Gruer meg sånn til å ha barnevakt:(

[Anonym bruker]

Mini er 9 uker, og har vært på overnatting en gang. Dette var hos min tvillingsøster som jeg er 100 % trygg på. Uten at jeg ba om det, sendte hun meg bilde og et par oppdateringer på sms, og jeg visste at jeg kunne ringe henne når som helst. Jeg vet også at hun tenker helt likt som meg med tanke på hvordan vi gjør ting. (I forhold til at baby ikke skal ha pute feks.) Hun har også småbarn selv.

 

Om 4 uker skal vi utenbys og lillegutt skal da være hos svigermor. Jeg gruer meg så veldig, med tanke på at de ikke kjenner han spesielt godt, og også fordi jeg føler at det er for tidlig å overlate ungen min til noen jeg ikke er trygg på.

 

Jeg har tidligere måttet gi beskjed om at hun ikke behøver å putte alskens kosedyr og puter ned i vogga hans, men jeg er ikke sikker på at hun verken forsto hvorfor eller at det er noe hun kommer til å respektere når vi ikke er tilstede. (Har VELDIG hetta for at han ikke skal få puste.)

 

Jeg har mest lyst til å avlyse hele greia, men ser likevel at det både er bra for meg og sambo med litt tid for oss selv, samt at jeg jo gjerne vil at lillegutt skal ha et godt forhold til besteforeldrene selv om jeg reagerer på flere ting ved svigermor.

 

Kan dere komme med tips så jeg roer meg litt? Får helt vondt i magen når jeg tenker på at han kanskje blir helt utrøstelig og at jeg ikke er der for å roe han. Han skriker stort sett aldri, men merker at han blir mer og mer knyttet til meg. Jeg roer meg når jeg ser at andre klarer å roe han (noe de som ser han ofte stort sett gjør), men dette gjelder dessverre ikke svigermor.

 

Blir gal av å grue meg sånn!

[Gjest]

Spør om ikke tvillingsøsteren din kan passe han igjen da?

 

Hadde aldri i verden satt ungen min hos svigermor, om jeg vet hun ikke hører på det jeg sier og bestemmer.

 

[Anonym bruker]

Hvorfor skal han være der da, hvis du ikke stoler på henne ? Hadde ALDRI latt sønnen min vært hos noen jeg ikke stolte på!

[Anonym bruker]

Babyen er ganske liten og hvis du avlyser hele greia så er vel det forståelsesfullt?

Man har ikke allverdens tid med mannen sin den første tiden etter en fødsel, men det er jo også helt normalt. Det kan være en prøvelse for forholdet, men det er også sunt for et forhold å vite at det ikke trenger å være fokus på selve forholde hele tiden.

Hvis du likevel skal dra ville jeg ha hatt en samtale med svigermor om hva som er greit og ikke. Det hadde jeg med min mor og svigermor. De er begge oppegående damer, men samtidig ville jeg være viss på at de gjorde det på MIN måte:)

[Anonym bruker]

Jeg har jo helst lyst til at han skal være hos søsteren min eller min mor, som jeg også er 100 % trygg på.

 

Dette har jeg prøvd å hinte om på en ålreit måte, men sambo blei sur og sa jeg mislikte moren hans. (Noe jeg ikke gjør, jeg bare reagerer på et par ting, og vi har svært lite til felles. Har likevel et ok forhold, mye basert på at jeg svelger noen kameler innimellom.) Hun maser også om å passe han hele tiden, så føler på en måte at jeg må la henne ha ham. Jeg tenker faktisk også på at jeg selv blir farmor en gang, og at det hadde vært utrolig sårt for meg å ikke få lov til å passe barnebarnet pga. en svigerdatter som nekter. Er så usikker på om det er jeg som overreagerer og er veldig hønemor.

 

Huff, er så usikker og engstelig for dette her, men vanskelig å snakke med sambo når han går rett i forsvar for sin mor. Jeg angriper jo ikke, men prøver å formidle at jeg gjerne vil ha kontroll på hvem som har ungen min.

