Dere som har/har hatt baby og hund

[gumo]

Jenta mi har begynt å krabbe, og har dermed oppdaget lekene til hunden vår. Vi vil helst at han skal ha dem i fred, for å unngå potensielle konflikter, og for at han skal ha noen ting som er sine. Det samme gleder med senga hans som står i stua. Lekene hans er selvsagt veldig spennende, og hun krabber ofte bort til senga hans. Blir nok ikke lenge til hun oppdager matplassen hans i gangen heller. Og vi har åpen løsning, slik at det er ingen dører å lukke i mellom.Hvordan har dere andre hundeeiere løst dette?

Vi har kjøpt en park-a-kid også, men er usikker på om vi skal bruke den til henne (som lekegrind), eller om vi skal bruke den slik at hunden kan få et fristed hvor ikke hun kommer til.

[gumo]

Dytt

[Gjest]

Jeg har ikke hatt baby og hund samtidig, men jeg har hatt hund og noe av det første jeg lærte hunden var at hunden eier ingenting. Den eide ikke sofa, senga, ytterdøra, lekene sine eller noe. Jeg eide alt og hunden fikk låne om hunden var snill. Den opparbeidet seg dette ved å være snill og lydig.

 

En annen ting jeg lærte hunden, siden vi ofte omgikk små barn, var at om hunden hadde noe i munnen og jeg eller noen andre tok tak i det så skulle hunden umiddelbart slippe taket. Vi lekte aldri "dra-leken" og hunden lærte seg å slippe. Slik at om et barn skulle komme til å ta på noe som hunden hadde i munnen, en pinne eller en leke, så skulle hunden slippe taket og aldri dra tilbake eller risikere å bite barnet.

 

Det viktigste dere må lære hunden er at barnet er over hunden på rangstigen. Barnet er også en flokkleder på link linje med dere og at hunden alltid er nederst. Skjønner hunden det så vil det by på få problemer med hund og barn i hus.

[Gjest Kira ønsker seg en til ♥]

Vi har en en liten en på litt over 1 år, som er oppvokst med hunden vår. Fra første stund har vi vært veldig konsekvente på hva hun får lov til å gjøre når det kommer til hunden sin mat, leker, bur osv.

 

Hunden har et bur som hun bruker når hun skal slappe av eller komme litt bort fra oss (døren er alltid åpen), og dette buret var en periode veldig spennede for datteren vår. Når de er så unge så er jo selvsagt vanskelig å med en gang forstå at de ikke får røre det, men det har gått overraskende bra her i huset. De gangene hun har forsøkt å krabbe inn i buret, så har vi sagt nei og fjernet henne fra situasjonen. Etter noen få gjentakelser, så har hun faktisk sjelden forsøkt igjen. Det samme gjelder bamsen til hunden vår. Denne bamsen elsker hunden, og bærer gjerne på den store deler av dagen.

 

Den første tiden brukte vi forresten lekegrind, men sluttet med det så fort hun ble litt større. Da var det bare sutring når hun var der inne, men det føltes trygt for meg når jeg skulle løpe på do eller lage middag.

 

Uansett, jeg tror det er viktig at dere finner ut hvilke regler dere skal ha når det kommer til barn og hund. Og være konsekvente! Barna skjønner fort hva de får lov til, selv om det da selvsagt kan være mer morsomt å gjøre det man ikke får lov til;)

Jeg er sikker på at dere finner den løsningen som passer for dere, og jeg regner med at hun etterhvert mister "interessen" for hunden sine ting. Spesielt hvis hun vet at det er ting hun ikke får lov til å røre/leke med.

[mamma til lillingen]

Jeg planlegger å kjøpe trappegrind å sette i ei døråpning eller noe sånt, sånn at barnet og hunden kan være litt adskilt. Har en veldig tålmodig og snill hund (tidligere da jeg lå på gulvet med lillepia, kom hunden og ga tyggebeinet sitt til jenta) men det er tross alt et dyr, så å ha mulighet til å skille de, uten å lukke hunden inne på et rom, tror jeg blir løsningen her.

 

For å ikke skape konflikter, er det også viktig å fortsette å gi hunden kos og oppmerksomhet, gjerne med barnet i nærheten, sånn at ikke hunden ser barnet som en rival.

 

Har begynt for lenge siden å pakke bort hundelekene en etter en, nå er det bare et par igjen hun skal få beholde - ser ikke for meg at det er spesielt hygienisk at barnet får tak i en leke og skal bite på.