Fordummer man seg selv av å gå hjemme som "husmor?"

[Gjest]

Er det sånn at når hodet ikke blir brukt på skole eller i jobb så senkes kravene til en selv? Og blir de ønskene man hadde for fremtiden "borte" om en bare fokuserer på hus, hjem og barn en stund?

Mister man drømmene underveis? Eller blir karriære mindre viktig når man ser hvor mye det å være hjemme med barna gir?

 

Er på en rar plass i livet nå, og stiller disse spørsmålene for å bli klokere på meg selv... :-))

[Anne-B.]

Ikke nødvendigvis, det har vel noe å si hvor i livet man befinner seg. Alt med måte. Jeg tror ikke det går an å "miste drømmer." Er nok heller det at man forandrer seg.

[Gjest sug lut]

Det er ingen automatikk i det. Er du et menneske med flere drømmer enn de som har med karriere og jobb å gjøre, vil du kanskje kunne virkeliggjøre noen andre først - og jeg tør påstå at du ikke fordummes om du har lagt ditt eget grunnlag for å kunne søke og anvende kunnskap og ferdigheter og har nok menneskelig voksenkontakt til at du utfordres. Men jeg tror det er viktig å vite med seg selv at man virkelig vil dette for en periode, ellers kan man nok føle seg fanget av dagenes praktiske puslespill, trass, søvn og innetider. Drømmene er der likevel, om du har drømmer kan du plukke opp de fleste når det passer bedre med resten av livet, og viktigst: drømmer er ikke statiske, og antallet drømmer er heller ikke gitt en gang for alle. Karriere er ingenting, liv er alt, livet er mangfoldig og bredt og forhåpentligvis langt.

[Gjest amandine]

Å luten! Min lokale heltinne! Karriere er ingenting, liv er alt! Jeg blir helt rørt her jeg sitter nyss hjemkommet med grønt lys for videre drift.

Til deg, Dorris, man blir hva man gjør det til. Hvis du vil se på tv hele dagen og ikke bruke nøtta di, ja da blir du deretter. Selv har jeg vært hjemme en stund og føler meg i grunnen ikke særlig fordummet om jeg skal si det selv. Å være hjemme er hva man gjør det til. Jeg suller ikke bort dagene mine, men nyter livet til fulle og har enormt mye å gjøre/ugjort.

[Gjest sug lut]

Jeg er så glad for å se deg her, amandine, og med grønt lys - har tenkt på deg i dag. Du er det beste beviset på at man ikke fordummes, faktisk.

[Gjest]

Tusen takk jenter. :-)

Nei, jeg er enig i at ansvaret ligger hos en selv, men jeg møter en del motstand når jeg lufter at jeg vurderer å være hjemme en stund fremover nå. Og alle årsakene til det synes jeg at jeg skal slippe å argumentere for til naboen og dama på butikken.

Noen ganger tar livet en uventet vending, og man tilpasser seg deretter. Jeg prøver for harde livet her, men bryr meg desverre for mye om andres meninger.. :-/

Jeg har ikke tenkt å sitte å se på TV. :-) Jeg tar opp eksamener jeg ikke er fornøyd med, jeg er sosial og har tenkt å kose meg med ungene hjemme.

Men det synes å være en sånn gjengangs tanke at når man går hjemme som "husmor" så har en ikke noe å tilby andre i form avsamtaleemner osv. Om dere skjønner mitt noe rotete svar. :-)

[Gjest amandine]

Følger deg veldig godt. Det er noe med å stå for eksempel i 40-årsdagen til en venn, møte masse nye folk og skulle presentere seg. Det er direktør Ditt, professor Datt, markedssjef Hansen og kommunikasjonsrådgiver Nilsen.

Så står man der da, ved siden av sin mann og sier -Hei! Det er jeg som er..., kona til .....! -Hei!, sier "motstanderen" og tar deg i hånden. -Hva jobber du med da? -Jo du, jeg er hjemme, jeg.(Ikke alltid man har lyst til å utdype/forsvare seg, og hvorfor skulle man egentlig det?) -HJEMME?????, ser du de tenker, de veier deg og finner deg for lett..

