jeg slo barnet mitt!

[Anonym bruker]

I dag til morgenen begynte jeg å krangle med min snart 7 åring. Han svarte nebbete og jeg fiket til han :-( Ikke hardt, men vi ble sjokkerte begge to. Han begynte å gråte, og det gjorde nesten jeg også... Jeg bad selvfølgelig om unnskyldning, men det gjør det jo ikke ugjort....

 

Jeg har så innmari dårlig samvittighet, helt velfortjent selvfølgelig, men dette må ALDRI gjenta seg. Hvordan skal jeg unngå det?

[Anonym bruker]

Uff da. Spør legen din. Jeg tuller ikke. Mulig du kan ha problemer med kontroll, og i så fall vil det gjenta seg selv om du prøver alt i verden å la være. Kjipt for dere begge.

[Anonym bruker]

Om det kan være noen trøst: hadde dette skjedd for bare 30 år siden, ville ingen, heller ikke du, tenkt på det som et problem en gang. I mange land gjør de fortsatt ikke det. De ville heller se på det som et problem om man IKKE brukte fysisk vold mot barn.

 

Du kan også "trøste" deg med at verbal "vold" kan ha betydelig større skadevirkninger enn fysisk vold.

 

Men selvsagt skal man prøve å unngå alt dette. På den annen side er vi mennesker, og slike ting vil skje til alle tider.

[Anonym bruker]

Legen? Som om de har noe kompetanse på dette området. Nei, ikke gjør det.

[Anonym bruker]

Legen har vel langt mer kompetanse enn en haug med hønsehjerner på dib (meg selv inkludert) Han eller hun kan henvise til rett sted.

[Anonym bruker]

At du har dårlig samvittighet lover godt for at dette ikke skal skje igjen. Lov deg selv (og sønnen din) at du ikke skal gjøre noe sånt igjen. Vi er alle mennesker, og alle gjør feil. Sønnen din dør nok ikke av dette

[Anonym bruker]

Det er ikke noe vits i å plage seg med det i ettertid, men du bør ta det alvorlig, og ta konsekvensene av det. Med det mener jeg, i likhet med den første som svarer på tråden, at du bør ta kontakt med noen profesjonelle for å finne ut hvordan du kan unngå å gjøre det flere ganger. Selv har jeg en to år gammel gutt, og har ikke kommet i en slik situasjon. Men man kan jo aldri vite. Hvis dette noensinne hender meg, vet jeg at jeg vil gjøre alt jeg kan for å unngå at det skjer igjen. Bedre å ta tak i det med en gang, nesten før det virker nødvendig.

[Anonym bruker]

Tull igjen. Dette er overhodet ikke noe medisinsk problem.

[Anonym bruker]

Skjønner ikke at du over her kan sitte og forsvare det å slå et barn! Slå skal man aldri gjøre uansett hva andre land gjør, eller hva de gjorde for 30 år siden! For en teit unnskyldning! Skal de som slår konene/mennene sine i fylle få slippe unna med samme unnskyldningen?

 

Til HI!

Jeg kan tenke meg du har det vanskelig nå. Jeg ville nok fått time til psykolog om du føler at dette er noe du ikke har kontroll over, for dette er ikke greit. Men det har du jo sett selv også..

Å du burde kanskje snakke mye med sønnen din, å få han til å forstå at han ikke skal være redd for at det skal skje igjen, at du vil prøve å få hjelp.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

13:49 kommer med det rene sludder. Jeg forsvarer ikke å slå barn. Det er løgn. For øvrig: dine råd om å gå til psykolog fordi om hun ga barnet en ørefik, er latterlig. Skulle alle med tilsvarende problemer gjøre det samme, måtte det øyeblikkelig opprettes 10 000 nye psykologstillinger.

[Anonym bruker]

Alle kan gjøre feil. Det som er viktig er at du selv er klar over det og ikke ønsker at det skal gjennta seg.

 

Mamma babbler enda om den gangen hun klapset meg på baken. Jeg husker ikke dette i det hele tatt, men hun har fortsatt dårlig samvittighet etter 25 år!!! Det jeg husker, er de stygge kommentarene min "kjære" far serverte. Om mamma "feilet" den ene gangen, så har hun gjort opp for det i haugesvis med god og kjærlig omsorg gjennom mange mange år. Det er det som teller. Det virker som om du er en kjærlig mor ellers, siden du har dårlig samvittighet.

 

Når det gjelder hva du konkret kan gjøre for å forhindre at dette skal skje igjen, så er nok ikke jeg kvalifisert til å uttale meg om dette desverre.

 

Lykke til uansett!

[Anonym bruker]

Det der opplevde jeg selv som barn. Det blir aldri glemt for å si det sånn....

