Gå til innhold

Uff, er litt fortvilet pga datteren min


Anbefalte innlegg

Skrevet

Hun har alltid gledet seg til å gå til bhg, aldri noen problemer.

Men etter juleferien er det blitt helt umulig. Hun gråter og gråter så sårt og vil bare være hjemme sammen med meg ( jeg er jo ikke hjemme).

 

Det er helt forferdelig og jeg føler meg som verden verste som må sende henne gråtende (skrikende) i bhg.

 

Hun er tre og et halvt. har spurt henne om hva som er galt og om det er noe som er skjedd i barnehagen som gjør at hun ikke vil dit, men nei. Hun vil bare være hjemme med meg.

Hun har snakket litt om en gutt som stikker henne med en pinne i øyet, men jeg tror nesten hun sier det for å gi meg et svar.

 

Personalet skjønner heller ikke hva som er galt.

 

Hjelp?

 

Videoannonse
Annonse
Skrevet

uff, så fælt :-(

 

Det kan bare være en måte for henne å strekke strikken, og hun ser jo på deg at du reagerer.

 

Siden hun er tre og et halvt år kan du kanskje prøve belønningskjema? Om det går greit 4 ganger så kan dere gjøre noe koselig sammen, hun kan bestemme middagen eller hun kan få en overraskelse? Synligjør det med kryss eller klistremerker.

Har du mulighet til å være med henne en dag? Kanskje du kan se hva som er galt, eller hvem hun reagerer på? Det bør nok prøves andre ting først, siden hun kan tro at du skal være med henne hver dag.

 

Hvordan er hun etter at du er dratt? Sturer hun da, eller er da bare når du drar?

 

Om ikke det er noe galt kan du jo forklare henne at av og til må man gjøre ting man ikke har lyst til. Du har ikke lyst til å dra på jobb hver dag, men du må.

 

Har hun noen hun leker mye med i barnehagen? Kan hun invitere noen hjem, og så ses de i barnehagen dagen etter?

Skrevet

Tusen takk for svar:)

Nei det er ikke lett altså. Jeg går rundt med en klump i magen hele dagen.

De voksne på avdelingen sier at det stort sett går veldig bra i løpet av dagen, bortsett fra at hun har mageknip ofte (jeg hun sier det fordi hun tror at jeg dakommer og henter henen).

De sendte meg et bilde av henne nå, hvor hun tydelig har det kjempegøy på akebrettet.

 

Har ofte forklart enne det med at man ikke alltid kan gjøre det man helst vil, og det virker som om hun forstår det helt til vi kler på oss for å gå til barnehagen.

 

Jeg får håpe at dette er noe som forsvinner like fort som det kom og selvfølgelig at det ikke er noe som har skjedd som gjør at hun oppfører seg sånn hun gjør.

Skrevet

Sånn har vi ofte opplevd etter ferien også, fordi da har man gjerne kost seg masse sammen osv:)

 

Prøv å si til jenta di at du heller ikke er hjemme, og at det blir kjedelig å være alene hjemme. Det har brukt å hjulpet hos oss ihvertfall.

Skrevet

Leah er også sånn nå etter ferien, 3 1/2 år hun også. Jeg vet så godt hvordan du har det! Har også denne klumpen i magen fordi hun gråt så veldig da jeg gikk fra barnehagen hele forrige uke :( Denne uka har det gått greit ved levering, noen ekstra klemmer og så er det greit at jeg går, men om kvelden hjemme og når vi skal stå opp gråter hun og sier at hun ikke vil i barnehagen.

 

Jeg har også prøvd å spørre om det er noen som ikke er snille med henne, eller om det har skjedd noe osv..men hun sier at alle er snille, det er bare det at hun vil være hjemme med mamman sin (sier hun med såååår stemme). Nå jobbet både jeg og pappan nesten hele romjula, men hun hadde fri og var litt hos alle besteforeldrene og en dag med meg og en dag med pappan, og da koste hun seg veldig.

 

I forrige uke var det mange "nye" ansatte som var på tidligvakt og da ble hun også veldig sjenert..en av dagene hvor det ikke var en eneste "kjent" ansatt der måtte jeg bare sitte der til neste vakt startet dagen sin, da var det ei av de faste på avdelingen hennes som kom og leveringen gikk greit. Men jeg må jo være på jobb 8 om morgenen, så glad for at de har byttet vakter nå :P

 

Har ingen gode råd egentlig, ville bare si hvordan vi har hatt det og at det går litt bedre med leveringen nå. Jeg sier at jeg skjønner at hun vil være hjemme sammen med meg, men at jeg må på jobb og hun kan jo ikke være hjemme alene.

 

Håper det bedrer seg snart for både din jente og min :)

Skrevet

Vi har hatt det sånn i 5 mnd nå. Etter sommerferien ble alle flyttet til hoved barnehagen (separat fra der mini er, men samme bhg), bortsett fra min sønn og to andre på hans alder (som han aldri lekte med) Alle vennene hans forsvant, og inn kom det en haug med 1 åringer (gutten min var da 2,5) Etter sommerferie når ingen av vennene hans kom og han skjønte han måtte være der, så har det vært skriking i bilen til bhg, og eller kun skriking ved levering. Han vil ikke være der, har ingen han gleder seg til å treffe, bare en haug med småunger. Alle vennene hans stortrives i hovedbhg.

Ingen råd herfra, men vet absolutt hvordan du har det, jeg drar fra bhg med blødende hjerte hver dag. Han tilpasser seg jo hver dag, har det jo greit i bhg, og de ansatte sier han er blid og fornøyd, og det er han nok, men noe motivasjon til å dra i barnehagen har han ikke.

Så altså, ingen råd her, bare håper det går over for dere.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...