 

I det siste har han nektet og spise når noen andre enn jeg mater også (får kun tillegg), tilogmed når han ligger hos faren begynner han og kave og skrike. Helt til han kommer til meg, da er det greit igjen. Har noen erfaring med dette, han vil vel ikke plutselig nekte å spise hvis jeg reiser? Er det lettere hvis jeg ikke er i rommet? Huff, blir sprø

[Anonym bruker]

Du vil ha barnet hos din mamma. Han vil ha barnet hos sin mamma.

 

Kanskje du kan forstå hvor han kommer fra og at han kanskje har samme tanker om din mor som du har om hans mor?

 

Dere må sette dere ned og snakke om dette. Bli enige og forsøk å ikke favoritisere, og ekskludere, noen av besteforeldrene. Det er bare vondt og sårt for alle parter.

[Anonym bruker]

Hallo, babyen er 9 uker!!! Litt tidlig og begynne og reise ifra en så liten baby, synes du ikke?:S Og han er ikke noe mer "selvstendig" om 4 uker, for den saks skyld. Gutten din trenger mamman og pappaen sin rundt seg 24 timer i døgnet det første tiden! Det at du er nervøs og utrygg er underbevistheten din som prøver og fortelle deg at dere BØR holde dere hjemme. La svigermor tilbringe tid med gutten så mye hun vil, men hver tilstede selv. Da blir både du, svigermor og ikke minst gutten trygg på hverandre.

 

 

Hadde gutten vært 9 mnd hadde jeg skjønt det.

[Anonym bruker]

Må si meg veldig enig med 21:16

[Anonym bruker]

Jeg hadde ALDRI latt en ni uker gammel baby sove over hos NOEN som helst uten at jeg var der. Er du helt forstyrret HI?

[Anonym bruker]

må nok si meg enig med 21.16 og 21.20. Synes det er veldig tidlig å reise vekk fra en så liten baby fordi du og mannen skal få tid sammen. Herregud dere har akkurat fått ett barn...

[Anonym bruker]

Jeg forstår ikke problemstillingen engang jeg.. Babyen er jo alt for liten til å være borte fra sine hovedomsorgsgivere! Kan ikke la en så liten baby sove borte, det er IKKE greit. Min er 9 MÅNEDER han, og skal ikke sove hjemmefra på en god stund enda. Blir overrasket over hvor lite gjennomtenkt enkelte handler. Tid for dere selv? Jøss...

[Anonym bruker]

Enig med de over her.

Jeg skal bort fra min baby på 8 mnd en natt snart... Og jeg gruer meg, selv om jeg vet at hun er hjemme sammen med pappaen og storesøsteren sin.

Alenetid er ingen selvfølge etter man får barn, spesielt når babyen er så liten.

[Anonym bruker]

Oj, hadde faktisk ikke forventet å få kjeft her inne for at jeg vurderer dette. Det skal sies at vi skal på en hotellovernatting som vi får gratis, og det er forsinket julebord, ikke bare en anledning til å "komme oss vekk" som enkelte her inne tror.

 

Dessuten påpeker jeg vel min engstelse for dette, og trenger derfor ikke spørsmål om jeg er "forstyrret". Prøver med dette innlegget å få flere meninger, slik at jeg kan ta et valg basert på at jeg har tenkt på alle sider av saken. Forstår ikke helt vitsen med å rakke ned på mine egenskaper som mor. Folk har barnevakt akkurat når de føler for det, det er vel ikke akkurat dere som sitter på fasiten.

 

Sånn er det nå engang, at man som førstegangsmor er usikker på ting, og da bruker jeg forumet til det er til for; nemlig å spørre andre mødre om råd. Syns kanskje det blir litt unødvendig med drittslenging, vi er vel bare voksne mennesker som er her?

[Anonym bruker]

Du får la babyen bli kjent og trygg på farmoren før dere drar da så er det ikke noe problem lenger. Og forklar henne hvordan babyen liker å ha det tydelig så hun skjønner. Er som oftes værre for mor enn for barn og være et døgn borte.

[Anonym bruker]

Tror neppe de fleste har barnevakt til og med over natten i den alderen.

Hadde ALDRI dratt,

[Anonym bruker]

Takk til dere med konstruktive svar forresten. Jeg har det fortsatt til vurdering.

