Kan en skjemme bort barn under et år?

[Anonym bruker]

Jeg lurer litt på hva dere tenker rundt dette. Tenker ikke nødvendigvis på å gi dem alt mulig av ting og leker....

 

Dette er punktene jeg blant annet tenker på:

*ta barnet/barna opp med en gang de lager lyd dersom man vet at de har fått bleie, mat, drikke, kos og alle sånne ting de trenger, og det er mer fordi du har viet oppmerksomheten din til andre ting eller andre personer (gjør dere dette? tror dere barnehagen for eksempel gjør det/har tid tilk det?)

* når barna begynner i barnehagen, må de dele de voksne som jobber seg i mellom. Både fanget og oppmerksomheten. (hvordan tror dere evt at barna takler det?)

* Har barna søsken er det ofte noen andre å dele oppmerksomheten og lekene med. Er barna da bortskjemte om de er vant til å få den oppmerksomheten de vil ha på den måten de ønsker til en hver tid? Hvordan tenker dere at barna da vil takle evt yngre søsken som kommer etterpå?

 

 

 

 

Håper jeg klarte å få formidle hva jeg ønsker å finne ut av. Er nysjerrig på hva dere syns om dette og tenker om dette.

 

Har noen evt linker til litteratur om temaet?

 

 

 

[Anonym bruker]

Nei, man skjemmer ikke bort barn på under 1 år.

Man kan heller ikke holde tilbake oppmerksomhet for å vende dem til at en eller annen gang må de dele oppmerksomhet.

En ting er å be et barn også et lite barn om å vente, fordi man skal noe annet. En helt annen ting er å be et lite barn om å vente for å oppdra det.

 

Kos deg med barnet, barna dine, og gjør så godt du kan for det/dem.

[Anonym bruker]

Spesielt det med å bysse babyer i søvn hele tida, har jeg hørt skaper problemer. For da blir de avhengige av å bæres rundt og sovner ikke av seg selv.

 

Følelser i barnehagen tror jeg kommer an på det enkelte barns følsomhet. Men det kan bli for lite oppmerksomhet særlig når det er sykdom blant personalet, og særlig når barna er under ett år. Hvordan blir det da med å lære seg å gå, må de lære seg det alene, tenker jeg da.

[Anonym bruker]

Av prinsipp mener jeg at alle barns forsøk på å kommunisere skal responderes på. Til yngre barnet er, jo viktigere er det å respondere raskt. Det vil ikke si at jeg plukker opp en sutrete ettåring om jeg har begger hender opptatt, men barnet får et svar og møtes med forståelse. På samme måte som jeg svarer andres menneskers kommunikasjon. Jeg mener også at man som voksen i barnehage skal etterstrebe dette. Og jeg vet det er mulig fordi jeg har jobbet på den måten.

 

For meg handler dette om menneskesyn; respekt for alle individer, inkl barn.

Så nei. Barn blir ikke bortskjemte av å få respons, de blir empatiske og kommunikative mennesker.

[Anonym bruker]

Nei jeg mente ikke be barnet vente for at jeg skal oppdra det. Men lurte bare på om overgangen til for eksempel barnehage kan bli brå og vanskelig for et barn som er vant til å ha en person som alltid er der og som alltid har tid til kos og et ledig fang, til en situasjon der det er tre eller fire voksne på mange barn som skal dele fang og oppmerksomhet hos et barn som er vant til å kunne løpe til et fang akkurat når det passer barnet, selv om barnet gjerne ikke akkurat MÅ ha fanget akkurat der og da om du skjønner....

 

Vanskelig å fårklare det jeg mener egentlig...

 

 

 

HI

[Anonym bruker]

Ja, det tror jeg. Men tror derimot ikke man kan skjemme bort spedbarn. Det er jo stor forskjell på en baby og en som snart er ett år.

[Anonym bruker]

enig med 21:29...

[Anonym bruker]

dytt...

[Anonym bruker]

Nei, man kan hverken skjemme bort spedbarn, småbarn eller store barn med å gi dem den oppmerksomheten de trenger/ønsker:

Men det er ikke dermed sagt at man skal etterkomme etthvert ønske barna har. Det er der mange gjør feil tror jeg (gjelder selffølgelig ikke de minste barna)

 

 

[Anonym bruker]

Jeg synes ikke man skjemmer bort et barn som er under 1 år ved å gi det masse oppmerksomhet, sitte på fanget osv. Jeg tror egentlig bare at man gir dem trygghet som gjør at de senere vil takle ting bedre. Å begynne i barnehagen er uansett en stor forandring i livet for de små og jeg tror ikke man kan foreberede dem på det ved å begrense oppmerksomheten hjemme. En baby som gråter har nok sine grunner, selvom magen er mett og bleien er tørr mener jeg. Jeg tok alltid opp jenta mi da hun gråt.

Men det som er fint er at det er veldig stor forskjell på en liten baby og et barn på 1 år og oppover. De begynner å bevege seg rundt, interessere seg for å utforske leker, andre barn osv. Så helt naturlig og av seg selv så blir behovet for å bli båret rundt og sitte på fanget mindre ettersom månedene går. Jeg synes også at etterhvert som barnet blir større blir det lettere og lettere å avlede ved å gi de noe å leke med, synge en sang eller prate til de mens man f.eks skreller poteter.

