forhold når det diskuteres innføringsprosesser. Gjennom intervju, observasjon, teori og faglig engasjement kan vi gi positive bidrag til det fenomenet vi studerer. Sånn sett, vil jeg etter endt doktorgrad kunne fortsette som forsker, lærer, begynne med konsulentvirksomhet eller ta andre private og offentlige administrative oppgaver.

 

Jeg vil bare avslutte med å si at jeg føler at det å arbeide med en doktorgrad gir en fleksibilitet i forhold til en akademisk fordypning og en menneskelig utvikling som er helt utenom det vanlige. Jeg er veldig fornøyd?.

 

Bård Uleberg (f. 1973)

 

Cand. polit. med hovedfag i sosiologi, grunnfag i statsvitenskap og sosialantropologi. Jeg tok cand. mag.-graden i Tromsø i perioden 1993 - 1997, og hovedfaget ved NTNU i perioden 1997 - 2000.

 

Jobbmuligheter var ikke særlig høyt prioritert i forbindelse med mine fagvalg, jeg begynte å studere samfunnsvitenskap av personlig interesse. Etter min mening er det viktig å prioritere interesse fordi det ikke er særlig enkelt å spå i det fremtidige arbeidsmarkedet. Samfunnsvitenskapelige fag som sosiologi gir også en bred kompetanse som kan anvendes på mange forskjellige arbeidsområder. Sosiologiutdanningen handler for meg mest om å lære arbeidsmetoder og tilnærmingsformer som ikke nødvendigvis er begrenset til bestemte yrker og arbeidsfelt. For min egen del er dette tydeliggjort gjennom at jeg nå jobber i Justisdepartementet, på fagområder som jeg ikke har hatt direkte befatning med under studiene. Når det gjelder utsiktene fremover er jeg optimistisk. Jeg føler at basisen fra utdanningen er bred og åpner for mange ulike karriereveier. Både en videre karriere innen forvaltningen, forskning og privat sektor er aktuelle muligheter.

 

Line Gjerde

 

Cand.mag. i øk.adm. og hovedfag i org. sosiologi ved NTNU.

 

1999 - 2002: Bedriftsrådgiver i Ped.Consult AS

 

2002: Organisasjonskonsulent i Peab

 

Høsten 1994 begynte jeg litt tilfeldig på sosiologi grunnfag ved NTNU. På grunnfaget syns jeg feltet Organisasjon og arbeidsliv var veldig interessant. Jeg valgte å gå videre til mellomfag, hvor interesse og valg av emner fortsatt gikk i retning av org. sosiologi. Jeg bestemte meg for å ta de fagene som var nødvendig for å kunne begynne på hovedfaget, og fant ut at en cand.mag. i økonomi og administrasjon kunne være fint i kombinasjon med sosiologien.

 

På hovedfagsoppgaven i sosiologi skrev jeg om en bedrift som la om fra cellekontorer til åpent kontorlandskap. Oppgaven var en studie av medarbeidernes atferd og tilpasning ved endringer i den fysiske utformingen. Jeg syns det var veldig artig å jobbe med dette prosjektet. Mye av inspirasjonen fikk jeg fra miljøet ved forskningsfellesskapet Dragvoll gård, hvor jeg var tilknyttet i denne perioden. Forskningsfellesskapet Dragvoll gård er et fellesskap med studenter, stipendiater og forskere fra ulike fagområder, men med faglig fellesnevner innen; organisasjon, kommunikasjon, teknologi og læring. Ved at jeg satt i dette miljøet følte jeg at jeg ble godt forberedt og motivert til å møte arbeidslivet.

 

Samtidig som jeg jobbet med hovedfagsoppgaven, begynte jeg høsten 1999 å jobbe deltid i konsulentfirmaet Ped.Consult. Etter at oppgaven var levert, begynte jeg i heltid fra høsten 2002. Ped.Consult AS leverer tjenester innen organisasjonsutvikling og ledertrening. På lederutviklingsprogrammer gjennomført på alle ledernivåer, har mitt ansvar bestått i rådgiving og oppfølging av tiltak knyttet til enheter og enkeltledere. Veiledningen av enkeltledere har blant annet omfattet rådgiving knyttet til planleggingsarbeid, personalhåndtering og kommunikasjon.

 

Rådgiverrollen innebærer også at jeg har bidratt som prosjektstøtte ved utfordrende organisatoriske prosesser, f.eks. ved omorganiseringer innen avdelinger og etablering av nye enheter. For å nå målet om en hensiktsmessig organisering, har jeg blant annet bidratt med kompetansekartlegginger, og på denne måten skaffet oversikt over rekrutterings- og opplæringsbehovet. Det kan nevnes at jeg har vært med på å arrangere seminarer med ulike temaområder, f.eks. medarbeidersamtaler, prestasjons- og endringsmotivasjon. Videre har jeg vært koordinator på ulike prosjekter, samtidig som jeg har hatt ansvar for behandling og analyse av store mengder statistisk materiale.

 

Jeg syns at jeg var veldig heldig som fikk begynne å jobbe i Ped.Consult. Dette har gitt meg veldig relevant og nyttig erfaring. Fra høsten 2002 søker jeg nye utfordringer, da jeg begynner i en stilling som organisasjonskonsulent i entreprenør og anleggsfirmaet Peab. Denne stillingen er tillagt mange spennende oppgaver som jeg ser frem til å ta fatt på.

 

Min erfaring er at sosiologi hovedfag har vært en nyttig utdanning, som jeg gjerne anbefaler til andre.

 

-Line Gjerde

 

 

ntnu.no

[Anonym bruker]

Ja, man søker jo på den type jobber. Men søkere med bachelor i sosiologi og slikt er det maaaange av.

 

 

[Anonym bruker]

Ja, men ikke der jeg skal bo og jobbe om noen år;)

[Anonym bruker]

andre forslag.....

[Anonym bruker]

Hvor er det du skal bo om noen år? Siden den type kompetanse er så unik der?

 

Jeg bor i en mellomstor by i Norge, og har søkt masse jobber. Det er desidert flest av søkerne med bachelor i fag som ikke er spesielt yrkesrettetede, f.eks. en mengde med bachelor i sosiologi.

 

De går igjen på søkerlistene de samme navnene også, så tydelig at de sliter med å komme inn på jobbmarkedet.

 

De med master i sosiologi o.l.. går igjen også. Kanskje det er lettere for de i de store byene, men her jeg bor er det tydelig at folk med denne typer utdannelser ikke blir ansett som gode arbeidskandidater.

[Anonym bruker]

Sosiologi, da tenker jeg lærer. En god, veldig smart kamerat av meg tok hovedfag i sosiologi og på tross av god intelligens og gode karakter og godt snakketøy endte han opp først på datidens Aetat og deretter tok han pedagogikk og ble lærer. Han trives godt og er en flink lærer.

 

Så jeg tenker sosiologi + f.eks et språkfag, eller religionshistorie, evt ta lærerskolen. Matematikk, biologi på universitetet.. ja, du skjønner tegninga.

 

Selv ville jeg absolutt begynt på økonomi og administrasjon skulle jeg begynt igjen, for til tross for studier i psykologi, russisk og sammenliknende politikk er jeg endt opp som økonom :-)