 

Så kan du bare håpe du har rak nok rygg til å stå støtt.

Og er du som jeg, så gjør du det, for da vet du at valget ditt er tatt av de rette grunnene, og ingen skulle behøve å rettferdiggjøre noe sånt!? Jeg har mine grunner for å være hjemme, jeg skal nok ut igjen, men akkurat nå og de siste årene har det vært riktig for meg og mine. Det betyr ikke at jeg er stokk dum og uten mål og mening, det betyr heller ikke at jeg er gift med en styrtrik fotballproff.

[Anne-B.]

Akkurat dette leser jeg mye om for tida, hvordan det å stelle hjemme har blitt noe skammelig med blant annet feminisme og kvinnesak på 70-tallet. Husmoren skulle liksom forsvinne i det den yrkesaktive kvinnen gjorde sin entré, problemet er bare at når også kvinner er ute i arbeid, gjør ikke menn mer husarbeid, kvinner gjør mindre, men likevel mesteparten. Dette er jo selvfølgelig en generalisering, men jeg kjenner meg i alle fall veldig igjen i det. Om man liker å ha det ryddig, og man liker å rydde, er det lett å bli diagnostisert med "støv på hjernen." Det oppfattes gjerne som skammelig.

 

Å være hjemme betyr ikke nødvendigvis at man er en Stepford wife, å gå hjemme er ikke direkte det som fører til fordumming. Lite sosialisering, manglende voksenkontakt og mye amerikans søppel-tv, derimot...

[Gjest]

Åh, amandine jeg bøyer meg i støvet for deg. :-) Tusen takk for oppmuntrende ord, det hjelper veldig på. Selvfølgelig er det ikke drømmesituasjonen, men av og til er det til det beste for en selv og sine nærmeste - og da har ingen direktører og kommunikasjonsrådgivere noe med den avgjørelsen å gjøre.

 

En annen ting jeg vet jeg blir å slite med er det at jeg vet jeg vil få forespørsler om ditt og datt. Passe barn i noen uker, passe bikkja, vanne blomster når noen er på ferie, bake kaker, stille i kommiteèr osv osv. Jeg er enkel å spørre "fordi jeg bare går hjemme." Eller "Du har jo ingen jobb..."

 

Men jeg er klar over det, ogsatser på å tøffe meg litt opp de nærmeste dagene og få på meg NEI-rustningen. :-)

 

Håper sola skinner på veien din amandine, du fortjener det. :-)

[Gjest amandine]

Solskinn i bøtter her! Vel, en liten overdrivelse i snøværet, men.. Hva i huleste er det som går av vestlandet om vinteren???Jammen godt jeg egentlig er østlending så jeg vet hvordan man skal oppføre seg i kulda!

 

Så fint at noen synes jeg har fornuft i nøtta! Jeg tror faktisk valget hadde vært det samme om jeg i realiteten hadde hatt valget, også. Det er så godt å ha tiden!

Og vet du, når mine unger nå er store nok og synes det er fint å komme hjem til tomt hus, ja da får de det. Jeg har allerede planlagt så jeg skal være hjemme det året minstemann begynner på skolen også.

 

Det koster oss en sydentur(som vi aldri har reist på riktignok), men det er det vel verdt.

Livet mitt er rett og slett for verdifullt til at jeg vil våkne opp en dag uten å kjenne verken mann eller barn og se at det snart er slutt. Nå er vi en ganske avslappet gjeng med godt humør, mannen jobber mye men er flink til å ta fridager også, eller jobbe hjemmefra. For eksempel booke et møte eller to i Oslo så han kan bli med på vinterferie.

Vi fungerer godt som en enhet og det er det viktige. Det er noen få år det dreier seg om, og som Anne-B sa, det er hva du gjør det til. Det er det vel alltid? Ikke sikkert du blir så j... interessant å snakke med om du bare snakker fag, heller. Gylden middelvei er nøkkelordet!

Og de ekte 68-damene, de som sto på barrikadene og sloss på ordentlig, jeg har maaange av dem rundt meg, det er ikke de som ser ned på deg.. Bare så det er sagt.

