Æsj, blir visst ikke sterilisering på meg

[Mrs Bad enkelt og greit]

Skal ha ks i morra. Fikk beskjed av jordmor om at jeg kunne vente til innskrivningen med å nevne steriliseringen.

Men sykehuset sa at jeg får det ikke pga alderen. Måtte visst søke til fylkeslegen eller noe sånt hvis jeg hadde skulle fått det innvilget. Greit nok.

Men når jeg sa at da trår mannen til å gjør det for jeg vil ikke bli gravid igjen. Fortalte grunnene mine, men da begynte legene å diskutere med oss om at vi ikke bør gjøre det og at vi kommer til å angre. "du burde prøve spiral eller noe anna prevansjon" satt de å sa om og om igjen. Kjente jeg ble bare mer og mer irritert da det ikke er opp til de å bestemme dette for oss.

De mente også at jeg ville nok bare steriliseres nå pga jeg er sliten.

 

Jaja.. Vi vet jo hva vi vil så det hjelper ikke hva andre sier.

 

 

[KineMor ♥C&M&O♥]

Uff, så kjedelig da

Men uansett, lykke til i morgen!

[Snuppa!]

Jeg må si at hvis du hadde fått det innvilga hadde det vært bekymringsfullt. Du er høygravid, hatt ubehag i 9 mnd, full av hormoner og veldig ung. Mye kan skje framover i årenes løp.

Lykke til med ks, kos deg med den lille!!

[Mrs Bad enkelt og greit]

Nå vet ikke du grunnene bak dette.

Men takk.

[It's all about me]

Jeg fikk innvilga sterilisering samme dagen som ks, er det bekymringsfult også?

Nei slikt skulle en kunne bestemme selv.

[Mrs Bad enkelt og greit]

Helt enig i det. Spesielt når man har fått barn. Uansett om det er 1 eller sju.

Veldig frustrerende når jeg føler jeg ikke ble hørt. Hva grunnene mine/våre er. Jordmoren vi snakket med mente det var fornuftig og sa at det virka som om at jeg/vi hadde tenkt veldig mye på dette.

Men alderen spiller visst en stor rolle.

Reagerte når de til og med sa rett til mannen: "du kan heller ikke før du er over 25". "eeeemmh, han er snart 27 så det går helt fint det" svarte jeg bare.

[gerd]

Klart det er noe man skal kunne bestemme selv.

MEN - du er veldig ung og mye kan endre seg. Jeg vet om flere som har sterilisert seg og angrer. Noen av de holder på med prøverør nå.....det er ikke moro......

[Mrs Bad enkelt og greit]

Jeg kan forklare grunnene mine så kan dere selv bedømme om dere hadde valgt å gå gjennom det samme flere ganger.

 

Graviditet nr 1: Jeg begynte å kaste opp hver eneste dag da jeg var 3 uker på vei. Ikke en gang om dagen men nærmere 20 ganger i døgnet. Jeg spydde opp mitt eget spytt og blod. Fikk ikke i meg drikke eller noe som helst av mat. Fikk også bekkenløsning og gikk 100% sykmeldt hele svangerskapet.

Bekkenløsningen begynte først å gå bort etter 8-9 mnd men kom igjen hver mensen eller når jeg gikk på senteret noen timer eller på asfalt.

 

Graviditet nr 2: Spyr fra uke 3 og hver eneste dag frem til uke 30. Heldigvis ikke hypermesis denne gangen.

Nå skal jeg ha ks pga så alvorlig bekkenløsning at jeg ikke klarer å gå. Går jeg på do og gjør nr 2 klarer jeg nesten ikke å gå til sofaen etterpå.

Ingen behandling som kan hjelpe meg.

 

Jeg har også hatt lavt stoffskifte siden jeg var 12 år. Og har slitt med ME og var sengeliggende i et mørkt rom i et par år.

 

Jeg vil IKKE risikere min helse noe mer med å gå gravid. Jeg vil kose meg med to barn. Hva om jeg blir gravid igjen og blir sittende i rullestol hele svangerskapet og evnt etter.

Mannen orker ikke å se meg sånn som det her mer. Grine meg i søvn, ikke klarer å komme meg ut, bare så vidt jeg klarer å dusje.

 

Er ikke dette gode nok grunner? Eller veier alderen min mer?

[Mrs Smutt & Smilende]

Ingen tvil om at det er tungtveiende grunner du nevner der.

Dessverre kan jeg nok tenke meg at legestanden ikke nødvendigvis vurderer grunnene dine/deres under ett.

 

De ser sikkert hypermesis som en grunn som ikke nødvendigvis vil oppstå hvis du skulle blitt gravid igjen.

 

Alderen din.

 

Stoffskifte mener de helt sikkert kan behandles og ME kan "brenne" ut.

 

Da vil jeg tro at bekkenløsningen din burde vært den grunnen de hadde sett nærmest på for å gjennomføre en sterilisering, men igjen så kanskje den ikke ville blitt verre med nr tre hvis du hadde valgt å få nr tre når du blir, la oss si 39 år da (sånn som jeg, hehe).

 

Dette behøver ikke bety at ikke dere har helt rett i avgjørelsen deres altså.

 

Lykke til i morgen uansett:o)