 

HI

[Anonym bruker]

Ehm ja, men om hotellet er gratis og dere skal på julebord og ikke "komme dere vekk" er vel egentlig det samme.. Du har jo tenkt til å la babyen sove borte uansett, og det blir ikke bedre av at dere ikke betaler for turen vel?... Voksne mennesker, ja, men voksne mennesker setter vel babys beste foran julebord osv.

[Anonym bruker]

Ja, jeg setter babys beste foran meg selv. Det er derfor jeg spør hva dere syns. Enkelte er så kjapt ute med DIB-håndjerna sine her, er dere bare ute etter å ta noen?

 

Poenget mitt var bare at det ikke er en greie i min regi da, men et opphold som er kjøpt og betalt av andre. Men samma, jeg tror jeg klarer å avgjøre dette bedre uten dere som føler dere må arrestere meg. Så får vi se hva det blir til. Nok en gang; takk til dere som faktisk svarer på det jeg spør om, det hjelper:)

[Anonym bruker]

Skulle jeg hatt reist vekk, da jeg hadde hatt en ni ukers baby hjemme. Så hadde det blitt til, at jeg tok med meg barnet. Hadde ikke fått 1 min fred og ro i min sjel. Hadde fått all verdens problemer. Uff nei, babyen er så alt for liten.

Det kommer nå flere julebord, og barnet blir større....

[Anonym bruker]

Om du syns det er greit å dra ,så dra :)Ikke bry deg om hva de sure kjærringene her inne syns .

 

Kan du ikke fortelle pappaen at du har lyst til å nyte den turen dere skal på og at du ikke klarer det om babyen er hos svigermor .

 

Kos deg masse på turen ,skjønner godt at du vil dra jeg , er viktig å pleie forholdet også

[Anonym bruker]

Du blir bare sur, men jeg kommer til å kime i med et par av de andre her. Man har ikke så små babyer borte på overnatting. Det er en tilknyttningsmessig dårlig idé.

[Anonym bruker]

Jeg synes også ni uker er litt tidlig, men forstår deg godt allikevel. Men ammer du ikke? Vet iallfall at jeg ikke kunne fått til overnatting borte med min gutt når han var så liten. Da hadde det bare blitt gråt og styr og vansker med å få sove uten mammaen og puppen.

[Anonym bruker]

I det siste har han nektet og spise når noen andre enn jeg mater også (får kun tillegg), tilogmed når han ligger hos faren begynner han og kave og skrike. Helt til han kommer til meg, da er det greit igjen. Har noen erfaring med dette, han vil vel ikke plutselig nekte å spise hvis jeg reiser? Er det lettere hvis jeg ikke er i rommet? Huff, blir sprø

 

 

Ut i fra det du skriver, hadde jeg aldri reist fra babyen! ( skjønt jeg hadde aldri hatt en så liten på overnatting, det skjedde ikke før de var over året for min del )

Han er veldig knyttet til deg akkurat nå, hold deg hos ham.

[Anonym bruker]

Skriver som en over her; ikke rart du gruer deg, det er hodet ditt som prøver å si at det faktisk er for tidlig å dra fra babyen! Kan ikke du ta med deg ei venninne, eller mannen en kompis, så kan babyen være hjemme med en forelder?

 

Nybakte foreldre er som regel veldig vare på babyens signaler, noe andre faktisk ikke er. Jeg hadde min førstefødte på overnatting første gang da han var 4 måneder og jeg klarte ikke slappe av. Det endte med magevondt og at jeg hentet babyen min kl 7 om morgenen. Babyen min lå da hos mormoren sin, og det var hun som maste om å få ha han på overnatting (jeg var sliten etter hasteks og infeksjoner). Hun mente jeg ville ha godt av ei natt "fri", men jeg skal love deg at jeg skulle ønske jeg ikke hadde latt meg overtale!

 

[Anonym bruker]

lite tips kanskje. skjønner du er redd babyen ikke vil spise når den ikke spiser hos pappen heller. dette kan du jo teste hjemme. ved at du er ute av rommet i en stund. noen timer kanskje også skal pappa ta seg av og mate babyen. da finner du jo ut om han venner seg til at du ikke er der etter en stund og tilpasser seg den andre som skal ta seg av han.