[Anonym bruker]

I dag er det mange barn som begynner i bhg i alderen 8 mnd til rett rundt året. Mange av disse barna er tydelig vant til at de blir løftet opp når de lager lyder som kan tyde i retning misnøye. For all del, supert om en har sjangse til å gjøre det, og jeg er ikke i mot at man skal gjøre det. Men..... I barnehagen blir det noen ganger slik at man er 4 voksne på barnegrupper (i alderen 0-3 år) på mellom 14 og 18 barn... (ja, i følge bhg loven er dette lovlig) Det sier seg selv at 4 voksne ikke alltid har plass på fanget til alle barna. Når det da i tillegg gjerne er sykdom eller personalmangel ofte er det et mindre fang å sitte på, eller en mindre arm å bli bådet på.... Hva ville dere da gjort dersom dere passet 3-4 barn alene og et barn gren fordi det (ca 11 mnd) ikke ville la andre barn sitte på fanget ditt, eller dele fanget ditt med andre, et barn er lei seg fordi far eller mor er gått (ca 10 mnd), et barn er ny og er utrygg (ca 11 mnd), og et barn er ikke helt i form (ca 13 mnd), på vei til å bli syk, eller akkurat kommet tilbake etter sykefravær. Hva gjør en? Hvilken rekkefølge prioriterer en da i? I en vanlig bhg er det i tillegg til flere barn andre jobber som skal gjøres, lage til måtider, rydde opp etter måltider, både på avdeling og på kjøkken, skifte bleier, noen skal sove osv. Igjen, skal da et barn (ca 11 mnd) som gråter pga sjalusi eller fordi fanget ikke er tilgjengelig akkurat da. (og da mener jeg at vi vet at barnet ikke egentlig "trenger"kos eller oppmerksomhet fordi de behovene er dekket allerede). misforstå meg ikke, jeg mener at hadde vi hatt anledning til å kunne sitte med barnet på fanget er jo det å foretrekke, men da forsyver vi problemet videre og. Får de viljen med fanget, vil de jo ta det som en selvfølge at om de ikke vil bytte bleie, så slipper de, eller om de ikke vil gå i bhg en dag, slipper de. Om de ikke vil kle seg for å gå i bhg en dag, så slipper de. osv. Det er faktisk sånn jeg sitter igjen med av inntrykk..... Andre med erfaringer, råd eller tanker om hvordan man kan løse en sånn situasjon?

[Anonym bruker]

Barn fungerer ikke sånn. Blir du mer tørst av å drikke vann eller slukkes tørsten? Det eneste du lærer barnet ved å ignorere kommunikasjonen deres er at det er like greit å holde munn. Behagelig for de voksne, elendig strategi for senere for barnet.

 

I barnehage gjør man akkurat som man gjør hjemme, man svarer barnet. Om det er fire barn som vil sitte på fanget samtidig så sitter man på gulvet da, med fire barn på fanget. Eller trøster verbalt om det ikke er mulig. Den babyen på 11 måneder som led av sjalusi ville jeg tatt på ryggen i en bæresele. Når barnet er trygg på at han/hun får behovene sine dekket så blir det langt mindre "mas" (se sammenligningen med tørste). Jeg har jobbet i barnehage i over ti år og jeg vet at det går an om man prioriterer å være tilgjengelig for barna. Selv når man har sykdom og færre ansatte. Om vi klarte det så går det an de fleste andre steder. Det er ikke dermed sagt at du får ha alle på fanget, men du svarer barna og trøster og bærer når du kan. Det er idiotisk å skulle venne barnet til mindre oppmerksomhet.

[Anonym bruker]

For min del gjør vann meg mer tørst...

 

Mer alvorlig; har ikke bæreseler i bhg der jeg jobber... Barnet på ca 11 md det er snakk om her, vet at behovene blir dekket. Det er ikke snakk om å sette barnet til side for å ikke bry seg. Klart barnet får jo høre stemmene, vi snakker med det og finner leker og annet frem. Ignorerer ikke barnet heller. Det andre barnet som er utrygt vil selvsagt bli plassert på fanget eller rett ved siden av der vi er vi voksne om vi kan. Trygghet er alfa og omega tross alt. Være tilgjengelig for barna er vi selvsagt. Er man tre voksne på jobb pga fravær, vil jo selvsagt de to andre gjøre sitt beste for å gi barna oppmerksomheten de trenger for å gjøre dagen god. I mellomtiden vil siste voksne gjøre de oppgaver som gjerne ikke er så lett å gjøre inne på avdelingen, som lage lunsj og rydde etter lunsj og sånn... Mange av de bhg jeg har jobbet i har ikke kjøkken inne på avdelingen. Poenget er vel bare at jeg syns det er rett at de barna som virkelig trenger fanget som de som er utrygge og ikke i form og sånn, får fanget, når en vet at de barna som leker fint eller bare rett og slett ikke liker å dele de voksne med andre klarer seg med at en snakker med dem. Smilet kommer jo frem da...

[Anonym bruker]

Nei, det kan man ikke. Man gjør dem trygge ved å prøve å følge deres signaler. slik at feks det å dele de voksne i barnehagen vil bli lettere å takle. De blir trygge, ikke bortskjemte.

 

Min minste gråter fortere og høyere, det er fordi hun må vente oftere og lenger enn store måtte, da hn var alene. Store gråt aldri.