[Gjest amandine]

pssst - og forresten, firmaet hadde ikke hatt en dyktig sjef om ikke kona hans hadde vært hjemme he he for da hadde han ikke hatt tid! Da måtte han vært hjemme til tider han ikke har mulighet, fordi verken han eller kona hans synes noe om å ha små små barn superlange dager i bhg om det kan unngåes..

Den sjefen jeg kjenner er nemlig ikke bare sjef, han er en god pappa, kjæreste og sønn. Det er egenskaper som gjør ham til en bra mann og som i sin tur gjør at han gjør en god jobb og er godt likt.

Når kona hans forsvinner ut i sin drømmejobb (bortsett fra at hun akkurat nå trives som plommen i det berømte egget) må han slutte i jobben og finne på noe litt mindre tidkrevende.. Det ordner seg! Alt til sin tid, Dorris! Og som luten sa, livet teller mest!

FINE krangledamene!

[Mildemai09]

Takk for en god beskrivelse av det moderne mammalivet! Dere treffer midt i blinken på flere punkter, ble glad og rørt av å lese dette.

Drømmer blir ikke borte! Og ja, gjesp, ulidelig kjedelig å treffe folk på fest som kun snakker fag. Som en storkonsument av aviser og nyheter føler jeg ingen redsel for å blir fordummet riktig enda.

 

Livet er totalt sett veldig krevende nå, en skal være "på" kontinuerlig, pålogget, kvitre, melde og mene - samt at en helst skal være 100% tilstede i det virkelige liv. Puh.

Jeg drømmer om en hjemmeværende mann.Tenkte senest i morges at blir det flere barn, ja da håper jeg vi får til at hans hjemmetid blir enda lengre (han var til sammen 3 mnd, ikke verst det, mye strev med NAV bl.a..... de liker ikke at du ikke følger A4).

 

MEN, hovedproblemet rundt her (en forstad til Oslo), er at ingen er hjemme. Det er helt øde på dagtid. Ingen åpne barnehager i nærheten heller (to busser må en ta for å finne den nærmeste....).

 

Dere som både er hjemme og studerer samtidig - det er jo dobbeltarbeid:-)

 

Leste nå innspillet i Aftenposten i dag om hjemmeværende 3-barnsmor. Så lurer jo jeg på, hvorfor kan ikke far være hjemme også? Eller at flere deler 50/50, eller annen brøk?

Og en skal ikke kimse av å tape pensjonspoeng - så en skal sørge for økonomisk kompensasjon fra gubben hvis en er hjemme ekstra og taper inntekt.

[Gjest]

Jeg har vært hjemme og er fremdeles på 10, snart 11 året! Litt vikariat, men det er så lite at det er noe jeg nevner bare for ikke få skutt hodet av meg.

Nei Dorris, man fordummer ikke seg selv, aldri i verden om jeg hadde valgt anderledes nå i ettertid. Jeg lever hver dag med ren glede, rent sinne, irritasjonen er ute, uten å måtte ta hensyn til kolleger, og barna mine er godt rustet mot de forskjellige lynner som finnes i en kvinnekropp. Jeg vil si det slik, man blir klokere, bare så synd det er få andre som ser det..hehe. Man kan ikke regne med så mange klapp på skulder og mildemai09, som jeg savner andre kjerringer som går hjemme!

Drømmer; synes bare det blir flere og flere, dessuten reiser jeg på kartet, og har ikke evnen til å kjede meg i eget selskap, når det dukker opp pauser fra viljesterke små og dramaqueen litt eldre.

Du fordummer ikke deg selv, men det kan ta tid for resten av samfunnet og forstå det, du får bare smøre deg med tålmodighet og stole på at universet leder de til samme høyde som du er på.

Go girl

 

[_Løvemamma_]

Man fordummer seg ikke ved å være husmor.

Man fordummer seg ved å ikke bruke hjernen sin, ved å ikke engasjere seg i omverden og å ikke utfordre seg selv.

Noen gror selvfølelig fast i sofaen forran Glamour av å 'bare' være hjemme, mens andre velger å bruke hode, kropp og sinn, både på husmor/hjemmemamma-rollen og mer faglig, sosialt eller samfunnsmessig engasjement.