Arbeidsledig. Noe som er, eller har vært det?

[Anonym bruker]

Regner jo med det da. Eller arbeidssøkende som jeg kaller det siden det høres mer positivt ut. Fikk lyst til å skrive dette etter tråden om lavstatusyrker.

 

Jeg var arbeidssøkende i nesten 1 år, og har nå endelig fått meg jobb. Men den tiden som arbeidssøkende er en av de verste periodene jeg har vært igjennom. Folk rundt meg som kjente meg godt, spurte om det ikke var deilig å ha så mye fritid. Men jeg opplevde det ikke slik. Jeg ble lat og dvask, nesten deprimert, unyttig og ikke minst synes jeg at det var grusomt flaut. Når jeg møtte mer perifere bekjente, eller nye mennesker som jeg kom i snakk med, og de lurte på hva jeg jobbet som, så ble jeg helt tørr i munnen og dårlig. Ofte forsøkte jeg å snakke vekk spørsmålet. Eller svarte litt svevende at jeg var litt mellom stillinger. De gangene jeg ikke klarte å vri meg unna fikk jeg nesten tårer i øynene, jeg synes rett og slett det var veldig flaut og nedverdigende å ikke ha jobb. Noe som egentlig er rart siden jeg ikke ser ned på andre i tilsvarende posisjon.

 

Lurer litt på om det er andre her som kjenner seg igjen i hvordan jeg hadde det?

[Anonym bruker]

kjenner meg godt igjen ja.

[Anonym bruker]

Lurer litt på hvorfor det er slik? Jeg har tenkt at det kanskje er fordi jeg følte meg så ubrukelig? Ingen ville ha meg liksom? Søkte jo på sikkert 50-60 stillinger og ble ikke en gang kontaktet, men vet jo at det er vanskelig å få jobb med min utdannelse. Søknadene fikk jeg NAV til å se over, og de var det ikke noe i veien med.

 

HI

[Anonym bruker]

Kjenner meg også igjen. Nå er jeg oppi en skikkelig "Nav-suppe" fordi vikariatet mitt tok slutt halvveis i svangerskapet mitt.

 

Om noen uker er permisjonen over, og siden INGEN av jobbsøknadene mine har ført til noe intervju (og langt mindre en jobb), må jeg søke dagpenger (som jeg egentlig ikke har rett på fordi jeg må jo være hjemme med sønnen min siden han ikke har fått bhgplass).

 

Føler meg som en kvise på samfunnets rumpe. Hvis perifere spør hva jeg gjør og hvor jeg jobber, oppgir jeg min siste arbeidsplass...orker ikke forklare min pinlige situasjon for flere enn jeg må. Hater å vanke på Nav :-(

[Anonym bruker]

Skjønner godt hva du mener..Jeg har også følte det slik. Var ikke arbeidsledig mer enn et par måneder, men følte nok det samme som deg. Jeg visste lenge at jeg kom til å bli arbeidsledig også (var i en midlertidig stilling som ikke ble videreført), og søkte masse jobber uten å få napp....

 

Etter et par måneder som arbeidsledig skjønte jeg at det kom til å gå skikkelig dårlig meg meg hvis jeg ikke kom meg i jobb, og fra da gikk jeg VIRKELIG inn for å få en jobb. Og jeg skjønte fort at hvis jeg virkelig var villig til å ta hva som helst, så var det faktisk ikke så vanskelig å komme seg ut i arbeidslivet igjen:) Jeg fikk først tilfeldige vakter gjennom kommunen i barnehager, hjemmetjenesten og innen renhold, samt korte vikariater gjennom et vikarbyrå. Det tok litt tid før jeg "skjønte tegninga", men etter litt så jeg jo at de testet meg ut før jeg kunne bli tilbudt mer langvarige kontrakter. Etter et år med vikariater av kortere og lengre varighet, har jeg nå fått fast jobb - gjennom samme vikarbyrå!!

[Anonym bruker]

Jeg var arbeidsledig i 4 måneder for en del år siden. Jeg taklet det så dårlig, både det å ikke ha noe å gjøre (enda jeg vanligvis har masse å gjøre på fritiden, men det er ikke det samme når du bare har de tingene og ingen jobb), ikke være ønsket (jeg søkte også masse jobber, men det var i en periode med mange arbeidsledige med samme utdanning som meg og ingen relevante jobber utlyst), og den pinlige følelsen av å fortelle andre at jeg faktisk ikke hadde jobb.

 

Jeg ble student i stedet, ellers hadde jeg vel vært arbeidledig enda lenger...

[Anonym bruker]

Ja, små vikariater er lurt! Jeg kunne ikke ta så mye fordi jeg tapte så mye på det økonomisk. Dagpengesatsen min var ganske høy til dagpenger å være, men liten nok til at vi så vidt fikk økonomien til å gå rundt. Så jeg måtte passe godt på å holde meg under tillatte timer. Men jeg fikk til slutt full stilling på det stedet jeg hadde mest små vikariater, så jeg var heldig Nå gleder jeg meg til hver arbeidsdag!

 

HI

[Anonym bruker]

Ja huff

 

Gikk arbeidsledig i 6 mnd og delvis i 6 mnd til. Slettes ikke moro!!!!!!

Følte meg så teit og unyttig når andre spurte hva jeg jobbet med, og ikke skjønte de hvorfor jeg ikke fikk jobb. Vel, det skjønte ikke jeg heller. Prøvde alt fra Rema til saksbehandler. Enten var jeg underkvalifisert eller så var jeg overkvalifisert.

 

Og når en har gått arbeidsledig en stund er også dette et minus når en skal søke jobb.

 

Uff, gruer meg til permisjonen er over. Da må jeg søke pånytt igjen.

[Anonym bruker]

Du kan da begynne å søke jobber før permisjonen går ut?