Bygge generasjonsbolig sammen med mine foreldre?

[Anonym bruker]

Jeg er enebarn. Mine foreldre er supre mennesker som dessverre bor i en annen by. De planlegger nå å flytte fra det store huset til en mindre leilighet. Vi har kjøpt tomt og skal bygge. Da var det jeg kom på ideen om generasjonsbolig. Har ikke luftet det med foreldrene mine enda fordi vi først vil være sikre på at vi virkelig vil dette. Man hører jo så mye negativt rundt dette temaet.

 

I utgangspunktet ser jeg ikke noen særlige problem. Vi måtte selvsagt ringt på hos hverandre og ikke besøkt hverandre daglig. Ellers må det vel bare være fint å bo sånn vel? De har jo bare meg så det blir jo uansett til at jeg må besøke dem mye og hjelpe dem senere når de blir eldre. Da er det jo praktisk å ikke måtte gå langt.

 

Tanker?

[Anonym bruker]

Jeg liker ikke tanken på generasjonsbolig og kunne aldri i verden tenkt meg å bo slik selv om jeg har et godt forhold til foreldrene mine.

 

For meg blir det altfor tett, og jeg ville ikke likt hvis foreldrene mine alltid visste hva som foregikk i vårt hus, alltid se når vi hadde besøk, alltid hadde mulighet til å legge seg oppi ting, "hjelpe til" eller be om hjelp. Jeg ville følt at jeg konstant var på vakt for om de trengte hjelp, alltid hadde følt at vi måtte invitere de over når vi hadde besøk osv osv.......

 

Ja, det er praktisk å ikke måtte gå langt. Men samtidig står man da veldig lagelig til for å måtte hjelpe til med alt.....

[Anonym bruker]

Jeg kunne godt bodd i generasjonsbolig med mine foreldre så lenge, som du sier, man ringer på og ikke ser hverandre hele tiden. Faktisk så bor mine besteforeldre, mine foreldre og min søster og samboeren hennes i generasjonsbolig, og det går veldig fint. Nesten så jeg misunner de den tette kontakten av og til :-)