[Anonym bruker]

Når jeg leser innlegget ditt så virker det som om du ber HI om å ikke tenke så mye over dette. Men det syns i hvertfall jeg blir helt feil. For dette er noe hun skal tenke på.

 

Nå ber HI selv om hjelp, å da er hun kanskje redd for at det skal skje igjen? Det var slik jeg tolket det, å da er ikke psykolog noen dum person å oppsøke. For man skal ta ting før de skjer.

[Anonym bruker]

Det betyr ikke at jeg forsvarer å slå barn. Men man oppnår ingenting med selvplageri.

[Anonym bruker]

Jaha, så legen kan kun hjelpe med medisinske problemer? Altså legen kan nå henvise til folk med kompetanse i psykologi og andre fagområder om nødvendig også. Du får for eksempel ikke psykolog uten henvisning fra en lege.

[Anonym bruker]

Faren min gav meg en ørefik da jeg var på den alderen. Jeg er fortsatt glad i ham og har tilgitt ham, men jeg glemmer det ikke og det er nok en av grunnene til at jeg stoler litt mindre på ham enn på min mor.

[Anonym bruker]

Jovisst, det får du, men må betale høyere egenandel.

 

For øvrig skal det nok atskillig mer til enn en enkeltstående ørefik før legen finner noe som helst grunnlag for videre henvisning. Vær klar over at det er det offentlige som betaler for slike henvisninger, og de skal derfor være godt begrunnet.

[Anonym bruker]

Selv ble jeg noen ganger slått og ristet som barn, men tenker aldri på det nå. Har heller ingen bitre følelser pga det.

[Anonym bruker]

Syns dette tar litt vel av. Hun ga barnet sitt en ørefik, og vips skal hun kontakte lege, psykolog osv.

Altså dette har skjedd EN gang og vil nok aldri mere skje.

Jeg er helt enig i at dette overhodet ikke burde skje, men nå gjorde det jo det da.

Hvordan tror dere barnet vil reagere om hun lager masse styr rundt det og skal unnskylde seg i det vide og det breie????

Da vil det nok skje at barnet vil få traumer av dette.

Hadde dette vært noe som hadde skjedd flere ganger er jeg helt enig i at man burde gå legre med det, men altså det skjedde EN gang.

Jeg syns du har gjort rett jeg HI, snakket med barnet ditt og sagt hvor lei deg du er.

Så skal du se om ikke lenge tenker ikke barne noe mere på det.

Moren min fortalte at jeg hadde vært sikkelig dum og spyttet henne i ansiktet ( var 5 år) i refleks hadde hun fiket til meg, jeg hadde drømt om det noen netter etter det, men husker ikke noe av det legre. Så tror ikke man får noe varig mèn...

Nå vet jeg at dere sikkert kommer til å angripe meg med å si at det er greit å slå koner, menn, barn og dyr. Det syns jeg OVERHODET ikke, så får dere tro hva dere vil!

[Anonym bruker]

huff, takk for trøst dere. Jeg fortjener det ikke, men er likevel glad for at det ser ut som at dere forstår hvordan jeg har det.

 

Jeg har hatt det så fælt i dag, at jeg tror ikke det skjer igjen.

...På den andre siden hadde jeg heller aldri trodd det skulle skje første gangen...

[Anonym bruker]

forskjellen på deg og en annen som slår barnet er at du vet at det er feil. du vil aldri gjøre det mer. hadde du ikke innsett at det var feil eller ikke fått vonde følelser for det så vil jeg si at du hadde trengt psykolog. men du ser feilen og vil aldri gjøre det igjen så jeg ser ikke på deg som en som trenger noe hjelp med dette.

[Anonym bruker]

Kjære HI;

 

Jeg gjorde det samme i fjor sommer. Det var helt grusomt. Barnet mitt hadde vært vrang og fæl i 2 uker. 2 lange jævla uker med hyl og skrik. Alt var feil, og uansett hva jeg prøvde så var det feil. Tilslutt sto hun rett opp og ned og regelrett kjefta samboeren min opp i mente. Da smalt det for meg, og jeg fika til henne. Aldri før har jeg noensinne hatt så dårlig samvittighet, og etter 5 år med hyl, skrik og trass fra henne trodde jeg heller ikke at jeg kom til å tråkke over den grensa... men det gjorde jeg. Jeg har den dag i dag kjempedårlig samvittighet for det som skjedde, og det knyter seg i magen når jeg tenker på det nå.

 

Enig med 20:06, du forstår at det er feil, da er det ikke "så ille". Jeg forstår også hva slags grusom handling det er, og kommer aldri aldri noensinne til å gjøre det igjen.

[Anonym bruker]

jeg håper virkelig det for oss også.

 

At han svarte nebbete er selvfølgelig bare dråpen som fikk begeret til å renne over, uten at det egentlig unnskylder noe som helst.